Et viktig poeng hos Steiner er at den sosiale organismen alltid er i utvikling, alltid uferdig. Derfor er det ikke mulig å utarbeide ferdige løsninger. Det som er viktig er å legge til rette for prosesser som bidrar til å stake ut kursen for langsiktige endringsprosesser. I følge Steiner er en viktig forutsetning for endring at vi blir oppmerksomme på sykdomssymptomene i samfunnet. Deretter må vi utvikle en praktisk forståelse for hvordan sunne tilstander kan utvikles. Det er ikke mulig å utrette noe med en abstrakt utopisk ide, selv om den kan synes aldri så overbevisende. Endring er avhengig av at et tilstrekkelig antall mennesker utvikler en sosial livsoppfatning, basert på praktiske erfaringer og realistiske visjoner om fremtiden.

Den sosiale organismen

Steiner påpeker at det ikke er uproblematisk å overføre kunnskap fra biologi og økologi direkte til den sosiale organismen. En viktig forskjell er at biologiske organismer utvikles gjennom evolusjonære prosesser, mens den sosiale organismen endrer seg gjennom menneskelig deltakelse. Fordi vi er medskapende i prosessen er det ikke mulig å betrakte samfunnsutviklingen utenfra på samme måte som vi observerer naturen. Mange egenskaper er imidlertid felles, for eksempel at det levende alltid er mangetydig. På samme måte som et menneske kan gjøre bruk av sine evner på forskjellige måter er det mange muligheter for virkeliggjøring av den sosiale organismens potensial. Næringslivet er imidlertid underkastet naturgrunnlagets betingelser (klima, geografisk beskaffenhet, naturrikdommer osv.) samtidig som det er avhengig av de rettsforhold som regulerer samspillet mellom mennesker og mellom menneske og natur. Et annet viktig fellestrekk er at livskraften i organisasjoner og bedrifter svekkes over tid på samme måte som i alle biologiske organismer. For å beholde livskraften er de avhengig av å være i stadig utvikling. Denne prosessen bidrar til dynamikk og stadig endring i den sosiale organismen. Den sosiale organismen består i følge Steiner av tre funksjoner med innbyrdes forskjellige forutsetninger:

• åndslivet (utdanning, forskning, kunst og kultur, religion)
• rettslivet (politikk, lovgivning, avtaleforhold)
• næringslivet (produksjon, distribusjon og forbruk)

Hvert av hovedområdene kan beskrives med de tre idealene fra den franske revolusjon: frihet, likhet og brorskap (samarbeid). Frihet i åndslivet muliggjør kulturelt mangfold. Likhet i rettslivet sikrer den enkeltes rettigheter og muligheter. Næringslivet legger til rette for effektiv ressursutnyttelse og rettferdig fordeling av goder gjennom assosiativt samarbeid. Dersom et av områdene blir dominerende, oppstår det sykdomssymptomer. Mange av de problemene vi står overfor i dagens samfunn tyder på at økonomien har fått en for dominerende posisjon i samfunnsorganismen.

Arbeid, arbeidsdeling og forbruk

Økonomiens oppgave er å sørge for at varer blir produsert, distribuert og forbrukt på en slik måte at menneskelige behov blir tilfredsstilt. I følge Steiner kan vi skille mellom arbeid som omformer naturen og arbeid som modifiserer arbeidsprosessene. Arbeidsdeling fører til at en stadig større andel av hva den enkelte produserer kommer andre til nytte samtidig som eget forbruk består av varer som er produsert av andre. Gjennom arbeidsdeling blir aktørene i økonomien gjensidig avhengige av hverandre, og dermed motarbeides tendensen til egoisme og grådighet. En sunn økonomi er avhengig av et balansert samspill mellom produksjon og forbruk. I enhver organisme foregår parallelt en kontinuerlig oppbyggende og en nedbrytende prosess. Mens produksjonen skaper verdier bidrar forbruket til å bryte dem ned. De to prosessene må være nøye samstemt dersom det ikke skal oppstå sykdomssymptomer i den sosiale organismen.

Penger

Steiner skiller mellom tre typer penger; kjøpepenger, lånepenger og gavepenger. Kjøpepenger har alltid en konkret verdi, som tilsvarer den vare eller den tjeneste man bytter til seg. Når jeg opptrer som selger, har pengene hos meg høyere verdi enn hos kjøperen. Hos kjøperen har varen høyere verdi enn den har hos selgeren. Det vil si at selgeren etterspør penger, mens kjøperen etterspør varer. Steiner begrunner at riktig pris innebærer at produsenten får en betaling som er stor nok til å dekke alle sine behov helt til han har produsert et tilsvarende produkt. Det er med andre ord ikke den tid han har brukt å lage produktet som er avgjørende, men hvor lang tid han bruker på å lage et nytt. Verdien til lånepenger måles på en helt annen måte. De tilsvarer forventninger og forhåpninger til et eller flere menneskers potensiale. Gavepenger gis til kulturelle formål betingelsesløst, og de er avgjørende for å sikre en livskraftig kultur. For å sikre at pengene gir grunnlag for ny verdiskapning er det ytterst viktig at de gjennomgår alle de tre stadiene.

Assosiasjoner

For å håndtere alle oppgavene økonomien er tillagt i den sosiale organismen foreslår Steiner at det opprettes assosiasjoner. Gjennom assosiativt samarbeid mellom mennesker med forskjellig erfaring er det mulig å utvikle en helhetlig innsikt som bidrar til at de forstår den økonomiske virkelighet innenfra. Samarbeid mellom produsenter, distributører og kunder bidrar også til å utvikle den nødvendige helhetsforståelse som sikrer at varer og penger sirkulerer optimalt. Assosiasjonene er selvstendige, selvstyrende og selvforvaltende samarbeidsorganer i det økonomiske liv. Assosiasjonene kan være regionalt, horisontalt eller vertikalt orientert. Innenfor en assosiasjon er det mulig å avklare interessemotsetninger før de utvikler seg til interessekamp. Gjensidig tillit mellom medlemmene i en assosiasjon er nødvendig for at samarbeidet skal fungere.

Avslutning

At det reiser seg innvendinger fra alle kanter mot gjennomføringen av assosiativ økonomi er i følge Steiner en naturlig konsekvens av at det virkelige liv frembringer motsigelser. På lengre sikt er han likevel optimist. Å fortvile fordi man ikke kan tro at det i nåtidens forvirring kan oppnås forståelse for slike ideer ville være å tvile på menneskenaturens mottakelighet for impulser som er i overensstemmelse med det virkelige liv. At Rudolf Steiner’s optimisme var berettiget bekreftes av at vi i dag finner igjen mange av hans økonomiske innsikter innenfor økologisk økonomi. Dette gjelder blant annet betydningen av å forankre økonomien i organisk virkelighetsforståelse, økonomi som integrert i natur og kultur, fokusering på realøkonomi, desentralisering, koordinering gjennom samarbeidende nettverk og økt fokus på bottom-up initiativer.