Innledning

Hjalmar Hegge markerte seg som en original og frittenkende deltaker i samfunnsdebatten og kulturlivet gjennom flere tiår. Hegge påpekte at den ensidige fokuseringen på teknologi og markedsøkonomi var årsak til mange av de alvorlige samfunns- og miljøutfordringene i samtiden. Den ukritiske og ofte ureflekterte forbindelsen mellom markedsøkonomi og mekanistisk virkelighetsforståelse førte til uforutsette problemer. Hans radikale brudd med materialistiske tankemønstre ligger til grunn for et sterkt engasjementet for utvikling av en ny forståelse basert på et helhetssyn som inkluderte temaer som frihet, individualitet og menneskers forhold til hverandre og naturen.

Inspirert av Goethes forskningsmetode og Steiners samfunnsforståelse stiller han på den ene siden kritiske spørsmål til kommersialiseringen og egoismen i kapitalismen, og på den andre siden til materialismen og nedvurderingen av menneskets frihet i marxismen.

Erkjennelse og virkelighet

Hegge mente vitenskapens atomistiske og reduksjonistiske forutsetninger var modne for revisjon. Med det mente han tendensen til å ville forklare alt ved det han betegnet «reduserende tilbakeføring». Det vil blant annet si en overgang fra kvalitet til kvantitet, fra helhet til del, fra makro- til mikrofenomener og fra mentale til biologiske og fysiske fenomener. Med andre ord tendensen til å forklare organiske prosesser ved å vise til mekaniske årsak-virkningskjeder. I følge Hegge blir den indre kvalitative sammenhengen borte når livsprosesser reduseres til fysiske bevegelser i tid og rom. Inspirert av Goethe mente han at utvikling kan forklares som en manifestasjon av «form». Organismer er ifølge Hegge selvbevegede helhetlige enheter, med en iboende målrettethet som søker «selvrealisering».

Mennesket og naturen

Med utgangspunkt i at mennesket er avhengig av naturen for sin egen fysiske og psykiske eksistens påpekte Hegge at konflikten mellom menneske og natur innebærer en trussel mot fortsatt eksistens av liv på kloden, inklusive menneskene selv. For å forstå de utfordringene det moderne samfunnet står overfor er det viktig å ha historisk oversikt over endringer i naturforståelsen.

I mytisk tid ble mennesket fremstilt som en del av naturen og naturen som en del av mennesket. En slik «enhet av menneske og natur» skaper en holdning som garanterer mot rovdrift på naturressurser. I antikken blir naturen oppfattet som forbilde og ideal, det innebærer at «naturen bør følges». Aktivitet som griper inn i og forstyrrer balansen i økosystemene innebærer en krenkelse av naturens verdighet. Naturen representerte den perfekte orden, som menneskene ikke kunne gripe for mye inn i uten at det før eller senere ville medføre «straff». I middelalderen endret synet seg i retning av å oppfatte naturen som mørk og direkte ond. Men ifølge Augustin er ikke naturen ond i seg selv, «det er onde mennesker som gjør den ond». I senmiddelalderen førte en aristotelisk tolkning av religiøse skrifter til en endring der naturen ble forstått som en manifestasjon av Guds godhet.

Den mest dramatiske endringen skjer i opplysningstiden der naturen blir redusert til et objekt for menneskelig utnyttelse. I stedet for å gi naturen «verdighet» ble målet å erobre naturen. Kunnskap om naturen ble ansett som viktig for å utnytte stadig flere ressurser ut fra kortsiktige menneskelige interesser. Den teknologiske utviklingen førte til mange løsninger til beste for mennesker, men den førte også til en dramatisk forstyrrelse av den økologiske balansen i naturen. I følge Hegge ble konsekvensen en mekanistisk oppfatning av mennesket selv, noe som undergravet etiske og sosiale verdier. Sammenfallet mellom mekanistisk virkelighetsoppfatning og utviklingen av kapitalistisk økonomi representerer dermed en viktig del av forklaringen på dagens utfordringer knyttet til både natur og samfunn.

Frihet, individualitet og samfunn

Hegge presenterer og diskuterer et organisk helhetssyn, der naturen er manifestert liv og bevissthet, ikke bare et nettverk av mekaniske årsakskjeder. I denne sammenhengen viser Hegge til Frans av Assisi, som beskriver naturen som menneskets medskapning. Naturen forstås som en kontinuerlig prosess der livet manifesterer seg gjennom stadig mer komplekse mønstre. Kort sagt, livet streber etter mangfold.

Som kommuniserende er mennesket i første rekke et vi, som tenkende og erkjennende er det fundamentalt et jeg. Som tenkende og handlende er mennesket ikke bundet av lover gitt utenfra, den enkelte kan selv handle ut fra motiver som er individuelle. Hegge påpeker at fornuften er fri fordi den begrunner sin egen bestemmelse. Men fordi det enkelte mennesket forholder seg til andre mennesker, handler det også innenfor en sosial sammenheng. Han forklarer fremmedgjøringen i den moderne kulturen med at det unike ved det enkelte menneske ignoreres når mennesket oppfattes mekanistisk.

Et eksempel er markedsøkonomiens sammenblanding av frihet og egoisme. Prisen for utfoldelsen av egoismen er at individet mister friheten fordi det underkaster seg de ytre konkurranse- og markedsmekanismene. Konkurranseøkonomien fører til at medmennesker blir oppfattet som motparter, for ikke å si potensielle fiender. Stimuleringen av den menneskelige egoisme blir i økende grad knyttet sammen med målsetninger som «produktivitet» og «økonomisk vekst». I det konkurransebaserte forbrukersamfunnet hvor individene handler som egoister «vil all sosial orden påtvinges den enkelte utenfra, som nødtvungne lover og regler for å hindre egoismens verste utvekster». På denne måten skades mennesket både som individ og som samfunnsmedlem.

Mekaniseringen av verdensbildet (naturen) har som ytterste konsekvens en mekanisering av mennesket

Hegge 1978, s. 152

Frihet krever at det individuelle på det økonomiske området stilles til rådighet for felles behovsdekning. Det vil si at insentivet i økonomien bør være fellesskapets beste. I denne sammenhengen viser Hegge til Kropotkins altruistiske prinsipp om gjensidig hjelp. Dersom gjensidig hjelp blir lagt til grunn for økonomisk virksomhet, blir likeverdighet i fordelingen av økonomiske goder og ressurser et sentralt prinsipp.

Endring

Hegge utdyper kontrasten mellom behovet for å utfolde seg sosialt gjennom samarbeide og gjensidighet og en økonomi der enhver «sitter på sin egen tue og bare arbeider for seg selv og sin egen gruppe». For å finne løsninger på utfordringene viser han til Rudolf Steiners «tregrening», der samfunnet beskrives som et samspill mellom kulturell frihet, politisk likhet, og en økonomi basert på samarbeid (brorskap). I en livskraftig økonomi fungerer de tre prinsippene både selvstendig og i intimt samspill med hverandre.

Det individuelle, åndslivets område:
Friheten som prinsipp for arbeidet som utfoldelse av innsikt og evner

Det økonomiske livs område:
Brorskapet som prinsipp for arbeidet hva gjelder dets motivasjon og retning

Det rettslige-politiske område:
Likheten som prinsipp for arbeidet i fordelingen av dets produkter

For å implementere de nødvendige forandringene kreves det endring på flere nivåer. Ifølge Hegge er det en selvmotsigelse å hevde etisk ansvarlighet uten å ville erstatte de selviske samfunnsinstitusjonene, det egoistiske profitt- og konkurransesystemet med institusjoner som tjener fellesskapets beste. Det vil på den ene siden si at samfunns­endringer ikke kan gjennomføres uten et humanistisk utgangspunkt og på den andre siden vil humanismen være lite verd dersom den ikke også intenderer fundamentale samfunnsendringer. Det betyr blant annet at det må etableres løsninger på samfunnsnivå som gir plass for menneskelig individualitet og behov for sosial utfoldelse. Hegge påpeker at «Viljen til samfunnsendring er simpelthen en integrert del av den indre forvandling». Det innebærer blant annet at økonomiseringen av alle delene i samfunnet bare kan overvinnes ved å gjøre prinsippet om samarbeid (broderskap) eller gjensidig hjelp til det grunnleggende prinsipp i økonomien. Forutsetningen er at den enkeltes individualitet anerkjennes.