Ut i fra økt interesse og fokus rundt økologisk korn og baking vil mange kanskje bli overrasket over at bare om lag 1 % av norsk korn er økologisk dyrket. Velger vi økologisk mel kan man derfor si at det er 99 % sjanse for at det er importert mel. Og om du baker med norsk økologisk mel, så har du et virkelig eksklusivt produkt. Men det er i endring. Felleskjøpet, som er mottaker for norske kornbønder, søker nå flere økologiske produsenter som følge av at etterspørselen øker. Det samme gjør Gartnerhallen. Og Rema 1000 har nettopp kjøpt heløkologiske Kolonihagen og har annonsert at de skal bli best på økologisk mat i Norge.

Trenden er klar, om enn noe forsinket sammenlignet med lignende markeder i andre land: Etterspørsel etter økologisk øker. I 2015 økte omsetningen av økologiske mat- og drikkevarer med nesten 15 prosent. Det er i områdene rundt de største byene i Sør-Norge at det omsettes flest økologiske matvarer, med Oslo på topp med 22 % av den totale økologiske omsetningen i dagligvarehandelen. Og det er grønnsaker det selges mest av.

Vi mangler fortsatt økologiske alternativer i store volumprodukter. Innen fjørfe og svin er utvalget svært lavt, og i 2015 var det en reell nedgang i økologisk svineproduksjon på 2,1 % Ikke rart økologisk ribbe er utsolgt hvert år!

Årlig vekst og økt oppmerksomhet

Globalt forventes en sterk økning i det økologiske matmarkedet framover. Analytikere anslår en årlig vekstrate på 15 %, ifølge en rapport fra Bioforsk Økologisk i 2014. (I dag Norsøk, Norsk senter for økologisk landbruk.) I de fleste områder i verden øker det økologiske arealet. De siste årene har økologiske metoder fått en større politisk oppmerksomhet som et virkemiddel til å hjelpe fattige bønder til å få bedre og sikrere avlinger. Rapporter fra FAO og uttalelser fra kommisæren for menneskerettigheten «retten til mat» har konkludert med at agroøkologiske dyrkingsmetoder har potensiale til å bekjempe sult og fattigdom. Men i dag skjer økologisk sertifisering i utviklingsland først og fremst med tanke på eksport.

Flere norske økobønder

I Norge jobber nå landbruket sammen om Landbrukets Økoløft for å øke andel norskprodusert økologisk mat. Landbrukets Økoløft er et samarbeid mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Debio, DebioInfo, Økologiske foregangsfylker, Norsk Landbruksrådgiving og Oikos – Økologisk Norge.

Formålet med prosjektet er å bidra til økt produksjon av økologiske landbruksprodukter i Norge. Det er første gang landbruksorganisasjonene går sammen i et forpliktende og systematisk samarbeid på dette området. Det unike med prosjektet er det konkrete samarbeidet på tvers av organisasjoner og fagmiljøer. Alle partnerorganisasjoner står samlet bak alle budskap og aktiviteter i prosjektet i et felles løft.

Anne-Line Randal (til høyre) og Anja Eilertsen (til venstre) driver den økologisk matbutikken Reindyrka i Bergen.

Hvilket politisk mål skal Norge ha?

Konkret har regjeringen et mål om at 15 % av produksjon og forbruk av mat skal være økologisk innen år 2020. Målsettingen innebærer at 15 % av jordbruksarealet og 15 % av husdyrholdet på nasjonal basis skal være økologisk. 15 % av det totale norske forbruket, målt i omsetningsverdi, skal være økologisk. Forbruksmålet gjelder altså både norske og importerte varer. Det vektlegges at forbruksøkningen først og fremst skal være på norskproduserte varer.

Regjeringen begrunner målet om økologisk landbruksproduksjon med at driftsformen bidrar med kompetanse om agronomiske metoder som er positive for miljøet; bla. gjennom å redusere bruken av ikke fornybare ressurser og ved bruk av alternativer til kjemisk plantevern. Driftsformen bidrar også til å ivareta biologisk mangfold. Regjeringen mener at økologisk landbruk har en spydspissfunksjon som kan bidra til å fremme et mer miljøvennlig jordbruk generelt. I tillegg til å ivareta spydspissfunksjonen skal 15 %-målet bidra til å sikre forbrukerne et produktmangfold.

I høst skal regjeringen legge fram en ny landbruksmelding. Det er knyttet spenning til hvilke politiske mål som vil bli satt for økologisk landbruk.

Land vi kan sammenligne oss med:

EU har 5,6 % økologisk areal, Østerrike har 19,7 % økologisk areal og Sverige har 16,5 % økologisk areal. Den svenske regjeringen vedtok i 2006 et mål om at 25 % av maten i offentlig sektor skulle være økologisk innen 2010. I 2013 utgjør de økologiske innkjøpene i offentlig sektor 23 % av det totale matinnkjøpet. Sverige er derfor nær ved å nå det økologiske forbruksmålet.

Bildene til artikkelen er fra den økologiske matbutikken Reindyrka i Bergen.