Kenneth Ewart Boulding
Av Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Handelshøgskolen i Bodø
Publisert: 07/10/2009
Kenneth Boulding lanserte begrepene cowboy- og spaceship økonomi. Han argumenterte for at økonomi må inkludere kunnskap fra en rekke fagområder for å oppdage og forstå det dynamiske samspillet mellom økonomi, natur og samfunn.
Humanistiske verdier utvikles innenfor desentraliserte, samarbeidende nettverk. Gigantiske organisasjoner basert på hierarkiske maktstrukturer fokuserer ensidig på økonomisk avkastning og overser humanistiske verdier og økonomiens miljøansvar
Kenneth E. Boulding (1910–1993) var født i England og studerte ved New College i Oxford. Senere dro han til USA og fortsatte studiene ved University of Chicago og Harward. Han gjorde seg raskt bemerket som svært begavet, med en spesiell evne til å stille grensesprengende spørsmål ved etablert økonomisk teori og praksis ut fra originale perspektiver. Kreativiteten kan blant annet tilskrives en vid faglig horisont som i tillegg til økonomi omfattet filosofi, økologi, poesi og religion. Bouldings vitenskapelige utvikling kan beskrives som en forvandling fra å være en rendyrket økonom til å bli en helhetlig samfunnsfilosof. Hans faglige vidsyn førte til at han ble nominert både til Nobels fredspris og til Nobelprisen i økonomi (Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel). I 1968 ble han utnevnt til president i the American Economics Association.
«Når Boulding ble kritisert for å være samfunnsfilosof mer enn økonom svarte han; I’m an economist – I must be – I’m President of the American Economic Assosiation.»
Boulding oppdaget tidlig at jakten på løsninger innenfor økonomi alltid førte inn i andre fagområder. Et resultat av denne erkjennelsen var at han tidlig benyttet økologiske begreper og modeller for å forklare og forstå økonomisk teori og praksis. Boulding mente at evolusjonsteori var egnet som grunnlag for å utvikle en ny økonomi (evolusjonsøkonomi). Han supplerte blant annet termodynamikkens ‘andre lov’ om økende entropi (uorden) med å påpeke at det er mulig å sette i gang prosesser som motvirker entropi gjennom organisering av samspill mellom ulike økonomiske aktører.
Argumentasjonen bygger på en grunnleggende erkjennelse av at jorden er å betrakte som en levende organisme i stadig utvikling. Boulding konkluderer med at det er nødvendig å erstatte miljøskadelig ‘cowboy’ økonomi (det er alltid mulig å erobre nytt land når ressursene et sted er oppbrukt) med ‘spaceship’ økonomi (naturen er et lukket system med begrenset kapasitet både når det gjelder uttak av ressurser og tilbakeføring av avfall). I et lukket system er målsetningen om minimering av ressursforbruket helt fundamental. Ved å integrere sosiale, biologiske og fysiske dimensjoner i økonomien kom Boulding frem til at resirkulering av jordens begrensede ressurser var en viktig forutsetning for livskraftige samfunn. Etter Bouldings mening er en reduksjon i produksjon og forbruk forenelig med økt livskvalitet (well-being) fordi „enjoyment of resources is the good thing, and this is not equivalent with using them up“.
Selv om Boulding var mest opptatt av de dypereliggende problemene i økonomien mente han at oppmerksomhet rettet mot dagsaktuelle krisesymptomer var viktig for å motivere til endring. For å skape endring i praksis var det i tillegg nødvendig å sikre et visst overskudd av ressurser og tid (slack). Han viser til at store endringer i samfunnsstrukturen som regel finner sted i perioder med ‘slack’. I artikkelen ‘The economics of the coming spaceship earth’ (1966) hevdet han at vi kan håpe at miljøkrisen vil lede til økt forståelse for nødvendigheten av og vilje til å sette i verk tiltak som kan bidra til å endre de underliggende strukturene som er skyld i ubalansen mellom økonomi og natur. Ut fra argumentet om at gjennomføring av endringer forutsetter ‘slack’ mente Boulding at de rike landene burde gå foran i arbeidet med å utvikle og implementere evolusjonsøkonomiske prinsipper.
„Whichever side of a problem Boulding examines, the opposite seems to be visible to him too, and to require consideration and exposition.“
I tillegg til å fokusere på de negative miljøeffektene av dagens økonomi var Boulding også opptatt av økonomiens betydning for utvikling av frihet og humanistiske verdier. I 1969 publiserte han artikkelen „Economics as a Moral Science“ der han påpeker at alle kulturer og subkulturer (inkludert økonomi) bygger på et sett grunnleggende verdier. Boulding kommer i mange artikler og bøker tilbake til at samfunnet kan forstås som et balansert samspill mellom tre typer relasjoner; makt (negativ-sum spill), bytte (positiv-sum spill) og integrasjon (spill uten kvantifiserbare poeng). I tillegg til å kritisere økonomisk teori for å være ensidig opptatt av markedsbaserte bytterelasjoner motivert av egosentrisk nyttemaksimering argumenterer han for at integrative verdier som selvoppofrelse, kjærlighet og loyalitet må få økt innflytelse innenfor økonomien.
Kommunikasjon og samhandling som knytter aktørene sammen i en organisk helhet er grunnleggende prinsipper i Bouldings evolusjonsøkonomi. Han poengterer derfor at organisering gjennom desentraliserte, samarbeidende nettverk gir bedre resultater enn det som er mulig å oppnå gjennom gigantiske globaliserte organisasjoner basert på hierarkiske maktstrukturer.