Nr. 2014/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

By Presencing Institute - http://www.presencing.com, CC BY-SA 1.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=22469380 Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar

Otto Scharmer

Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Handelshøgskolen i Bodø / By Presencing Institute, CC BY-SA 1.0

Otto Scharmer er mest kjent for å ha utviklet Teori U. Teori U sier noe om hvilke endringer som er nødvendige for å skape en bedre fremtid – og hvordan de kan gjennomføres.

Otto Scharmer hevder at klimautfordringene, fattigdommen og helseproblemene i verden ikke lar seg løse innenfor rammene av dagens økonomiske teori og praksis, en løsning krever grunnleggende endringer både på individ og systemnivå.

At dagens ledere søker løsninger med fortidens metoder og erfaringer representerer kjernen i de utfordringene vi står overfor. Gjennom utviklingen av Teori U mener Scharmer å ha funnet nøkkelen til en bedre fremtid. ‘Presencing’, kjernen i Teori U, gjør det mulig å bryte med etablerte handlingsmønstre. Presencing er satt sammen av ordene ‘nærvær’ og ‘sansing’ og beskriver en prosess som leder mot økt bevissthet på et dypere nivå. Ved å frigjøre beslutningstakerne fra tillærte forståelsesformer og innarbeidede løsninger får de tilgang til en nærmest ubegrenset kilde til kreativitet.

Teori U

Teori U beskriver hvordan vi beveger oss fra sansning i den aktuelle virkelighet (sinn) ned til presencing i mulighetenes område (hjerte) for så å bevege oss opp gjennom økende konkretisering til praktisk handling (vilje). Dersom vi lykkes med å utvikle et balansert samspill mellom et åpent sinn, et åpent hjerte og en åpen vilje, blir vi også i stand til å ‘flytte’ vår oppmerksomhet mot en ny posisjon slik at en annen måte tenke og handle på blir mulig. Scharmer beskriver Teori U gjennom følgende faser;

  1. Observasjon: I den første fasen handler det om å observere så fordomsfritt som mulig slik at en unngår at gammelt tankegods blokkerer for nye spørsmål og nye svar. Det å bli bevisst sine ‘fordommer’ er nødvendig for å frigjøre seg fra etablerte tankemønstre og åpne for kreativitet og nytenkning. Evnen til å lytte til andre, og til seg selv, er viktige hjelpemidler i denne prosessen. I tillegg til fysisk sansning hevder Scharmer at intuisjon gjør det mulig å søke inntrykk fra nye kilder. Kimen til endring ligger i variert observasjon mest mulig frigjort fra tidligere erfaringer og vurderinger.
  2. Refleksjon: I den andre fasen handler det om å reflektere over inntrykkene slik at nye ideer og nye muligheter gis mulighet til å tre frem i bevisstheten. Det handler om å skape et rom der fremtiden kan materialisere seg mest mulig frigjort fra fortidens tvangstrøye. Gjennom presencing utvikles en dypere bevissthet, som er en forutsetning for de kreative øyeblikk der vi får en fornemmelse (intuisjon) av hvilken vei vi bør gå.
  3. Konkretisering: I den tredje fasen blir de nye ideene konkretisert og praktisert. I denne prosessen er evnen til improvisasjon av stor betydning. Improvisasjon forutsetter blant annet mot til å sette tiltak som medfører en viss usikkerhet ut i livet. Usikkerheten reduseres ved at kursen korrigeres etter hvert som vi gjør nye erfaringer. Kunnskapen som genereres gjennom prosessen blir brukt til å justere de konkrete handlingene. Utviklingen kan ofte bli forsinket fordi det er vanskelig å gi slipp på trygge systemer og modeller som bygger på veldokumentert kunnskap.

 

Endringer

I følge Scharmer skyldes mange av de alvorligste krisene innenfor økonomi, samfunn og natur en dypt forankret dualisme i den vestlige kulturen. For å løse problemene er det nødvendig at vi endrer vår forståelse i retning av helheter og sammenheng i stedet for å fokusere på deler og oppsplitting. På det personlige plan må vi bevege oss bort fra ‘jeg’ til ‘vi’ bevissthet og på systemnivå må vi bevege oss bort fra en ego-sentrert til øko-sentrert økonomi. Det vil blant annet si at vi må utvikle relasjonene til andre, til hele systemet og til oss selv. For å få dette til må det etableres arenaer for «premarket cooperation». Konkret innebærer dette at vi må etablere relasjoner som skaper dynamisk balanse mellom;

  • Finansøkonomi og realøkonomi
  • Økonomisk vekst og økosystemer
  • De som har og de som ikke har (fattigdom)
  • Institusjonalisert ledelse og mennesker (engasjement)
  • BNP (brutto nasjonalprodukt) og livskvalitet
  • Myndigheter og folket (demokrati)
  • Privat eierskap og det som tjener fellesskapet
  • Teknologi og samfunnets behov

Scharmer gir ingen enkel oppskrift på hvordan de nevnte endringene kan gjennomføres, men han mener at vi ved å åpne sinnet for et mangfold av perspektiver vil få hjelp til å se hvordan vi kan overskride vår tillærte virkelighetsforståelse. Det finnes i prinsippet to ulike krefter som bidrar til å skape den nødvendige kursendring. Eksterne utfordringer (the push factor) og individuell bevissthetsutvikling (the pull factor). Scharmer mener at tiden er moden for å sette i verk grunnleggende endringer fordi begge kreftene er tilstede i dag, de eksterne utfordringene er så alvorlige at de ikke kan bortforklares samtidig som det skjer en markant bevisthetsutvikling, inspirert av påvirkning fra blant annet østlig religion og filosofi.

Presence

Hindringer

De viktigste hindringene som står i veien for å skape grunnleggende endringer er i følge Scharmer;

1. Ignoranse: Er for opptatt med de daglige oppgaver til å bry seg med de store viktige utfordringene. Når vi møter en ny situasjon, benytter vi etablerte tankemønstre som skygger for det nye. Erfaringer blokkerer dermed for grunnleggende endring.

2. Kynisme: Skaper avstand mellom egne handlinger og årsakene til miljø- og samfunnsproblemer. Vi opplever utfordringene som så truende at vi beskytter oss mot dem ved å distansere oss fra dem, dermed blokkerer vi for engasjement og aktiv problemløsning.

3. Depresjon: Utfordringene oppleves som så overveldende at vi mister all energi til å gjøre noe. Frykten for å feile er så stor at vi ikke tør gi slipp på det gamle for å skape en ny fremtid.

Avslutning

I følge Scharmer ligger ikke fremtiden og venter på oss, den er et resultat av våre handlinger, den skapes kontinuerlig. Fremtiden er koblet til våre dypeste formål og ønsker, og den kan bare oppstå i den grad vi er villige og i stand til å gi slipp på ønsket om å ha full kontroll og evner å leve med usikkerheten som er forbundet med å bevege seg inn i ukjent farvann.

Scharmer mener økonomien har forandret seg i takt med utviklingen av menneskelig bevissthet og at vi i dag står foran et historisk vendepunkt der „the essence of the new economy is to transform economic thought from ego-system awareness to eco-system awareness“. En slik endring forutsetter at produksjon blir knyttet til forbrukernes behov, at forbrukerne utvikler empati for andre (forbrukere) og at den enkelte forbruker blir bevisst egne behov.

Biografi:

Otto Scharmer er født i Tyskland i 1961. Han har doktorgrad i økonomi og ledelse fra det private universitetet Witten/Herdecke i Nordrhein-Westfalen. Scharmer er i dag seniorforeleser ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Han er grunnlegger av Emerging Leaders for Innovation Across Sectors (ELIAS). Han var også med å etablere The Presencing Institute og The Global Wellbeing and Gross National Happiness Lab. Scharmer har publisert en rekke bøker og artikler og han har utviklet prisbelønte lederutviklingsprogrammer for blant andre Daimler, PricewaterhouseCoopers og Fujitsu.

Litteratur:

» Peter Senge, C. Otto Scharmer, Joseph Jaworski og Betty Due Flowers (2004); Presence – Human purpose and the field of the future, New York, Crown Publishing Group

» C. Otto Scharmer (2009); Theory U – Leading from the Future as it Emerges, San Francisco, Berrett-Koehler Publishers, Inc.

» Otto Scharmer og Katrin Kaufer (2013); Leading from the Emerging Future – From Ego-System to Eco-System Economies, San Francisco, Berrett-Koehler Publishers, Inc.

„The blind spot today is that we take mainstream economic thought for granted, as if it were a natural law.“

„Bridging the gap between eco-system reality and ego-system awareness is the main challenge of leadership today“