Nr.
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Månedens kunde november

Fremja fremmer mål og drømmer

Jannike Østervold  / Fremja A/S

Fremja A/S har i løpet av to år bygget opp et tilbud av omsorgsboliger for psykisk utviklingshemmede i Osloområdet, inspirert av det sosialterapeutiske og helsepedagogiske arbeidet i Järna i Sverige. Da Fremja  i august 2017 fikk en rammeavtale med Oslo kommune, var det en stor begivenhet og betyr at de nå står på listen over godkjente omsorgsboligtilbud som brukerne i Oslo fritt kan velge mellom.

Joseph Lillo-Stenberg er daglig leder i Fremja AS, datterselskap av svenske Fremja AB. Han stiller villig opp til intervju når Pengevirke spør om vi kan få lov til å presentere Fremja som månedens kunde i november. Joseph har sammen med sosialterapeut Frode Wendelboe og sosialpedagog Erlend Hagen utviklet det første antroposofisk inspirerte heldøgns omsorgsboligtilbudet i Oslo.

Alle tre har gått på Steinerskolen som barn, og de har arbeidserfaring fra helsepedagogisk Rudolf Steinerskole, senere Ljabruskolen. Den antroposofiske impulsen er til stede som inspirasjon i arbeidet deres, men de er samtidig veldig bevisste på ikke å være dogmatiske. De velger å kalle beboerne for hovedpersonene sine og unngår ordet «brukere».

«Det gir våre ansatte en klar følelse av hva vi jobber med, begrepet hovedperson setter de menneskene vi jobber med i sentrum for virksomheten », sier Joseph.

Det startet i Sverige for 6-7 år siden, da Frode Wendelboe fikk spørsmål om han kunne hjelpe til med å lage et botilbud for en gutt som kommunen ikke hadde klart å finne et godt tilbud til. Det ble vellykket og ble starten på Främja AB, som etter hvert er blitt utvidet til rundt 70 heldøgns plasser i Sverige. Eller egentlig startet det kanskje allerede på Olsby, leirskolestedet til Kristensamfunnet, der de i ungdomsårene fikk øve seg på å ta ansvar innenfor trygge rammer, under veiledning av presten Sven-Åke Lorentsson.

Gjennom frivillig arbeid lærte de mye om hvordan de kunne tilrettelegge for at andre kunne få vokse og utfolde seg, uten å presse dem. Joseph sier det så fint: «Hvis du vil ha en plante til å vokse, kan du gjødsle og vanne den, rydde bort hindringer for solen – men du kan ikke dra den opp av jorden.» Erfaringene fra Olsby har sammen med arbeidet ved Ljabruskolen vært med på å gi et godt grunnlag for arbeidet i Fremja.

Det er en kjempeprosess å komme gjennom en offentlig anskaffelse, forteller Joseph.  «Vi skrev et par tilbud, men fikk beskjed om at vi ikke hadde kompetanse og var kvalifiserte nok.»

Men de ga seg ikke, og skjønte etter hvert hva som skulle til for å skrive et tilbud som møtte kravene. En dag ble lagt ut et anbud hvor det sto at foreldrene ønsket at dette barnet skulle få et tilbud med antroposofisk tilnærming, og det skulle være i Osloområdet. Forespørselen var som skreddersydd for Fremja.

«Vi tenkte at dette er vår sjanse – nå eller aldri», sier Joseph.

Det ble lagt ned mange arbeidstimer i å skrive et gjennomarbeidet tilbudsdokument, og etter noen forhandlingsrunder vant de anbudet.

Etter at det gikk veldig bra med den første, ble det lettere å få flere avtaler.  De leide det første huset, fikk 2 personer inn der – så kom det en sak til – og etter hvert fikk de mer kompetanse på å skrive tilbud, og virksomheten fortsatte å vokse. «Nå er vi 13 hovedpersoner i Norge, i Oslo, og ca. 25 ansatte», forteller Joseph.

Fleksibilitet og nytenkning

«Fremja kommer fra ordet ’fremme’ – og grunnvisjonen er at vi vil fremme individenes mål og drømmer. Fremja som metode og forretningside forsøker å svare på de forespørslene som kommer», sier Joseph.

Han forteller at da de startet i Göteborg, var det fordi det kom en hovedperson som ingen fikk til å fungere. Så spurte de hovedpersonen hva han var mest interessert i – det var TRIKK. I Stockholm var det ikke trikk, men det var det i Göteborg. Nå bor han i en leilighet i Göteborg, rett ved siden av trikken.

«Vi skreddersyr, vi våger å tenke nytt», sier Joseph og fortsetter: «Den tredje hovedpersonen vi fikk i Norge viste seg å være utrolig opptatt av Sverige, og da kunne vi la ham komme på besøk til Stockholm og Göteborg og møte folk der. For mange består verden kanskje bare av dagtilbudet, boligen og den aller nærmeste familie.  Vi ønsker å gjøre verdenen til hovedpersonene litt større.»

Fremja vil gjøre verdenen til hovedpersonene litt større og tar dem gjerne med på turer, både ut i naturen og på besøk til de andre boligene.

På spørsmål om de også har tilbud på dagtid, svarer Joseph: «De fleste går på skole og så senere på dagsenter. I all hovedsak er vi et forsterket hjem. Men vi har også en som ikke hadde noe dagtilbud, så da laget vi et. Vi hadde først tenkt å ha et lite drivhus og hønsehus for å produsere litt egg for salg, med en sosial og økologisk historie. Men denne gutten syntes det var mest interessant med kontorarbeid, så nå hjelper han til med å scanne inn kvitteringer til regnskapet vårt, sammen med en medarbeider. Han er kjempeflink. Han hadde andre drømmer og visjoner enn oss – og da kommer de først i rekken.»

Hverdagen i boligene

Joseph forteller om det sosiale fellesskapet, som er en del av den sosialterapeutiske arbeidsmetoden: «Vårt mål er alltid at de skal ha et tilbud om sosialt fellesskap, men at de skal kunne trekke seg tilbake hvis de ønsker det. Vi har søndagsmiddager i den ene boligen vår, vi er opptatt av ikke å presse noen inn i noe, men at de ønsker å delta selv. Og det fungerer veldig bra. Vi besøker hverandre mellom boligene. Man bor sammen, lever sammen, det er felles måltider der personalet og hovedpersonene spiser sammen og spiser samme mat. For meg er sosialterapi common sense.

Vi handler – hvis vi kan – alltid økologisk mat. Men hvis vi har en hovedpersonen som f.eks. vil ha laktosefri melk, så kjøper vi den, selv om den ikke er økologisk. Vi er opptatt av estetikk, prøver å unngå plastkopper og tallerkener, lar det heller bli knust en kopp i ny og ne. Vi føler oss som en del av det antroposofiske miljøet, særlig gjennom tilknytningen til Ljabruskolen, som var vårt startpunkt. Vi kommer ofte tilbake til spørsmålet om det er vi som gjør noe for hovedpersonene eller de som gjør noe for oss. De tilbyr oss jo å lære veldig mye om oss selv ved å jobbe med dem.»

Søker ny bolig og nye investorer

Fremja har planer om å åpne en ny bolig med 2-3 plasser og regner med at de må finne et passende hus i det vanlige boligmarkedet. For å kunne utvide trenger Fremja mer egenkapital, og de ser seg derfor om etter nye investorer, eller eventuelt langtidsleie av en passende eiendom.

Se mer på Fremja.no