Nr. 2012/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Forside på boken Ekologisk Økonomi. Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar

Peter Söderbaum

Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Handelshøgskolen i Bodø

Engasjementet for miljøspørsmål bidro til at den svenske økonomen Peter Söderbaum ble kritisk til nyklassisk økonomisk teori, og han arbeidet for å innføre andre perspektiver på økonomi innenfor handelshøgskoler og universiteter.

Selv om nyklassisk økonomi, i følge Söderbaum, var brukbar for noen formål, var den utilstrekkelig for å tilfredstille kravene til bærekraftig utvikling.

Problemforståelse

I følge Peter Söderbaum er det vanskelig å forstå konflikten mellom tradisjonell økonomi og økologisk økonomi uten å undersøke de paradigmatiske forutsetningene. Spørsmål knyttet til paradigme og virkelighetsoppfatning står derfor sentralt i hans forskning. Söderbaum er kritisk til at nyklassisk økonomisk teori har en totalt dominerende posisjon i høyere utdanning. Han stiller også spørsmål ved den økende spesialiseringen innenfor vitenskapen fordi den fører til vi ikke lengre ser hvordan ting henger sammen i større helheter.

I flere bøker og artikler, blant annet i boken Ekologisk ekonomi (1993), hevder han at flerdimensjonale og irreversible miljøproblemer i liten grad lar seg løse innenfor rammene av en modifisert nyklassisk miljøøkonomi. Derfor bør „alternative sätt att se på ekonomi, hushållning och samfunnsutveckling (…) prövas“ (Söderbaum 1993, s. 7). I boken Ecological economics (2000) formulerer Söderbaum en dynamisk definisjon av begrepet ‘problem’, som er svært relevant når det gjelder økonomiens håndtering av miljøutfordringene. Problemer oppstår når utviklingen kommer i utakt med de verdiene vi ønsker å prioritere. Det vil for eksempel si at når vi velger de mest lønnsomme handlingsalternativer, kan vi oppleve at grunnleggende verdier som rettferdighet og miljøansvar blir satt til side. Denne konflikten er ikke ukjent i forbindelse med norsk oljepolitikk.

Paradigmatisk pluralisme

I stedet for å argumentere for at etablert økonomi skal erstattes av en ny økonomi som er fundamentalt forskjellig er Söderbaum talsmann for at ulike økonomiske modeller kan være fornuftige avhengig av hvilke utfordringer vi står overfor. Han mener med andre ord at problemet i dag er at nyklassik økonomi har total dominans og at det neppe ville blitt bedre dersom en annen økonomi var dominerende. Söderbaum argumenterer for at demokratiske verdier blir skadelidende dersom ett økonomisk system fortrenger andre alternativer. I tillegg mener han at mangfold bidrar til kreativitet. Tverrfaglig samarbeid og dialog mellom vitenskap og praksis bidrar til å finne nye løsninger, men også til å stille nye spørsmål.

Det politisk økonomiske menneske

Den nyklassiske beskrivelsen av ‘the economic man’ som et autonomt rasjonelt vesen som kun er opptatt av å maksimere egen nytte, er hverken egnet for å forstå økonomisk praksis eller for å håndtere dagens miljø og samfunnsutfordringer. Söderbaum foreslår at ‘the economic man’ erstattes med ‘a political economic person (PEP)’. I dette perspektivet fremstår mennesket som et sosialt integrert, reflekterende vesen. Identitet, livsstil, virkelighetsoppfatning og ideologisk orientering blir dermed vesentlige karaktertrekk ved økonomiske aktører. På denne måten utvikles bevisstheten om at alle har muligheter til å påvirke utviklingen og at vi dermed blir medansvarlige for utviklingen.

Velferdsutvikling

Med en rikere definisjon av mennesket er det i følge Söderbaum klart at det ikke lengre er relevant å sidestille velferdsutviklingen i et land med vekst i BNP (den samlede produksjon av varer og tjenester i ett land uttrykt i penger). I et helhetlig perspektiv omfatter velferd mer enn produksjon og forbruk. Kvalitative verdier, som for eksempel befolkningens helse, samfunnets kulturelle situasjon og tilgang på ernæringsriktig og miljøansvarlig mat, blir viktige elementer i et lands velferd. Konsekvensen er at det må stilles kritiske spørsmål til ideen om å „eftersträva ett enda tal eller index som skulle kunna säga något meningsfullt om et lands totala välfärd“ (Söderbaum 1993, s. 77).

Aktør-nettverk modell

Söderbaum lanserer ideen om at alle økonomiske aktører er innvevd i et nettverk preget av gjensidig avhengighet. Alle blir påvirket av andre samtidig som den enkelte aktør påvirker utviklingen i hele nettverket. Sosiale og emosjonelle sider ved nettverksrelasjoner er viktige også når det gjelder relasjonene mellom aktørene på markedet. Relasjoner i den sosiale virkeligheten kan være preget både av tillit og mistillit. Det er derfor nødvendig å bruke etiske verdier og ideologiske vurderinger som kompass for å orientere seg i den praktiske virkeligheten. Söderbaum påpeker at de økonomiske nettverkene må ses i en utvidet sosio-kulturell kontekst der lover og regler også blir vesentlige ingredienser. Egenskaper ved økosystemene utgjør også en viktig del av økonomiens kontekst.

Behov for nytenkning

Nyklassisk økonomi, som ble utviklet i løpet av 1800-tallet, representerer i dag det dominerende paradigmet ved de fleste univeristeteter, ikke bare i den vestlige del av verden. De ny-klassiske økonomene var inspirert av suksessen til Descartes analytiske metode, Newtons mekanikk, og fysikkens matematiske språk. Overført til økonomi ble resultatet en abstrakt teori, løsrevet fra virkeligheten. Markedet ble redusert til et spill styrt av (markeds-) krefter og (pris-) mekanismer der menneskelige relasjoner, verdier og holdninger ble feid vekk.

I følge Söderbaum er det behov for dyptgripende endringer innenfor samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomiske fagdisipliner, dvs. „de vetenskaper som bidrar med styrfilosofi och styrsystem för ekonomisk utveckling“. De fleste økonomistudenter møter et fagmiljø som bidrar til å skape en forestilling om at det bare finnes nyklassisk økonomisk teori. Det er derfor viktig at monopolet brytes og at det åpnes for alternative paradigmer.

Institusjonell økonomi

Söderbaum lanserer institusjonell økonomi som et alternativ til nyklassisk teori. I stedet for å vise til fysikk og mekanikk som idealvitenskaper er institusjonell økonomi påvirket av biologisk evolusjonsteori. Han argumenterer for at positivismens ‘objektive og verdinøytrale’ vitenskapsideal bør suppleres med økt vektlegging av subjektivitet og engasjement. Begrunnelsen er at miljøproblemer må forstås ut fra en ideologisk forankring, derfor „handlar (det ofte) om att tolka olika aktörer som kan stå för helt olika idéer om vad som är en önskvärd utveckling“ (Söderbaum 1993, s. 41).

Som supplement til det nyklassiske paradimet lanserer Söderbaum noen krav til økologisk økonomi som krever noen politiske endringer på samfunnsnivå;

  1. Miljø og overlevelsesspørsmål settes i sentrum. Dersom langsiktig bærekraft er det overordnede målet er det ikke tilstrekkelig å foreta marginale endringer eller å redusere de negative virkningene av økonomisk virksomhet. Det vil si at det ikke er tilstrekkelig med symptomdempende tiltak, det kreves grunnleggende endringer for å håndtere utfordringer for eksempel knyttet til redusert artsmangfold og klimaendring.
  2. Vitenskapelig pluralisme, som innebærer åpenhet for ulike retninger innenfor økonomi kombinert med flerfaglige perspektiver. For å forstå og håndtere komplekse problemer kreves det en pluralistisk vitenskapelig tilnærming.
  3. Verdimessig åpenhet som åpner for ulike etiske og ideologiske perspektiver. Økonomisk vitenskap må ta høyde for, og akseptere, at miljøutfordringene forstås forskjellig avhengig av ideologisk fortolkningsramme.
  4. Tar avstand fra positivismen som eneste forskningsvitenskapelige ideal. Det bør oppmuntres til verdibasert engasjement hos forskere innenfor økologisk økonomi.

Konklusjon

For å nå målsetninger om bærekraftig utvikling kreves det grunnleggende endringer på flere plan; et helhetlig perspektiv på økonomiske aktører, bedrifter som deler i integrerte nettverk, markeder preget av samarbeid og medansvar. Söderbaum nevner fair-trade-bevegelsen som et eksempel på endring i retning av en mer rettferdig prising av varer og tjenester. Istedet for å prioritere profittmaksimering er markedsaktørene mer opptatt av å øke samfunnsnytten.

Litteratur:

» Söderbaum, Peter (1993); Ekologisk ekonomi – Miljö och utveckling i ny belysning, Lund, Studentlitteratur

» Söderbaum, Peter (1999); Values, ideology and politics in ecological economics, Ecological economics 28 (161–170)

» Söderbaum, Peter (2000); Ecological economics – A Political Economics Approach to Environment and Development, London, Earthscan

Biografi:

Peter Söderbaum (f. 1937) disputerte for doktorgrad i bedriftsøkonomi ved Uppsala Universitet I 1973. Han begynte tidlig å undervise og forske innenfor miljø- og ressursøkonomi. Söderbaum ble professor i økologisk økonomi ved Mälardalen Høgskola i Västerås hvor han i 1995 utviklet et omfattende studieprogram i økologisk økonomi. Söderbaum har skrevet en rekke bøker og artikler der han utdyper behovet for å bryte dominansen til nyklassisk økonomi. I dag er Söderbaum professor emeritus ved Mälardalen Høgskola og er fortsatt aktiv både som forsker, forfatter og foredragsholder.