Workshopen til Johanna Macy om The Great Turning i San Fransisco var mitt første møte med en alternativ økonomi. Hun formidlet verktøy vi kunne bruke både personlig og som gruppeledere. Et mål var å bidra til å snu den destruktive utviklingen i verden. For å verdsette kurset skulle jeg ikke være mest opptatt av pengene, men i stedet sette pris på det de hadde skapt, fornemme hvordan det påvirket livskvaliteten og gleden min og la meg berøre til å handle ut fra den inspirasjonen jeg fikk.

God nok

Wow! Dette var veldig vakkert, og samtidig utfordret det meg. Inni meg streifet en nesten umerkbar følelse av skam over å ikke vise glede over deres skaperverk. Jeg ble konfrontert med at jeg av og til ga penger fordi jeg bar på et dårlig selvbilde. Jeg ga penger i stedet for å sette pris på andres skaperkraft. Det var vanskelig å løsrive seg fra denne forventningen om alltid å måtte gi noe tilbake og ikke bare ha lov til å ta imot og glede meg. Det var vanskelig å ta gaven helt inn, kjenne at brystet ble varmt og la det berøre min egen lyst til å skape glede og godhet. Jeg så hvordan min manglende selvfølelse gjorde det vanskelig å ta imot og glede seg over andre og å glede meg over og gi av meg selv.

En grunnleggende tro må være at det er nok å gi det man kan og spørre om det man trenger. En viktig leveregel må være å anerkjenne hverandre uten å kritisere. Vi må sette vår lit til at mennesket innerst inne er godt og vet hvordan vi skal leve i harmoni med hverandre og den ikke-menneskelige delen av naturen. Ikke all religion og vitenskap støtter troen på det gode i mennesket, men vi kan likevel spørre hvordan vi skal fremme denne kvaliteten og hvordan vi skal leve den i hverdagen.

Tre fornøyde deltakere på Joanna Macy’s workshop – Live til venstre.

Nærvær gir menneskelig skaperkraft

Jeg har snakket med mange om julegaver. De øker omsetningen og gir økonomisk vekst. Av og til tenker jeg at nei, den gaven er for billig – jeg må kjøpe noe som er litt dyrere. De beste gavene jeg gir er likevel de der jeg venter til jeg kjenner en indre glede til å gi noe spesielt. Da føler jeg et større nærvær til den andre og til meg selv. Pengeverdien har ingenting å si for denne verdien og dette nærværet. Dette nærværet er det som gir livskraft, og uten det synker både produktivitet, helse, evne til å føle kjærlighet og glede i hverdagen.

Den virkelige ressursen ligger i oss mennesker, ikke i pengene. Hvordan skal vi være mot oss selv og hverandre og naturen slik at vi bringer frem det beste i hverandre og kan skape noe mer ved å dele? Et viktig grunnprinsipp er at å gi og ta imot ikke kan atskilles, og at ved å anerkjenne det skaper fellesskapet noe større. Alle mennesker har en verdi som ikke kan sammenliknes, og deres viktige bidrag til samfunnet genereres innenfra. Et viktig prinsipp er å sette individets verdiskaping i sentrum og bidra til at denne går videre foredlet i andre mennesker.

En viktig leveregel må være å anerkjenne hverandre uten å kritisere. Vi må sette vår lit til at mennesket innerst inne er godt og vet hvordan vi skal leve i harmoni med hverandre og den ikke-menneskelige delen av naturen.

Når jeg bestiller en lunsj på den lokale kafeen, kjenner jeg på gleden i kroppen over at servitøren bruker av sin tid og sitt nærvær for å servere meg. Jeg tar til meg at glasset er fra stein i naturen, melken fra kyr, og jeg kjenner etter hvor i kroppen jeg kjenner glede over at jeg blir gitt alt dette. Det er ikke alltid lett, men når jeg virkelig tar i mot, føler jeg hvordan min egen selvfølelse og selvkjærlighet vokser. Uten selvkjærlighet er det vanskelig å skape og gi av seg selv eller å ta imot. Å glede seg over naturens livskraft er med på å generere min egen skaperkraft og opplevelsen av å være medskaper i et enda større fellesskap.

Dette mener jeg er et veldig viktig og undervurdert miljøverntiltak og kan bidra til et nødvendig skifte til en naturnær kultur. Jeg jobber med naturveiledning i Statens naturoppsyn, og jeg ser hvordan et ubalansert fokus på kunnskapsformidling kommer til kort. Det må balanseres med nærvær, nytelse og takknemlighet. Dette er tanker som lever i meg etter workshopen, men jeg har også fått med meg mange nye spørsmål. Hva slags økonomi kan bidra til et samfunn med likeverd, trygghet og nærvær? I hvilken grad bidrar den klassiske pengeøkonomien til å opprettholde janteloven, klasseskille, en atskillelse fra natur og hindre fri flyt av skaperkraft der vi gir fra hjertet og gleder oss over andres produktivitet? Hvordan kan vi utvikle vår økonomi slik at den skaper et tryggere og mer bærekraftig samfunn der vi henter styrke fra fellesskapet (herunder den ikke-menneskelige naturen)? Er løsningen å gi større fokus til takknemlighet og følelsen av å gi og ta imot? Vil misunnelse, usunn konkurranse og mindreverdighetskomplekser da få mindre fotfeste? Vil det øke skaperkraften som hver enkelt besitter på sin unike og personlige måte og gi et rikere samfunn?