Nr. 2019/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Julie A. Nelson
Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar

Julie A. Nelson

Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Nord universitet

I sin søken etter årsaker bak samfunnsproblemer, belyser Julie A. Nelson feministisk økonomi i kontrast til neoklassiske.

Innledning:

Julie Nelson konstaterer at de fleste er klar over at det fortsatt forekommer kjønnsforskjeller når det gjelder arbeidsoppgaver, lønnsforhold og fordelingen mellom lønnet og ulønnet arbeid. Som regel blir maskuline egenskaper tillagt høyere sosial og økonomisk verdi enn feminine. Nelson skiller mellom biologiske og sosiale kjønnsforskjeller. Det er viktig å skille mellom atferd som skyldes biologiske forskjeller og atferd som kan forklares ut fra sosiale eller kulturelle normer og verdier. Selv om hun aksepterer at det finnes biologiske og sosiale kjønnsforskjeller, mener hun at det ene kjønnet ikke kan favoriseres foran det andre.

Endringer i holdninger til sosiale roller hos menn og kvinner er en del av forklaringen på at feministisk økonomi ble utviklet på begynnelsen av 1990-tallet. Den etablerte økonomien var sterkt preget av maskuline verdier som egeninteresse, konkurranse, autonomi og makt. Julie Nelson påpekte at feminine verdier som altruisme, samarbeid, relasjoner og følelser var nærmest fraværende. Nelson retter kritiske spørsmål til at grådighet og instrumentelle verdier utgjør de grunnleggende forutsetningene innenfor neoliberal økonomi samtidig som metoder og begreper som forbindes med feminine verdier blir totalt neglisjert. Hun finner det ikke overraskende at den mektige eliten støtter det systemet som gir den muligheten til å opprettholde og styrke sin egen makt.

Kritikk av neoklassisk økonomi

Julie Nelson tar utgangspunktet i at økonomi er et sosialt produkt som er utviklet innenfor en vitenskapelig kultur der kvinner har vært underrepresentert. I boken Economics for Humans formulerer hun en ny økonomi, som distanserer seg fra både neoliberalistisk markedsøkonomi og marxistisk inspirert økonomi.

Hun er kritisk til neoklassisk økonomi fordi den har liten eller ingen relevans som forklaring på hvordan økonomiske aktører opptrer i virkeligheten. Nelson hevder at neoklassisk økonomi bygger på en mekanistisk ide, som blant annet innebærer at markedet dikteres av “naturens lover”. En slik forestilling er ikke bare falsk, den er også til skade for menneskers velferdsbehov.

Men’s experiences are considered «plain vanilla”, while women’s experiences, when different, are framed as anomalies to be explained

Julie A. Nelson

Den mekanistiske grunnholdningen i neoklassisk økonomi er så befestet at den blir tatt for gitt. Konsekvensen av å betrakte lønninger som bestemt av markedsmekanismen, eller priser som bestemt av forholdet mellom tilbud og etterspørsel, blir at spørsmål knyttet til kjønnsforskjeller er uaktuelle. Aktørene på markedet er knyttet sammen gjennom markedsmekanismene der all kommunikasjon skjer gjennom prisen. En slik robotisert nytte-maksimerer har ingen relasjoner til mennesker, dyr og natur.

Å produsere varer uten å tenke på moralske implikasjoner fører til markedsføring av skadelige produkter. Å skape jobber uten å respektere de ansattes verdighet kan lett føre til umenneskelige arbeidsforhold. Å produsere eller konsumere produkter uten å ta hensyn til økologiske effekter utsetter jordens økosystemer for store påkjenninger. Dersom arbeidsplasser og varer blir produsert under forutsetningen om at det frie markedet løser problemene, kan det oppstå stor skade. Hun er med andre ord kritisk til økonomi som et mekanisk system der det eneste målet er å maksimere profitt regulert gjennom markedslogikk og konkurransekrefter.

Som eksempel på problemene med neoklassisk økonomi viser Julie Nelson til det som skjedde i Russland etter kommunismens fall. I stedet for at frie markeder blomstret når statens kontroll over økonomien ble fjernet og kapitalismens “naturkrefter” og “økonomiske lover” ble sluppet løs, blomstret kaos, korrupsjon og svindel. Med andre ord en økonomi som har mer til felles med organisert kriminalitet enn med organiserte markeder.

Julie Nelson kritiserer marxistisk økonomi for å overvurdere statens evne og vilje til å treffe valg som tjener samfunnet. Hun viser til at korrupsjon og mektige lobbyister kan påvirke myndighetenes mulighet til å arbeide for det felles beste.

Verdier

Under påvirkning av nyklassisk økonomi er vi blitt vant til å skille økonomi og etikk fra hverandre. For å endre økonomiens verdisystem er det nødvendig å bli bevisst det verdisystemet som preger dagens økonomi. De fleste tenker ikke over hvilke verdier som blir prioritert fordi de er lært opp innenfor et system som etterhvert blir tatt for gitt. Nelson argumenterer for at det å bry seg om andre (mennesker og dyr) er en egenskap som gjelder i alle situasjoner. En økonomi som neglisjerer omsorg fører til grådighet, robotisert arbeid og økologisk destruksjon. Et slikt kaldt og hjerteløst system opererer utenfor menneskelig kontroll. Neoliberalistisk og venstreorientert økonomi deler Adam Smiths ide om at økonomien er å betrakte som en maskin. Nelson argumenterer i stedet for en levende økonomi, som krever omtanke og omsorg.

Målsetningen om å gjøre økonomien «objektiv» og «verdifri» har ifølge Nelson ført til at økonomer ser bort fra kriterier som er «subjektive», i frykt for å miste vitenskapelig status. Denne holdningen har blant annet ført til virkelighetsfjerne teorier og modeller. Ensidig vektlegging av reduksjonistisk logikk uten referanse til den praktiske virkeligheten fører til løsninger tømt for meningsinnhold. Kvalitative metoder bidrar til å gi løsningene en praktisk forankring, som sikrer at grunnleggende kulturelle verdier blir ivaretatt. Konsekvensen av endring i verdigrunnlaget for økonomisk teori og praksis er at rettferdighet blir trukket inn i fastsettelsen av lønninger, og tilsvarende at priser på varer og tjenester tar hensyn til andre verdier enn markedsmekanismer. Julie Nelson påpeker at fraværet av sosiale og emosjonelle dimensjoner vedrørende menneskelig adferd er en begrensning i den dominerende økonomien.

Relasjoner

Et problem er knyttet til at kvinneyrker blir betalt dårligere enn yrker der menn er i overtall. Forklaringen er at lønningene er fastsatt innenfor et system basert på maskuline verdier, dette medfører blant annet at kvinners kompetanse blir undervurdert i forhold til menns kompetanse. Julie Nelson mener at alle aktiviteter som bidrar til å gjøre livet bedre for mennesker bør verdsettes, selv om de ikke kan måles i markedspriser. Som eksempel hevder hun at abstrakte og formaliserte analyser blir vurdert som bedre enn konkret og detaljert empirisk arbeid.

The Market, conceived of as an abstract realm of frictionless exchange, exists only in our minds. Actual markets are socially embedded

Julie A. Nelson

Fordi økonomien er en integrert del i samfunnet bør andre verdier enn profittmaksimering være sentrale. Ikke alle aktiviteter innenfor økonomisk sektor er motivert av penger, mulighetene for utvikling av individuelt og kollektivt potensial har også betydning. Hun mener at økonomisk uansvarlighet og misbruk av økonomisk makt skyldes markedsøkonomiens inntrengning på stadig flere områder. For å skape en livskraftig økonomi i et blomstrende samfunn må økonomiens mekanistiske grunnholdning erstattes med en omsorgsfull holdning til mennesker, samfunn og natur. Konsekvensen er at individer arbeider sammen som en helhet for å nå felles mål, eller som Nelson formulerer det «individuals-in-relation».

En ny økonomi

Markedet forstått som arena for friksjonsløst bytte er en abstraksjon som kun finnes i teorien, i praksis er alle markeder integrert i samfunnet. Økonomi er en sosial organisasjon med de muligheter og trusler det innebærer. For å utvikle en økonomi som legger mer vekt på feminine verdier er det derfor nødvendig å utvikle kulturen. Hun ønsker ikke å erstatte maskuline verdier med feminine, isteden utviklet hun en balansert økonomi der ulike verdier eksisterer sammen. For å kunne utvikle en balansert og livskraftig økonomi ligger løsningen i komplementaritet mellom maskuline løsninger, som ofte er rigide, mens feminine er mer fleksible. Maskuline verdier, som objektivitet, må suppleres med subjektivitet, rasjonalitet må knyttes sammen med følelser, abstraksjon må ses i sammenheng med praktisk erfaring, og konkurranser må ses i sammenheng med samarbeid. Dersom maskuline verdier blir erstattet med feminine, kan vi risikere å bytte ett sett med problemer med et annet. Hun kommer frem til en original konklusjon der hun begrunner at målet ikke er å utvikle en ny økonomisk modell, men ha ulike modeller som passer inn i ulike situasjoner og sammenhenger.

Julie Nelson stiller to spørsmål som vi oppfordres til å arbeide videre med: «Hva er de viktigste årsakene til problemer i dagens samfunn?» Og «Hvordan kan vi samarbeide for å finne gode løsninger?»