Etiske regnskap

Da Pruzan lanserte ideen om etiske regnskap, var dette noe helt nytt i næringslivet. Frem til da hadde regnskap utelukkende blitt brukt for å skaffe oversikt over pengestrømmer (inntekter og utgifter), med sikte på å maksimere profitt. Pruzan påpekte at de tradisjonelle regnskapene var mangelfulle fordi matematiske beregninger ikke berørte de fundamentale spørsmålene knyttet til etiske verdier. Gjennom utviklingen av etiske regnskap fikk bedrifter en metode som ga plass til andre verdier i det formelle styringssystemet. I følge Pruzan oppstår behovet for etiske regnskap når pengenes språk blir for snevert til å iaktta, beskrive og vurdere bedriftens resultater. Det etiske regnskapet legges opp som en dialogprosess der kommunikasjon mellom ledelse og interessenter står sentralt. Prosessen er en bottom-up modell for deltakelse, ledelsesforankring og verdimangfold. Etiske regnskap skal gi svar på om organisasjonen lever opp til de verdiene den baserer virksomheten på.

Utviklingen har siden vist at næringslivsetikk, etiske regnskap og bedriftens samfunnsansvar i stor grad er akseptert i næringslivet. Problemet er imidlertid at mange bedrifter bruker etikk instrumentelt som et virkemiddel for å forbedre bedriftens omdømme, i stedet for at etisk refleksjon blir en integrert del av bedriftens verdigrunnlag. Fokus på etiske verdier og normer blir ofte betraktet som et sett nye konkurransemidler, som innarbeides i etablerte modeller.

I følge Pruzan er en forutsetning for miljø- og samfunnsansvarlig økonomi at bedriftenes regnskapssystemer utvides til også å omfatte etiske verdier. For detaljert informasjon om hvordan etisk regnskap kan gjennomføres i praksis se veiledningshefte fra Institute of Social and Ethical AccountAbility, AA1000 Framework. Standard, guidelines and professional qualification på www.accountability.org, under ‘Publications’.

Verdibasert ledelse

Stadig større bedrifter i kombinasjon med økende globalisering har etter Pruzans mening ført til at behovet for etisk bevisste ledere er blitt stadig større. Når kontakten med lokalsamfunn og lokal kultur reduseres, blir fristelsen til å glemme alt annet enn penger og avkastning stor. Denne utviklingen forklarer mange av de alvorlige utfordringene vi står overfor i dag i tilknytning til miljø, fattigdom og finanskrise. Pruzan påpeker at det er mulig å snu utviklingen i en positiv retning.

Utgangspunktet for Pruzan er en forståelse av at beslutninger som bare tar hensyn til eiernes interesser og som bare vurderer ett kriterium, ‘profitt’, fører til overforenkling av virkeligheten. Når denne forenklede lederstrategien kombineres med krav om økende kontroll og rapportering, blir resultatene negative både for mennesker, samfunn og natur. En annen forklaring på at dette systemet har en tendens til å bli ineffektivt er at det i liten grad fremmer de ansattes behov for respekt, deltakelse og mening. Opplyste, kreative, motiverte, ansvarlige ansatte søker meningsfullt arbeid, personlig utvikling og samsvar mellom bedriftens og egne verdier.

Mange opplever at økonomiens fokusering på effektivitet, vekst, makt, omdømme og prestisje er i konflikt med deres personlige verdier. De personlige verdiene omfatter for eksempel kjærlighet, tilfredshet, skjønnhet og fred i sinnet. For å oppnå en slik endring må lederne oppgi sin maktposisjon og i stedet åpne for dialog og samarbeid med både ansatte og bedriftens eksterne interessentgrupper. Kort sagt innebærer verdibasert ledelse, i følge Pruzan, dialog, medansvar og etisk refleksjon. Organisasjonen utvides dermed til å inkludere dialogbasert samspill mellom alle interessentgruppene. Verdibasert ledelse forutsetter dermed et felles språk og metoder som gjør det mulig å reflektere over egne handlinger og å avgjøre om de beslutninger som blir fattet tjener helhetens beste. Et virkemiddel er desentralisering og økt autonomi for interne og eksterne interessentgrupper. Forutsetningen for verdibasert ledelse er at etiske verdier og ansvar er mer enn instrumenter for økt inntjening.

Spirituell ledelse

Inspirasjonen til utviklingen av spirituell ledelse finner Pruzan i østlig filosofi, og da særlig buddhismen. I artikkelen Spirituality as the Context for Leadership fra 2011 hevder Pruzan at ledelse som har en spirituell forankring gir den beste garanti mot at bedriftens målsetninger reduseres til et krav om økende profitt og effektivitet. Begrepet spirituell viser til essensen i vår eksistens, vår natur, vår kjerne og vår sanne, varige identitet. Spirituell ledelse bygger dermed på en forståelse av behovet for å finne frem til en dypere forankring av organisasjonens verdier, etikk og ansvarlighet. Pruzan har gjennom intervjuer med en rekke ledere funnet frem til at de fleste spirituelle ledere refererer til et indre perspektiv på meningen med livet og på ledelse. Det indre spirituelle perspektivet utgjør grunnlaget for deres beslutninger og handlinger i den ytre verden. Ledere som fungerer i en slik sammenheng kjennetegnes ved at de har utviklet integritet, empati og helhetsforståelse. For å implementere spirituell ledelse er det nødvendig å utvikle ledelsessystemer som forener ‘indre’ og ‘ytre’ verdier. I dag finnes det flere universiteter som tilbyr ledelsesutdanning inspirert av østlig filosofi, der målet er å bidra til å utvikle en dypere spirituell bevissthet omkring visjoner og verdier de ønsker å leve ut gjennom organisasjonen.

Avslutning

Etiske regnskap, verdibasert og spirituell ledelse er motivert av behovet for å utvikle miljø- og samfunnsansvarlige bedrifter og organisasjoner, som gir de ansatte meningsfulle arbeidsoppgaver, bidrar til personlig og organisatorisk utvikling og som gir sammenheng mellom individuelle og organisatoriske verdier. Spirituell ledelse bidrar til å gi verdiene dyp indre forankring, som reduserer sjansene for at etikk blir et instrument for å nå ytre målsetninger. Ansvarligheten ligger i en erkjennelse av at vi er medansvarlige ‘co-creators’ i utviklingen.

Litteratur: