I stedet for å fokusere på kriser og problemer er Kumar opptatt av å finne en vei mot et fremtidig samfunn preget av livskvalitet for alle, mennesker, dyr og økosystemer. Han påpeker at det kreves dyptgripende endringer i dagens økonomiske system for å nå målet. Fordi all endring begynner med den enkelte står personlighetsutvikling sentralt i Satish Kumars resonnementer.

You are, therefore I am

I denne boken gjør Kumar rede for de kildene som har inspirert ham i prosessen frem mot en dyp forståelse av verden som et levende nettverk, karakterisert av mangfold og komplekse relasjoner. I tillegg til å nevne sin mor, har samtaler med Krishnamurti, Bertrand Russell, Martin Luther King, Fritz Schumacher og Vandana Shiva hatt innflytelse på hans personlige utvikling.

Satish Kumar påpeker at vi i vår forståelse av dagens utfordringer ofte forveksler årsaker og konsekvenser. Som eksempel nevner han at fattigdom og klimaendring ikke er problemer, de er konsekvenser av sosial urettferdighet, overforbruk av naturresurser og ensidig fokus på materielt forbruk. Fri konkurranse fører til at de sterkeste vinner, og taperne er naturlig nok de som allerede er svakest. Resultatet av at store multinasjonale selskaper overtar stadig større deler av verdensøkonomien er at småprodusenter i den fattige del av verden mister sitt livsgrunnlag. For å løse problemene er det ikke tilstrekkelig å dempe symptomene, vi må gjøre grunnleggende endringer i et økonomisk system som prioriterer de rike og neglisjerer de fattige. Vi står nå ved et veiskille, enten kan vi fortsette i samme spor, eller vi kan velge å utvikle en økonomi som tjener felleskapets beste.

Spiritual Compass

I Spiritual Compass presenterer Satish Kumar noen interessante og praktisk relevante holdepunkter for å utvikle en ny økonomi fundert på økologiske prinsipper. Alle former for menneskelig aktivitet inneholder en blanding av de tre kvalitetene; sattvic (rolig, klar og ren), rajasic (følelser og energi) og tamasic (vulgaritet og ignoranse). De knytter forbindelsen mellom indre intensjoner og ytre handlinger og bidrar dermed til bedre problemforståelse og til å finne frem til gode løsninger.

Sattvic kvaliteter leder oss i retning av det som er kreativt skapende, smakfullt og naturlig. Mennesket er en del av naturen, og samspillet med alt levende skjer gjennom dialogisk samspill, der vi lytter til oss selv, andre mennesker og til naturen. Økonomi preget av sattvic kvaliteter er inspirert av prinsippet «small is beautiful» og en grunnleggende respekt for menneskers, dyrs og naturens iboende verdi. Konkret vil det si satsing på småskala, kretsløp, samarbeid, lokal forankring og organiske produksjonsmetoder. En praktisk konsekvens er at kostholdet hovedsakelig består av vegetariske kortreiste produkter. Et liv med overvekt av sattvic kvaliteter er et liv preget av indre og ytre frihet.

Rajasic kvaliteter innebærer fristelser i retning av egosentrert luksus. Kumar påpeker at vi daglig blir påvirket av krefter som leder oss i retning av å søke etter egen suksess. Ofte vil vi late som om vi er motivert av sattvic kvaliteter, men ved nærmere ettersyn viser det seg at de bare er midler for å oppnå egne fordeler. Diskusjoner og forhandlinger er metoder for å vinne frem med egne interesser. For å tiltrekke seg oppmerksomhet er moter viktigere enn bruksverdi på ting og næringsverdi på matvarer. Kostholdet består ofte av eksotiske, langreiste og prangende produkter. Økonomi preget av rajasic kvaliteter prioriterer vekst og er motivert av mulighetene for økende profitt. Miljø og samfunnsansvar er redusert til virkemidler for å oppnå økt konkurransekraft. Resultatet av et liv preget av rajasic kvaliteter er splittelse og rotløshet.

Overvekt av Tamasic kvaliteter fører direkte inn i et destruktivt liv i «mørke» preget av vold mot mennesker og natur i en evig kamp for materiell rikdom og makt. Monolog kombinert med trusler, vold og tvang blir hyppig brukt for å oppnå egosentriske målsetninger. Fordi leveregelen er at «målet helliger midlet» er alle metoder tillatt for å oppnå makt og kontroll. Satish Kumar påpeker at de fleste multinasjonale selskaper har oppnådd sin dominerende markedsposisjon gjennom bruk av virkemidler forankret i tamasic kvaliteter. Et liv dominert av tamasic kvaliteter innebærer overdrevet forbruk av destruktive produkter som ‘fast food’, ‘junk food’, alkohol og narkotika.

For å leve et lykkelig liv er det viktig med en riktig balanse mellom de ulike kvalitetsnivåene. Selv om de fleste innerst inne har en følelse av at sattvic kvaliteter er å foretrekke påpeker Satish Kumar at vi hele tiden trekkes i retning av rajasic og tamasic kvaliteter. Som motvekt er det derfor viktig at vi utvikler strukturelle betingelser som fremmer sattvic kvalitetene i oss.

Live simply so that
other may simply live

Soil – Soul – Society

For å utdype hvordan samspillet mellom individ, samfunn og natur bør organiseres tar Satish Kumar utgangspunkt i tre de begrepene; Yagna (Soil), Tapas (Soul) og Dana (Society). Yagna (Soil) viser til relasjonen mellom menneske og natur. Problemet i dag er at vi i stor grad har redusert naturen til kun å ha økonomisk verdi, med andre ord et virkemiddel for økonomisk vekst og profittmaksimering. En del av forklaringen er at vi har stilt oss utenfor naturen og betrakter den som et objekt vi ønsker å kontrollere. Kunnskap om naturen gir oss makt til å utnytte stadig flere ressurser til menneskelige formål. Resultatet er overforbruk av naturressurser som fører til at økosystemenes ‘source and sink’ kapasitet blir overskredet. Livskvalitetssamfunnet forutsetter i følge Kumar at vi i stedet betrakter naturen som et subjekt med verdighet. I lys av Gaia teorien som viser at jorden er en levende organisme konstaterer Kumar at «vi er natur». I stedet for å lære om naturen skal vi lære av naturen.

The unity of life is not just about human survival, it is about a deep respect and reverence for all life

I følge Tapas (Soul) skapes vi gjennom samspillet med andre mennesker, dyr og natur. Målet er å overskride ego og forene seg med eco. Gjennom meditasjon er det mulig å oppløse skillet mellom indre liv og ytre verden. For å skape endring må det etableres en nær forbindelse mellom teori og praksis, mellom ord og handling. Ord får betydning når de støttes opp av handling. For å lykkes med en slik forandring er det nødvendig å endre fokus fra materiell rikdom, makt og status i retning av kvalitative verdier, som for eksempel omtanke og generøsitet overfor mennesker og natur.

Dana (Society) viser til at vi er medansvarlige deler i levende sosiale nettverk. Dagens samfunnssystem, preget av vekst innenfor økonomi, teknologi, og global varehandel har ført til at en fjerdedel av jordens befolkning er «overfed and overhoused» samtidig som en annen fjerdedel ikke får dekket de mest grunnleggende behovene. For å snu den uheldige utviklingen er det nødvendig å erstatte strukturer som stimulerer egosentrisme og grådighet med strukturer som fremmer rettferdighet, likhet og frihet.

Avsluttende kommentarer

Ved å introdusere begreper hentet fra indisk filosofi bidrar Satish Kumar til å gi en dypere forståelse av dynamikken i den verden vi lever i. Når vi ser oss selv og samfunnet ‘utenfra’, oppdager vi sammenhenger som det ikke er så lett se fra innsiden. Påpekningen av at dagens økonomi trekker i retning av rajasic og tamasic kvaliteter er et kraftig incitament for å skape forandring. Bevisstheten om soil (yagnas), soul (tapas) og society (dana) gir oss en innsikt som er viktig i bestrebelsene på å utvikle livskvalitetssamfunnet forankret i sattvic kvaliteter.