Innledning

Naturen er et selvregulerende system med en iboende evne til å håndtere endringer. Men dersom forstyrrelsene blir for store, bryter økosystemene sammen. Rockström viser hvordan konflikten mellom det moderne samfunnet og naturen er i ferd med å undergrave de økologiske systemene som er grunnlaget for alt liv. Med utgangspunkt i en forståelse av at alt henger sammen i den fysiske virkeligheten hevder han at utfordringene må forstås gjennom interdisiplinær forskning. Problemene vi står overfor kan bare løses gjennom samarbeid på tvers av faglige grenser. Det innebærer at vi ikke lengre kan begrense oss til å snakke om miljøproblemer, det vi står overfor er utviklingsproblemer. Han hevder at behovet for tverrfaglig vitenskap kommer som en naturlig konsekvens av møte med komplekse praktiske utfordringer.

Økonomifaget er for snevert til å fange opp de komplekse utfordringene vi står overfor. Rockström slår for eksempel fast at et økonomisk system som forutsetter fortsatt vekst, ikke er bærekraftig. For å løse utfordringene kreves det grunnleggende endringer i det økonomiske system, små justeringer er ikke tilstrekkelig. For å finne løsninger er det helt nødvendig å stille kritiske spørsmål ved de verdiene og prinsippene som ligger til grunn for det moderne forbrukersamfunnet.

Everybody talks about increasing growth, but rarely asks how long this growth is possible
Johan Rockström

Før det går opp for oss at økonomiens virkelighetsoppfatning er naturstridig tror han ikke det er mulig å introdusere en økonomisk modell basert på harmonisk samspill mellom menneske og natur. Økt kunnskap om kompleksiteten i økosystemene vil føre til en erkjennelse av at det er nødvendig å revidere mål, prinsipper og verdier for økonomisk virksomhet. I boken Bank­rupting Nature – Denying our planetary boundaries skisserer Rockström tre steg for å håndtere utfordringene:

• Utvikle en felles forståelse av utfordringene vi står overfor
• Utvikle en velformulert visjon om fremtidssamfunnet
• Utvikle en plan for hvordan forandringene skal gjennomføres i praksis

Felles forståelse av utfordringene

For å finne ut hvordan økonomisk aktivitet kan integreres i økologiske prosesser er det nødvendig å forstå jordens struktur og funksjon som et integrert helhetlig økosystem. Økonomien vokser ikke i vakuum. Den vokser ved å konsumere stadig mer fornybare og ikke-fornybare ressurser samtidig som det genereres økende mengder avfall. Dermed spiser økonomien seg stadig lengre inn i naturen, hvor den destabiliserer mange fundamentale økosystemer, som i neste omgang reduserer artsmangfold og fører til endringer i klima på hele planeten.

I følge Rockström preges dagens dominerende økonomi av minst seks svakheter:

• Den tar ikke tilstrekkelig hensyn til klima, miljø og ressurser
• Den er uholdbar sett ut fra et rettferdighetsperspektiv
• Den er ustabil
• Den skaper ikke et tilstrekkelig antall (meningsfulle) arbeidsplasser
• Den under-presterer i levering av offentlige tjenester
• Den bidrar ikke til økt trivsel

Generelt er økonomifaget lite opptatt av å utvikle forståelse for den grunnleggende betydningen økosystemene spiller for et velfungerende samfunn. Bærekraftig økonomi må ikke bare ta hensyn til naturens tålegrenser, individuelle og samfunnsmessige verdier er også viktige. I tillegg til å overvåke miljøpåvirkninger, som utslipp av klimagasser og tap av biologisk mangfold, foreslår han at oppmerksomheten i større grad rettes mot rettferdig fordeling av ressurser og forbedret velferd og livskvalitet i et langsiktig globalt perspektiv. Rockström har engasjert seg i arbeidet med å utvikle ny kunnskap blant annet gjennom forskningsprogrammet Earth System Science (ESS). Gjennom ESS er det utviklet begreper og rammeverk som står sentralt i diskusjonen om grunnleggende endringer.

Visjon om fremtidssamfunnet

Rockström hevder at behovet for reform i økonomien er stort, enten vi beskriver problemene som markedssvikt eller mer generelt som utilstrekkelighet i økonomiske teorier og modeller. Økonomer er ofte motstandere av at rike land bør begrense sin materielle vekst for å gi rom for en stigende levestandard i fattige land, i stedet argumenterer de for at vekst i rike land er avgjørende for å hjelpe utviklingsland med å heve levestandarden gjennom økt internasjonal handel. Problemet i dag er at mindre enn 1 prosent av den globale økonomiske veksten bidrar til å heve levestandarden blant de fattigste.

Det er et stort potensial for miljøforbedringer i landbruk. Matproduksjon krever stadig mer plass, er storforbruker av ferskvann og bidrar til kjemisk forurensning. I følge Rockström vil en omlegging av produksjonsmetoder og distribusjonssystemer i økologisk ansvarlig retning gi grunnlag for store miljøgevinster. Bønder produserer ikke bare mat og energi, når landbruket fungerer bra, genererer det en rekke økosystemtjenester; for eksempel forvaltning av kulturlandskap, bevaring av biotoper og rensing av ferskvann av god kvalitet for nedstrøms brukere. I tillegg bidrar landbruket til å lagre karbon og næringsstoffer i jorda. For å møte ulike behov i en tid preget av raskt skiftende globale og lokale betingelser bør nye produkter, dyrkingsmetoder og distribusjonsformer forankres i lokal erfaringsbasert kunnskap. Målet er å utvikle et landbruk som stimulerer livsprosesser i natur og samfunn.

Forandring i praksis

I dag er det stadig flere som innser manglene ved å bruke BNP (brutto nasjonalprodukt) som mål på et lands velstand. Selv om BNP sier noe om økonomisk aktivitet, sier det lite om utviklingen av menneskelig velferd og livskvalitet. Rockström argumenterer for at et bedre alternativ er å måle velferdsmål langs flere dimensjoner; god tilgang til meningsfulle arbeidsmuligheter, gode helsetjenester, gode muligheter for utdanning, rettferdig inntektsfordeling, økologi i balanse og et stabilt klima. En slik endring vil ha stor innvirkning på næringslivets prioriteringer. Forretningsmodeller som sikter mot å maksimere omsetningen av nye produkter bør endres i en retning der målet i stedet er å tilby produkter som har lengre varighet, er enkle å gjenbruke, oppgradere, reparere og resirkulere.

If your system is wrong, increasing efficiency is not the solution
Johan Rockström

For å sikre bærekraftig utvikling er politikerne tvunget til å handle på kort og lang sikt samtidig. På kort sikt er det viktig å sette i verk umiddelbare tiltak for å bryte med negative trender gjennom avkarbonisering av den globale økonomien, forbedring av biosfærens evne til å absorbere karbon, teknologiske innovasjoner, nye sirkulære verdikjeder og endrede sosiale verdier.

På lang sikt er det nødvendig å utvikle nye prinsipper og verdier for hvordan samfunn og økonomi skal organiseres. Rockström påpeker at hvis vi ikke bruker ressurser mer effektivt og fordeler dem rettferdig, vil resultatet være en rekke negative sosiale og økologiske konsekvenser.

I boken Big World Small Planet gir Rockström en oppskrift på hva som kreves for å skape de nødvendige endringene:

1. Åpne øynene og bli bevisst miljøtruslene
2. Innse at krisen er global og dramatisk
3. Forstå at alt henger sammen
4. Forvent det uventede
5. Respekter planetens grenser
6. Oppnå en global endring i bevissthet
7. Bevar det som står igjen av vill natur
8. Tro at vi kan snu utviklingen
9. Stimuler teknologisk innovasjon
10. Ta det viktigste først

Avslutning

Gitt alvoret i den økologiske krisen mener Rockström at det bør være prioritet nummer én for alle å finne løsninger, men slik er det ikke i dag. Han stiller spørsmål ved hvor alvorlig miljø- og klimakrisene må bli før konvensjonelle økonomer blir tvunget til å revurdere etablerte teorier og modeller? Det som trengs er intet mindre enn en revolusjon, både i holdninger og i sosial og økonomisk organisering. Han mener mangelen på vilje til grunnleggende systemendring blant konvensjonelle økonomer skyldes overdrevet teknologioptimisme kombinert med sviktende forståelse av hvordan naturen fungerer, og for naturens grunnleggende betydning for alle former for økonomisk aktivitet. Konklusjonen er at en overgang til et bærekraftig og rettferdig økonomisk system vil vise seg vanskelig på grunn av sterke motkrefter.