Nr. 2015/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

By Niccolò Caranti - Own work, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=21686319 Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar

Johan Galtung

Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Handelshøgskolen i Bodø / By Niccolò Caranti - Own work, CC BY-SA 3.0

Johan Galtung har gitt betydelige vitenskapelige bidrag innenfor fredsforskning. I tillegg har han skrevet innflytelsesrike artikler og bøker innenfor flere andre fagområder. I følge Galtung forutsetter utvikling av en fredsskapende økonomi strukturelle endringer, det er med andre ord ikke tilstrekkelig å dempe de negative symptomene innenfor rammene av dagens økonomiske system.

Galtung er kjent for sin velutviklede formuleringsevne og mot til å krysse faglige grenser. Han er også kjent for sine mange utradisjonelle standpunkter og til dels utopiske løsningsforslag. Evnen til å overskride faglige grenser kommer tydelig frem i hans bidrag innenfor fredsøkonomi.

Forordet i boken Peace Economics – From a Killing to a Living Economy innledes med følgende erkjennelse; „When a nature so generous as ours, and a humankind working so hard, share a world with so much environmental degradation, insults to human needs, inequity, inequality, and economic crises, then something basic must be wrong“ (Galtung 2012, s. 7). Galtung poengterer at det ikke bare er økonomisk praksis som bør kritiseres, han sporer årsakene til problemene tilbake til økonomiens grunnleggende teorier og modeller.

Syv utviklingstrekk

Galtung nevner syv utviklingstrekk som ligger til grunn for de alvorlige utfordringene økonomien og samfunnet står overfor. Økonomisme, (alle verdier regnes om i penger), Globalisering (tap av oversikt), Masseproduksjon (lokale småprodusenter blir erstattet av sentraliserte masseprodusenter), Privatisering (helhetlige fellesløsninger smuldrer opp), Aksjeeiere (overskuddet sildrer oppover til eierne), Produktivitet (økt produktivitet reduserer antall arbeidsplasser).

Den økende økonomiseringen av samfunnet er forankret i en (taus) aksept av noen viktige forutsetninger innenfor moderne markedsøkonomi. For det første at markedsmekanismen (markedets usynlige hånd) sørger for at egosentrisk nytte transformeres til fellesnytte. For det andre at det ikke finnes noen øvre grense for økonomisk vekst. Når en ressurs er brukt opp, sørger markedet for at andre ressurser overtar. For det tredje at det er mulig å beregne med matematisk sikkerhet hvilke handlingsalternativer som gir de beste løsningene. Konklusjonen blir dermed enkel; vi lever i den best mulige verden, dersom markedskreftene får styre.

Det viser seg imidlertid at innføringen av virkelighetsfjerne, abstraherte økonomiske begreper, teorier og modeller på stadig nye områder (helsevesen, undervisning, kulturliv) fører til økende fremmedgjøring. Det gjelder for eksempel følgende forhold;

  • Naturen er redusert til en økonomisk ressurs
  • Menneskene er redusert til produsenter og forbrukere
  • Samfunnet er redusert til et marked for omsetning av produkter
  • Verden er redusert til et globalt marked
  • Tidshorisonten er redusert både bakover og fremover.
  • Kulturen er redusert til salgbare produkter

Resultatet av fremmedgjøringen er at økonomien er i en konflikttilstand med både samfunn og miljø.

Tre strukturelle endringer

I følge Galtung legges grunnlaget for en fredsfremmende økonomi gjennom strukturelle endringer. Han nevner blant annet at kravet om vekst må bort, det må innføres prinsipper for rettferdig handel, og det må skapes balanse mellom finans- og realøkonomi.

For det første; målsetningen om eksponentiell økonomisk vekst er årsak til både økologiske og sosiale kriser. Overforbruk av ressurser og økende avfallsmengder har resultert i at mange økosystemer står i fare for å bukke under. Ensidig satsning på økonomisk vekst har i tillegg ført til at luksusbehov i den rike del av verden er blitt prioritert foran grunnleggende behov hos den fattige majoriteten. Vekstøkonomien må derfor erstattes av en økonomi som prioriterer menneskelig utvikling og livskvalitet. Konkret innebærer det at vi forlater målsetningen om vekst i BNP og i stedet fokuserer på tiltak som bidrar til utvikling av HDI (Human Development Index). Det overordnede målet er å tilfredsstille behovene for vann, mat, klær, bolig og andre nødvendighetsvarer hos alle mennesker.

For det andre; økende ulikhet mellom fattige og rike (globalt og nasjonalt) fører til alvorlige interessekonflikter. For å håndtere problemene er det nødvendig å foreta dyptgripende strukturelle endringer som sikrer rettferdige betingelser for varebytte. Slik det er nå er det noen som får altfor mye og enda flere som får altfor lite. Markedskreftene forsterker avstanden mellom fattig og rik ved at profittmaksimering blir prioritert fremfor tilfredsstillelse av grunnleggende behov hos mennesker som mangler kjøpekraft.

For det tredje; resultatet av at finansøkonomien lever sitt eget liv, uavhengig av de realøkonomiske forutsetningene, er at økonomien har mistet kontakten med den fysiske og sosiale virkeligheten. Dagens globaliserte finansøkonomi representerer en form for ‘Kasinokapitalisme’. Kasinokapitalisme er, i følge Galtung, mye verre enn det som skjer på et vanlig kasino fordi gamblerne setter andres penger på spill. Det vil si at de putter gevinsten i egen lomme mens tapene blir overført til andre.

Egenskaper ved fredsøkonomi

Galtung bruker ‘Living Economy’ som betegnelse på fredsskapende økonomi. En levende økonomi er karakterisert av strukturer som fremmer lokal selvberging gjennom lokal produksjon og lokalt forbruk. Det vil si at mye av det som produseres går til lokalt forbruk samtidig som det som forbrukes er produsert lokalt. Som eksempel nevner han at maten i økende grad bør tilberedes fra bunnen, basert på lokale råvarer. Som virkemiddel for å fremme økt produksjon og forbruk av lokale varer og tjenester åpner Galtung for bruk av lokal valuta og bytte av tidskuponger.

Den levende økonomien bygger på fem grunnprinsipper;

  • Produksjon for behov, ikke for grådighet (Quality of life)
  • Kretsløpsbaserte verdikjeder (Eco-sykluser)
  • Produksjon skal erstatte det som forbrukes (Steady-state-economy)
  • Stimulere utvikling av lokale markeder (Slow food)
  • Ingen bedrifter/organisasjoner må bli for store (Human scale)

Vi kan dermed si at fredsskapende økonomi er forankret i partnerskap med naturen. Det vil si at økonomiske mål og virkemidler må koordineres med miljømessige rammebetingelser og sosiale og kulturelle mål og verdier. Altruistiske verdier er viktigere enn egosentrisk nyttemaksimering. Samarbeidende nettverk som knytter aktørene på markedet sammen bidrar til å finne felles løsninger til beste for alle involverte. Økonomien er desentralisert slik at lokalsamfunn blir sentrum for planlegging. For å motvirke økonomisme må åndelige behov få en større plass i samfunnsutviklingen.

Konklusjon

Den viktigste forutsetningen for fredsøkonomi er at alle mennesker får tilfredsstilt sine grunnleggende behov. For å klare det må store deler av økonomien desentraliseres slik at lokalsamfunn, regioner og nasjoner i størst mulig grad blir selvforsynt med matvarer. Nærhet mellom produksjon og forbruk øker ansvarligheten hos produsenter og betalingsviljen hos kundene. Når sammenhengen mellom produksjonsmetoder og miljøkonsekvenser blir tydeligere, vil også ansvarligheten hos aktørene øke.

Biografi

Johan Galtung er født i Oslo i 1930. Han studerte matematikk (cand.real.) og sosiologi (mag.art.) ved Universitetet i Oslo. I 1959 grunnla han institutt for fredsforskning (PRIO) og etablerte Journal of Peace Research (1964). I 1969 ble han utnevnt til verdens første professor i fredsforskning. Galtung er tildelt en rekke priser for sitt vitenskapelige arbeid, blant andre Right Livelihood Award (1987). Han ble utnevnt til Distinguished Professor of peace ved University of Hawaii i 1993. I dag er Galtung bosatt i Kuala Lumpur i Malaysia hvor han er direktør for det internasjonale Transcend-nettverket for fred og utvikling. Galtung har publisert vitenskapelige artikler og bøker innenfor – og på tvers av – en rekke fagområder, blant andre, økonomi, historie, antropologi og teologi. I tillegg til å være en aktiv og respektert forsker er han en engasjert deltaker i samfunnsdebatten.

„Vi har den økonomien og de økonomene vi fortjener gitt våre sosiale og globale strukturer, vår kultur, og vår historie.“

-Johan Galtung