Nr. 2020/2
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Smilende eldre mann poserer
Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar

Murray Bookchin

Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Nord universitet

Publisert: 15/06/2020

Bookchin er anarkist, men i hans univers er samfunnsendring er viktigere enn det han kaller livsstilsanarkisme.

Innledning

Murray Bookchin har hatt stor innflytelse på utviklingen av den venstreradikale bevegelsen i USA, og han var en av forløperne for miljøbevegelsens fremvekst på 1960-tallet. Han kombinerte klassisk anarkistisk filosofi med økologisk innsikt.

Bookchin tilhører den kommunitaristiske retningen innenfor anarkismen der samfunnsendring er viktigere enn det han kaller livsstilsanarkisme. Mens livsstilsanarkistene er opptatt av indre selvrealisering er Bookchin mer utadvendt og fokuserer på realisering av (lokal-) samfunnets potensial.

I boken Social anarchism or lifestyle anarchism påpeker han at anarkismen har beveget seg bort fra sin egentlige samfunnskritiske funksjon i en retning der individuell livsstil er i fokus. Det autonome individ er en illusjon, alle er avhengig av gjensidige relasjoner med natur og samfunn.

Han kritiserer livsstilsanarkisme for å være mer opptatt av autonomi enn av frihet. Sosial anarkisme søker frihet gjennom strukturelle endringer og gjensidig ansvar. I overensstemmelse med Kropotkins kommunitaristiske anarkisme er forklaringen at frihet for den ene ikke kan eksistere uten frihet for de andre.

Sosial økologi

I boken The Ecology of Freedom: The Emergence and Dissolution of Hierarchy argumenterer Bookchin for at miljørelaterte og sosiale problemer bare kan løses dersom samfunnet reorganiseres i overensstemmelse med økologiske og etiske prinsipper.

Kapitalismen har ført til en samfunnsutvikling som er på kollisjonskurs med grunnleggende økologiske prinsipper. For å initiere en utvikling der menneskene lever i balanse med naturen, må vi henvende oss til økologien for å finne de grunnleggende retningslinjene for hvordan samfunnet skal organiseres.

Med andre ord, for å forstå og finne løsninger på dagens utfordringer kreves det ny integrert kunnskap. Sosial økologi representerer et kompass for å finne løsninger i en organisk virkelighet.

Capitalism has made social evolution hopelessly incompatible with ecological evolution

The Ecology of Freedom

I tråd med anarkismens grunnideer er Bookschin kritisk til marxismens klassebaserte samfunnsforståelse og liberalismens individuelle frihetsbegrep. Han knytter mennesker og natur sammen i en helhetlig virkelighetsforståelse der naturen blir beskrevet som bevisst, rasjonell og meningsfull.

Sosial økologi gir en beskrivelse av hele universet som en evig utviklingsprosess drevet frem gjennom spenningen mellom kontraster. Som eksempler nevner han motsetningen mellom enhet og mangfold og mellom frihet og dominans.

Han kritiserer det eksisterende samfunnet for å være underlagt en endimensjonal regel, som sier «grow or die». Bookchin hevder at ambisjonen med å utvikle sosial økologi er å presentere en helhetlig, dynamisk forståelse av samspillet mellom individ, natur og samfunn. På denne måten representerer sosial økologi et radikalt utopisk alternativ, som gjør det mulig å finne nye løsninger på mange av de utfordringene samfunnet står overfor. Han bruker begrepet utopi bevisst for å markere behovet for radikale endringer.

Hierarkier

Bookchin mener at hierarkier har påvirket menneskenes psyke i negativ retning. Hierarkisk tenkning fører til økende forskjeller mellom mennesker, noe som blant annet er karakteristisk for kapitalismen. I samfunn dominert av hierarkier, kommandolinjer og lydighet vil menneskene etter hvert oppleve manipulasjon som en naturlig del av det sosiale liv.

Som alternativ forslår Bookchin utvikling av institusjoner forankret i sosial økologi, der alle har innflytelse i samfunnet. I denne sammenhengen refererer han til Kropotkins begrep mutual aid. Evolusjon kan best forklares ved at de livsformene som har evne til samarbeid og oppnår symbiotiske fordeler, har de beste mulighetene til overlevelse. Dette i strid med ideen om at det er de sterkeste individene som overlever i kampen om tilværelsen.

Mutual aid er også sentralt i utviklingen av livskraftige menneskesamfunn. Vi er alle avhengige av hverandre, og det må utvikles institusjoner som bidrar til frihet i solidaritet. På samme måte som i naturen må vi utvikle samfunn der vi anerkjenner at alle er gjensidig avhengige av hverandre, og at vi utfyller ulike oppgaver, som sikrer en balansert utvikling.

Bookchins prosessfilosofi, basert på en organisk virkelighetsforståelse, er møtt med massiv kritikk fra dominerende krefter i samfunnet, som postulerer at ubegrenset materiell vekst er målet, og at veksten stimuleres gjennom konkurranse mellom autonome aktører.

Samfunnsutvikling inspirert av sosial økologi er karakterisert av en sterk fokusering på livet og det levende, ikke bare når det gjelder den kognitive forståelsen, men også opplevelsen av sammenheng med naturen.

Det økologiske samfunn

I det økologiske samfunnet er hierarkier erstattet med gjensidig avhengighet og verdier som ikke bare tilfredsstiller fysiologiske behov, men også behov for omsorg, tilhørighet, samarbeid, sikkerhet og kjærlighet.

Frihet står ikke lengre i opposisjon til natur, individualitet i motsetning til samfunn, frie valg i konflikt med nødvendighet eller individualisme i konflikt med sosial tilhørighet. Bookchin påpeker at selv om det i dagens samfunn er lite sannsynlig, kan vi velge bondens marked i stedet for supermarkeder, små økologiske gårdsbruk som erstatning for industrilandbruket, «mutual aid» foran finansmarkedet, eller personlige møter som erstatning for teknologistyrt kommunikasjon.

Et levende demokrati avhenger av at alle har reelle muligheter til å delta i beslutningsprosesser. Bare ved å utvikle samfunn basert på mangfold organisert gjennom nettverk av småskala landbruk og industri er det mulig å utvikle levende økosamfunn.

På lokalt nivå er det mulig å utvikle en politisk kurs som ser samfunnsutviklingen i et helhetlig perspektiv. Bookchin trekker et tydelig skille mellom det å være med på å legge premissene for samfunnsutviklingen, og administrasjonen, som sørger for å sette politikken ut i livet.

Capitalism is inherently anti-ecological

– Post-Scarcity Anarchism

Utfordringen består i å utvikle en ny kultur, som i stedet for å befeste hierarkiske strukturer bidrar til å utvikle nye institusjoner som fremmer frihet i solidaritet.

Konsekvensen av en samfunnsutvikling forankret i del­takende demokrati er ifølge Bookchin at visjonen om fremtidens samfunn bare kan utvikles gjennom bottom-up initierte utopiske dialoger.

Med utgangspunkt i sosial økologi mener han at det finnes noen grunnleggende prinsipper som er generelt gyldige. For det første at samfunnet er organisert gjennom dialogbasert samarbeid i integrerte nettverk og for det andre at løsninger utvikles lokalt. Konkret innebærer det blant annet at det blir lagt til rette for at en størst mulig andel av dagligvarer blir produsert lokalt, og at lokal gjenvinning av ulike avfallsfraksjoner inngår i produksjonen av nye produkter. Som eksempel nevner Bookchin kompostering av organisk avfall som særlig viktig i en desentralisert matproduksjon.

Forandring

Bookchin diskuterer hvordan det er mulig å endre samfunnet fra profitt-orientert markedsøkonomi, forsterket gjennom konkurranse og sentralisert teknologi, til et økologisk samfunn forankret i desentralisert deltakende demokrati uten sosiale hierarkier og uten noen form for undertrykkelse.

Et viktig prinsipp i Bookchins økoanarkisme er at by og land knyttes sammen gjennom samarbeidende nettverk. Moderne teknologi kan bidra til å etablere og utvikle gode kommunikative relasjoner mellom mennesker i (lokal-) samfunn.

I følge Bookchin er det viktig at anarkismen beholder og videreutvikler oppgaven som sosial reformator. Utfordringen i dag består i å omforme de fire kjerneprinsippene til praktisk handling; samarbeidende nettverk, motstand mot hierarkier, fremme direkte demokrati og frihet i solidaritet.

Konkret vil det si at livskraftige samfunn i harmoni med naturen bygger på face-to-face demokrati, humanistisk teknologi og desentralisering. Dette er ikke bare ønskelig, det er helt nødvendig.

Bookchin viser tilbake til Bakunin, Kropotkin og Malatesta når han gjør oppmerksom på at et økoanarkistisk samfunn ikke kan etableres over natten, det kan bare utvikles gjennom mange små skritt (i riktig retning). «None of the authoritarian technics of change has provided successful “paradigms”», endringen vil derfor komme som et resultat av engasjement og energi nedenfra.