Til tross for at den globaliserte økonomien er i ferd med å tømme jordens naturressurser, klamrer tradisjonelle økonomer seg, i følge Rees, til abstrakte modeller, som ikke har noen forankring i økologiske forutsetninger. Konsekvensene ser vi i dag i form av økende miljøproblemer som en følge av overforbruk av naturressurser og stadig økende avfallsmengder. For å dreie utviklingen i en bærekraftig retning må vi tilpasse forbruket til hva naturen kan tåle og fremelske sjenerøsitet og sosialt ansvar istedenfor det egosentrerte menneskesynet etablert økonomisk teori bygger på. Løsningen av de miljømessige utfordringene vi står overfor forutsetter, i følge Rees, en overgang til en organisk forståelse av den verden vi lever i.

Økologiske fotavtrykk

I boken «Our Ecological Footprint», lanserte Rees og Wackernagel en metode for å beregne størrelsen på det økosystemet som kreves for å produsere de ressursene og assimilere det avfallet som følger av forbruksnivået i en befolkning. Det økologiske fotavtrykket avhenger av fire faktorer; befolkningsstørrelse, materiell levestandard, økosystemenes produktivitet og effektivitet i utnyttelse av naturressurser. Beregninger viser at det gjennomsnittlige fotavtrykket for jordens befolkning er ca. 2.7 gha (global average hectares) per pers, mens det tilgjengelige arealet er 1.7 gha. Det vil si at det i dag er et stort overforbruk av naturressurser. Analysene viser også store forskjeller mellom de ’rikeste’ landene, med mer enn 8 gha, og de ’fattigste’ landene, som ligger langt under 1 gha. I dag er «økologiske fotavtrykk» en anerkjent metode som blir brukt av regjeringer i mange land, frivillige organisasjoner og forskere innenfor ulike fagområder.

Memer og paradigmer

Rees påpeker at den forståelsesrammen (paradigmet) vi legger til grunn for økonomisk teori og praksis er kulturelt betinget. Den består både av antakelser om hvordan virkeligheten er bygd opp og fungerer og av verdier og normer for sosial samhandling. Paradigmet bestemmer hva vi ser etter, hvilke sammenhenger som gjelder og hvilke metoder som er gyldige. Når ny kunnskap, som viser at etablert økonomi er på kollisjonskurs med de økologiske rammebetingelsene, i stor grad blir oversett, skyldes det at den ikke passer inn i det etablerte paradigmet til økonomer og politikere.

For å forklare hvordan dagens dominerende paradigme har utviklet seg viser Rees til Dawkins teori om «memer». Memer fungerer som bærere av kulturbetinget informasjon, holdninger, verdier og handlingsmønstre. Informasjonen overføres (ubevisst) fra generasjon til generasjon. Fornuft og intelligens har liten innvirkning på denne prosessen. Et paradigme er satt sammen av en rekke ulike memer. Et slikt meme-kompleks har stor innvirkning på menneskenes tolkning av informasjon og adferd.

I følge Rees skyldes dagens miljø- og fattigdomsproblemer adferd som kan forklares ved å vise til meme-komplekser som leder til egosentrert nyttemaksimering gjennom målsetninger om produksjons- og forbruksvekst. For å håndtere miljøutfordringene er det derfor nødvendig å endre meme-kompleksene gjennom bevisstgjøring av de underliggende forutsetningene for vår mer eller mindre ubevisste adferd.

Organisk virkelighetsforståelse

Rees argumenterer for at økosfæren kan betraktes som et komplekst selv-organiserende system. Den består av et integrert samspill mellom millioner av ulike livsformer. Mennesket er en integrert del i økosfæren. Konsekvensen av en overgang til organisk virkelighetsforståelse er at økonomien må tilpasses økologiske tålegrenser og prinsipper. Ideen om at forskning skal bidra med kunnskap som gir mennesket makt over naturen må dermed erstattes av en ny tilnærming til vitenskap, der målet blir å utvikle kunnskap som lærer oss hvordan vi best kan tilpasse oss de prinsippene som gjelder innenfor naturen. Dermed blir naturen overordnet økonomien og ikke omvendt.

Rees stiller seg også kritisk til at det er en entydig positiv sammenheng mellom økning i produksjon og forbruk og forbedret velferd. Han viser til forskning som indikerer at høy velferd omfatter mer enn tilgang til materielle goder. Velferd er i tillegg avhengig av livskraftig natur, stabile samfunn, trygge lokalsamfunn, sosial rettferdighet, tilhørighet og mange andre kvaliteter.

Grønn økonomi

Rees mener at grønn økonomi i liten grad har bidratt til å løse de store miljøutfordringene vi står overfor. I stedet har grønn økonomi ført til at problemer blir tilslørt av miljøriktige ord og begreper (f.eks. «grønn vekst»). Han argumenterer også for at grønn økonomi i mange tilfeller har forsterket miljøproblemene. Forklaringen er at «grønne» effektiviseringstiltak frigir midler som bidrar til å øke det samlede forbruket av naturressurser. Rees er også kritisk til at det er mulig å skape bærekraftig økonomisk vekst gjennom teknologiske innovasjoner, som for eksempel hybridbiler, grønne bygg, og grønt forbruk. I følge Rees vil enhver økning i forbruk forsterke miljøproblemene. Han bruker lasteevnen til en båt som eksempel. Dersom lastekapasiteten blir overskredet, vil båten synke når den kommer i hardt vær, uavhengig av om lasten er konvensjonelt produserte varer eller om det er «grønne» produkter.

Økologisk økonomi

For å nå målsetningene om bærekraftige økosystemer og rettferdig fordeling av ressurser kreves det i følge Rees dyptgripende endringer. Når det mekanistiske paradigmet erstattes av begreper, teorier og modeller som er forankret i en organisk virkelighetsforståelse, får det store konsekvenser for økonomisk forståelse og handling. Det innebærer blant annet en endring fra atomistisk konkurranse til økt vekt på lokale, regionale og globale nettverksløsninger. Rees påpeker i den sammenhengen at «grønne byer» er en umulighet så lenge befolkningen er avhengig av tilførsler av varer og tjenester utenfra (eksterne nettverk) som bryter med økologiske og humanistiske verdier.

Økologisk økonomi er dynamisk og forutsetter kontinuerlig utvikling uten økt forbruk av naturressurser. Utviklingen vil blant annet bestå i at bedrifter og hele bransjer forsvinner, og nye som er mer i samsvar med økologiske prinsipper overtar.

De viktigste endringene som må til for å implementere økologisk økonomi i den praktiske virkeligheten er i følge Rees overgang; fra konkurranse til samarbeid, fra egosentrert nyttemaksimering til sjenerøsitet og fra materiell velstand til livskvalitet. Politikere må vise handlekraft i denne prosessen for å sikre at det blir etablert velfungerende globale institusjoner for gjensidig forpliktende samarbeid (jfr. Ross Jackson i Pengevirke nr. 2, 2013). Rees tror en slik endring er mulig fordi det for første gang i historien er åpenbart at individuell egeninteresse faller sammen med menneskehetens langsiktige kollektive interesser.