Man kan si at bedriften har en bevisst arrogant holdning: Selvfølgelig er det bærekraftig. Selvfølgelig har vi tenkt over hvordan produksjonen foregår og at de som produserer har ordentlige vilkår.

Ideen

Kombinasjonen av det estetiske og det etiske har vært drivkraften bak konseptet. Grunnlaget for firmaet ble lagt for 10 år siden med Sunniva Uggerbys oppgave om bærekraftig undertøy på designskolen. På den tiden var utvalget av økologisk og bærekraftig undertøy minimalt, og det lille som fantes var naturfarget.

„Fra min tid i bransjen vet jeg at det nesten ikke er noen som vil kjøpe et klesplagg bare fordi det er økologisk eller bærekraftig hvis det ikke også er pent“, slår Sunniva fast og fortsetter: „Vi lærte en masse om hvor forurensende bransjen var, men fant den gangen ingen eksempler på noen som gjorde det motsatte. Og hvis noen fantes, var det ikke særlig tiltalende merker. Vårt mål ble derfor raskt å lage noe som kunne konkurrere med de mest populære merkene samtidig som det menneskelige og bærekraftige aspektet var med“.

Produksjonen

All produksjon foregår i India, men det har ikke vært problemfritt å komme i gang. „Vi startet med å si at vi ville lage undertøy, og hun startet med å si at hun helst ville lage tørklær. Det har krevd mye energi å få en som helst ville lage tørklær til å lage undertøy“, sier Sunniva. Men etter hvert ble samarbeidet bedre, og det er i dag gjensidig forståelse mellom designer og produsent også i forhold til bærekraft. I begynnelsen var de mest opptatt av at materialene var bærekraftige, men etter hvert kom også de sosiale aspektene med. De var opptatt av arbeidsforholdene på fabrikken, og for to år siden startet et samarbeid med den hollandske organisasjonen Fair Wear Foundation. Denne organisasjonen arbeider utelukkende med tekstilindustrien og arbeider for alt fra brannsikkerhet til feriedager, ordentlig lønn og likelønn mellom menn og kvinner. Bedriftene som bruker merket betaler en årlig kontingent, og Fair Wear har årlige kontrollerer av fabrikkene.

„De kontakter eierne av fabrikkene og oss, og sammen legger vi tre en tidsplan for hva som skal forbedres. Vår sertifisering heter for øyeblikket ‘Young designer’ fordi vi er inne i en prosess“, forklarer Sunniva. Hos Fair Trade må man overholde alle punktene før man kan få sertifiseringen, mens Fair Wear Foundation anerkjenner at vi arbeider for å oppfylle dem. Det handler om ikke å skremme de mange fabrikkene i India og Kina som er redde for at kontrollen kan ramme dem negativt.

„Det har vært krevende å få vår leverandør til å forstå at dette er en god ting både for henne og for oss. Det er bedre å endre noe fra dårlig til litt bedre enn aldri å få endret noe“, sier Sunniva.

Økologi

Samme kost-nyttetankegang spiller inn i valget av bærekraft framfor økologi. „Det er ingen diskusjon om at det ville være best om alt var økologisk, men kun å være økologisk ville raskt ha låst oss i bruken av materialer. Det er i dag ganske få materialer som bomull og ull som er sertifisert som økologiske. Jeg begynte å lese meg opp på bambus og var ikke i tvil om at det var det vi skulle starte vårt konsept på“. Bambus er antibakterielt, det kan dyrkes uten pesticider, og det kan mer eller mindre gro uten vann. Økologisk bomull trenger derimot mye vann. På den måten blir det hele tiden avveiinger.

„Det er et meget komplekst emne, og noen mener den kjemiske prosessen man bruker for å bryte ned bambusen er verre en det gode med dyrkingsprosessen“, sier Sunniva, som ikke angrer på at hun har valgt bærekraft framfor økologi.

„Selv om det er økologisk er det ikke nødvendigvis det beste i forhold til syklusen for det enkelte tekstil. Vi spurte oss hva kan hun lage for oss, og hva kan hun skaffe som er så bærekraftig som mulig. Vi har noe økologisk bomull med og noe laget av eukalyptustrær, som er klassifisert som mer bærekraftig enn økologisk bomull. Dette har ikke noe å gjøre med å velge letteste mulighet, men om å gjøre det så godt som mulig i en industri som hele tiden endrer seg, på samme måte som vår kunnskap om materialene.

Jeg er glad for at vi ikke har låst oss til å kalle oss økologiske, fordi vi er nødt til å være endringsvillige for å følge med i utviklingen.“

Paradokset

Man kan diskutere om bærekraft er forenlig med mote som per definisjon er flyktig og omskiftelig. „Man kan jo ikke riktig forsvare det, for det mest bærekraftige ville være at man alltid gikk i de samme klærne. Selvfølgelig er vår kolleksjon trend-orientert, fordi det jeg lager er noe jeg tror passer til tiden og sesongen, men i og med at det er undertøy kan en jo bruke det til det er utslitt“, sier Sunniva og tilføyer: „Vivian Westwood har sagt at du egentlig skal la være å kjøpe noe, men hvis du likevel gjør det så skal du kjøpe mitt.“

„Da vi startet vår markedsføringsplan, var vi opptatt av hvilke merker vi skulle henge ved siden av. Da siktet jeg høyt og sa Stella McCartney og Marlies Dekkers, og der henger vi i dag. Det hadde jeg ikke trodd den gangen“, sier Sunniva.

Underprotection har i dag 80 % av salget sitt i USA og henger i de mest eksklusive butikkene på Manhattan, men de ønsker å bli mer synlige i Danmark.

Fremtiden

„Vi har et klart mål om å kjøpe oss inn i fabrikken og derved bidra til en ytterligere bedring av produksjonsforholdene. Vi vil også gjøre mer for gatebarn og andre nødlidende i de områdene hvor vi produserer. India er et helt land som trenger hjelp, … men man må jo starte et sted“, sier Sunniva.

www.underprotection.dk