Nr. 2018/2
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Omslag på boken Uthopia as a method
Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar

Ruth Levitas

PROFESSOR OVE JAKOBSEN, SENTER FOR ØKOLOGISK ØKONOMI OG ETIKK, NORD UNIVERSITET

Publisert: 18/06/2018

Ruth Levitas har skrevet flere bøker og en rekke artikler der hun argumenterer for at utopier er viktige og nødvendige i et hvert samfunn. Utopi er forstått som et uttrykk for ønsket om et bedre samfunn. Det er altså snakk om utvikling på kollektivt nivå.

Hun hevder videre at utopier er mer å betrakte som en prosess enn som et ferdig definert mål. For at utopier skal være egnet til å vise vei må de være så konkrete som mulig. Levitas konstaterer at dagens dominerende politiske kultur er anti-utopisk. Med det mener hun at de løsningene som foreslås for å løse de utfordringene samfunnet står overfor, i liten grad utfordrer det etablerte systemet. Det er spenningen mellom det som er (ideologi) og det som kan bli (utopi) som skaper energi og retning i utviklingen. Forskjellene mellom det eksisterende og det ønskede samfunn indikerer hvilke utfordringer som er mest fremtredende i samtiden. Utopiene er dermed en forbindelse mellom nu-tid og fremtid.

Where there is no vision, the people perish.

UTOPI SOM BEGREP

Levitas klargjør begrepet utopi ved å skille mellom innhold, form og funksjon. Innholdet i en utopi er som regel en beskrivelse av det politiske og økonomiske systemet i et ønsket fremtidssamfunn. Utopier har ofte en form som kan karakteriseres som fiction. Utopier kan også formidles gjennom ulike kunstneriske uttrykksformer, som for eksempel musikk, arkitektur og visuelle kunstarter. I følge Levitas utgjør kunst en viktig inspirasjonskilde for sosial endring. Hun presiserer påstanden ved å påpeke at kunsten ikke forandrer verden, men den påvirker bevisstheten hos de menneskene som kan få forandringer til å skje. Utopier har flere ulike funksjoner; de er uttrykk for en ønsket situasjon, de bidrar til læring, og de skaper forandring. Utopier beskriver endringsprosesser, evolusjonære og revolusjonære. Ved å forstyrre den etablerte orden legger utopien grunnlaget for endring. Det er viktig å presisere at det aldri er meningen at en utopi skal gjennomføres i alle detaljer, den er mer å betrakte som en ledestjerne som viser vei.

IDEOLOGI OG UTOPI

Levitas viser til Karl Mannheim, som påpekte at ideologi bidrar til å bevare det bestående mens utopier skaper endring. Relasjonen mellom realisme og utopi blir ofte beskrevet som en motsetning. På den ene siden er betegnelsen realistiske utopier problematisk fordi den knytter utopien for nært til det bestående. På den andre siden er urealistiske utopier lite interessante for å skape endring. Slagordet; ‘Be realistic, demand the impossible’ gir et spennende bilde av denne motsetningen. Levitas påpeker at ethvert samfunn har et potensial for forandring, og utopiens oppgave er å uttrykke potensialet på en tydelig og forståelig måte. Utopier skal beskrive en mulig utvikling, som innebærer et radikalt skifte.

HVORFOR UTOPIER

Utopier utfordrer oss til å tenke nytt, systematisk og konkret om fremtiden. For det første inspirerer utopier oss til å bryte med de dominerende utviklingstrekk i samfunnet. Selv om det i prinsippet er umulig å løsrive seg fra erfaringer fra fortiden, har vi mulighet til å overskride det etablerte og forme nye utviklingsbaner. For det andre, utopier uttrykker fremtiden gjennom holistiske systemer. Det innebærer blant annet at utopier beskriver samfunn som er integrert i de globale økosystemene. Levitas mener utopier er viktige i arbeidet med å utvikle samfunn som gir grunnlag for høy livskvalitet innenfor bærekraftige sosiale- og økologiske systemer. For det tredje, utopien tvinger oss til å tenke konkret. Utopier er holistiske beskrivelser av et alternativt samfunn forankret i konkrete systemiske og institusjonelle prosesser. Utopier er med andre ord beskrivelser av alternative samfunn, som skiller seg fra dagens virkelighet og har en hypotetisk karakter.

BEHOV FOR UTOPI

Levitas fastslår at 1000-årsmålene som skulle utrydde ekstrem fattigdom og sikre økologisk bærekraft innen 2015 ikke vil bli innfridd i overskuelig tid. Den økologiske og økonomiske krisen viser at det er helt nødvendig å finne frem til en annen livsform. Utfordringen er dermed å utarbeide løsninger som legger grunnlaget for samfunn i harmoni med naturen og der godene er fordelt rettferdig. Ved å lansere prinsipper for en ny økonomi og en ny samfunnsorden bidrar utopier til å formulere løsninger som utfordrer det eksisterende systemet. I følge Levitas krever rekonstruksjon av samfunnsstrukturen helhetlig dynamisk tenkning der økonomiske, sosiale og politiske prosesser ses i sammenheng. Hun referer til Piketty når hun argumenterer for at den eneste muligheten til å skape reell forandring er en dyptgripende endring i økonomiske og politiske strukturer. Han hevder at dagens kapitalistiske system har en innebygd mekanisme som fører til økende urettferdighet.

Utopia is not impossible, what is really impossible is to carry on as we are.

Utfordringen er å forestille seg alternative samfunnsformer som er sosialt- og økologisk bærekraftige og som gir grunnlag for en høyere livskvalitet enn det som er mulig innenfor dagens system. Levitas viser til en økende mengde utopilitteratur, som beskriver alternative samfunnsformer med nye institusjonelle løsninger. Som eksempler nevner hun The Trade Union Movement, Friendly Societies, Co-operative Societies og Transition Towns.

Small-is-beautiful, samarbeidende nettverk og bottom-up initiativer går igjen i mange av utopiene. Lokal produksjon for lokale markeder, bruks- eller disposisjonsrett i stedet for privat eiendomsrett til jord, borgerlønn og lokal valuta er eksempler på konkrete tiltak. Eksemplene viser at det kreves endring på systemisk nivå, for eksempel omfordeling av ressurser fra de som har (alt)for mye til de som har (alt)for lite.

UTOPI SOM METODE

I tiden etter 1970 har utopiforskningen utviklet seg i retning av å bli stadig mer interdisiplinær. Utviklingen har også ført til økende fokus på prosess og helhet. Siden objektiv, eksakt vitenskapelig kunnskap om fremtiden er umulig hevder Levitas at myter, eventyr, teater, sosio-kulturell etikk, visdom og imaginasjon er viktige inspirasjonskilder for utvikling av utopier. Realistiske utopier beskriver fremtidssamfunn som det er mulig å utvikle innenfor rammene av kjente naturlover, inkludert menneskets natur.

Utopiforskning er både refleksiv og dialogisk, og den åpner for beskrivelser av en ønsket fremtid, som vi står fritt til å levendegjøre. Den sier noe om hvor vi vil og hvordan vi kan komme dit. Utopiens dialogiske natur knytter den til virkeligheten samtidig som dialogen er forutsetningen for prosessbasert utvikling av utopier. Utopi som metode for endring fokuserer dermed mer på selve prosessen enn på resultatet. For å ha innflytelse på fremtiden må utopien hele tiden gjenoppfinnes, det er en evig pågående prosess. Formålet er å virke frigjørende for mennesker og samfunn. Utopier har en iboende ide, som sier noe om hva det vil si å være menneske og hva som skal til for å legge til rette for meningsfulle liv.

KRITIKK AV UTOPI

På den ene siden blir utopiforskningen kritisert fordi den bygger på et for optimistisk menneskesyn og fordi utopiene kan virke virkelighetsfjerne og vanskelig å gjennomføre i praksis. Levitas møter kritikken ved å påpeke at det som virkelig er umulig er å fortsette i det sporet vi er inne i, preget av rovdrift på natur og økende forskjeller mellom fattige og rike. På den andre siden blir utopiforskningen kritisert for å være for lite grensesprengende fordi utopiene alltid er forankret i samtiden av mennesker med historiske røtter og personlige erfaringer.