Nr. 2015/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Laszlo Zsolnai

Av Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Handelshøgskolen i Bodø

I følge Laszlo Zsolnai må det moralske grunnlaget for kapitalismen revideres. Moderne kapitalisme er i stor grad frakoblet de sosiale og kulturelle normene i samfunnet. Dette har ført til en dyp økonomisk, økologisk og sosial krise.

Økonomiens etikk

Konkurransekraft og vekst, forankret i egeninteresse og materialisme, er kjerneverdier i den dominerende ideologien som ligger til grunn for næringsliv og økonomisk politikk. Både på bedriftsøkonomisk og nasjonaløkonomisk nivå blir tiltak som fører til produktivitetsforbedringer, økt konkurransekraft og dermed økt omsetning prioritert. Resultatet av en slik politikk er negative effekter for mange grupper av interessenter nasjonalt og globalt.

Som alternativ presenterer Zsolnai en ikke-instrumentell tilnærming til næringslivsetikk. Han hevder at etikk forankret i dyp-økologi er nødvendig for å håndtere mange av de utfordringene økonomien står overfor. Det er med andre ord nødvendig å finne frem til et nytt verdifundament som er bevisst og respekterer de økologiske og etiske rammene for næringsvirksomhet. Zsolnai viser også til buddhismens vektlegging av nøysomhet og ikke-vold.

Det moralske økonomiske menneske

Zsolnai hevder at økonomisk atferd er flerdimensjonal og kontekstavhengig. Innenfor neo-klassisk økonomi blir det økonomiske menneske beskrevet som egosentrisk, instrumentell og nyttemaksimerende. Han lanserer en alternativ definisjon der økonomiske aktører fremstilles som etisk ansvarlige beslutningstakere. Zsolnai refererer til Etzionis kommunitaristiske
I & We paradigme for å understreke at den økonomiske aktør er en sosialt integrert person.

Zsolnais integrerte modell forklarer økonomisk atferd ved å vise til at økonomiske beslutninger er et resultat av to faktorer; nytteberegninger og moralske hensyn. Utfallet av beslutninger er dermed et resultat av beslutningstakerens moralske karakter og den relative kostnaden av etisk atferd. I praksis vil det på den ene siden si at i situasjoner der kostnadene ved å opptre etisk er store, for eksempel ved at det er store mengder penger involvert, fristes aktørene til å sette etikken til side. På den annen side blir den moralske karakteren til aktørene svekket i et økonomisk system som fremmer egosentrisme og grådighet. Dermed skal det mindre til før aktørene fristes til uetisk handling. Konsekvensen er at dagens økonomiske system fører til mer uetisk handling enn et system som bygger på fellesskapsverdier og nøysomhet.

Spirituell ledelse

Spirituell refererer i denne sammenhengen til det å søke etter mening som overskrider økonomiens tradisjonelle profitt og materialistiske vekstmål. Spiritualitet fokuserer på eksistensielle, åndelige, dype menneskelige verdier, ofte knyttet sammen med en universell kilde til innsikt, makt eller guddommelighet. Ifølge Zsolnai har ledelse unektelig en eksistensiell-åndelig dimensjon. Spirituell ledelse viser dermed til lederskap som tar hensyn til eksistensielle utfordringer, åndelighet, og utvikling. Ledelse med spirituell forankring er den beste garanti mot at bedriftens målsetninger reduseres til et krav om økende profitt og effektivitet. Spiritualitet i organisatorisk perspektiv overskrider tradisjonelle betraktninger om bedriftens mål og fokuserer på en selvrefererende organisasjonsmodell med fokus på søken etter mening, identitet og integritet.

„My strategy is to help business students and practitioners to work with alternatives. Not to cooperate with mainstream guys who are the problem, but to develop an alternative business sector.“

 –Laszlo Zsolnai

SPES

SPES er et akronym for Spirituality in economy and society. SPES gir en vid definisjon av spiritualitet som åpner forumet for mennesker med forskjellig faglig bakgrunn og religiøse tradisjoner: kristne, buddhister, jøder, muslimer og andre. Gjennom en dynamisk definisjon av spiritualitet bidrar det til et mangfoldig søk etter en transcendent eller dyp mening med livet. En slik holistisk forståelse bidrar til å knytte mennesker til hverandre og bringer dem i kontakt med virkeligheten (Ultimate Reality).

Som president i The European SPES Forum gir Zsolnai betydelige bidrag i arbeidet med å utvikle et alternativ til vitenskapelig, politisk eller religiøs fundamentalisme. Alternativet er å søke dypere forståelse gjennom refleksjon over egne erfaringer. Gjennom en slik åndelig humanisme knyttes konkrete handlinger sammen med en dypere forståelse av helheten.

Nøysomhet

Nøysomhet som et viktig bidrag til det gode liv har dype filosofiske og religiøse røtter både i øst og vest. Munker og religiøse mennesker over hele verden praktiserer nøysomhet gjennom ulike former for askese eller frivillig enkelhet. Nøysomhet er blitt fremhevet av filosofer fra oldtiden og frem til moderne tid. Helt fra den greske antikken (epikureerne og stoikerne) har filosofer understreket at enkelhet og varig glede i livet går hånd i hånd. I religiøs etikk er nøysomhet en åndelig kraft, mens den profane etikk angir rasjonelle grunner for at enkelthet bidrar til økt lykke.

I økonomien sto nøysomhet sentralt i klassisk økonomi (Adam Smith). Max Weber har fremhevet protestantisk nøysomhet som en av de viktigste forklaringene på utbredelsen av kapitalismen. Knyttet til sparing og investeringer er nøysomhet et viktig virkemiddel for å øke materiell velferd i et langsiktig perspektiv. Zsolnai påpeker at denne instrumentelle tolkningen av nøysomhet medfører erosjon av den spirituelle betydningen av nøysomhet. Det er paradoksalt at resultatet av den tidlige kapitalismens fokus på nøysomhet har ledet frem til dagens forbrukssamfunn motivert av materiell grådighet, akkurat det motsatte av nøysomhet.

For å lykkes med å gjøre grunnleggende endringer i dagens dominerende økonomimodell er det nødvendig å innføre næringslivsetikk basert på nøysomhet, dyp økologi, tillit, gjensidighet, og ansvar for fremtidige generasjoner. Zsolnais holistiske forståelse kommer tydelig til utrykk i påpekningen av at nytte og materiell velferd ikke er viktig som mål i seg selv, men som virkemidler for å skape det gode liv i det gode samfunn. Ved å utvikle visdom, kunnskap som er reflektert i etiske verdier, er det mulig å finne frem til økonomiens dypere verdigrunnlag.

Praktiske konsekvenser

Dersom økonomien baseres på nøysomhet, får det mange dyptgripende konsekvenser. For det første er dagens forbrukskultur ikke bærekraftig og må erstattes med andre verdier. Gapet mellom rike og fattige har ført til tomhet og kjedsomhet i rike land og sosial oppløsning over hele verden. For det andre må konkurranseøkonomiens vekstfremmende ideologi, som blant annet har ført til globale klimaendringer, ørkenspredning og redusert biologisk mangfold, erstattes med en økonomi basert på betydelig reduksjon av forbruket av naturressurser. For det tredje er det påkrevet å utvikle en økonomi som stimulerer til en mer nøysom livsstil. I følge Zsolnai er dette mulig dersom vi legger en spirituell tilnærming til grunn for ledelse og økonomi. På den ene siden bidrar spiritualitet til å styrke den moralske karakter slik at evnen til å ivareta økologiske, sosiale og etiske hensyn blir styrket. På den andre siden vil redusert vekt på materielt forbruk føre til at kostnadene ved å ta etiske beslutninger blir redusert.

Avsluttende kommentarer

Det grunnleggende verdivalg innenfor buddhismen er veien mot lykke, fred og langsiktighet. Det er ikke materiell rikdom, men kvaliteten på sosiale relasjoner som bestemmer lykke. Menneskelige relasjoner og samhold gir mennesker glede og mening, ikke ‘ting’eller penger. Langsiktighet og økologisk bærekraft, krever at dagens produksjons- og forbruksnivå må reduseres kraftig samtidig som ressurser må omfordeles slik at alle får dekket sine grunnleggende behov.