Nr. 2015/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Bokforside - Rethinking Money av Bernard Lietaer

Bernard Lietaer

Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Handelshøgskolen i Bodø

Bernard Lietaer stiller spørsmål ved hvorfor langvarig og energisk innsats fra nasjonale og internasjonale organisasjoner, store investeringer i næringslivet og avtaler på høyt politisk nivå i liten grad har klart å håndtere de økende problemene knyttet til arbeidsledighet, miljøødeleggelser og samfunnsmessig sammenbrudd.

Lietaer konstaterer at forklaringen kan være at vi ikke har rettet oppmerksomheten mot de egentlige problemene. Det er for stor avstand mellom måten vi tenker på og hvordan virkeligheten fungerer. Mange av utfordringene krever endringer i det monetære systemet; „It`s time to rethink money“

Til tross for betydelige teknologiske gjennombrudd på flere områder og seriøs innsats i offentlig og privat sektor, har utfordringene i tilknytning til økonomi, miljø og samfunn vokst både i omfang og alvorlighetsgrad. I følge Lietaer skyldes mange av de problemene vi står overfor et pengesystem som ikke er i overensstemmelse med oppgavene i dagens samfunn. Han hevder at det må drastiske endringer til for å løse problemene; „It`s not good enough to just simply think outside the box anymore. We need to throw the box away and think in an entirely different way“. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig å fokusere på tiltak som reduserer symptomene innenfor det etablerte pengesystemet.

Det er ikke mulig å finne bærekraftige løsninger før de virkelige årsakene er avdekket. For å forstå utfordringene kreves det, i følge Lietaer, en dypere innsikt i hvordan pengesystemene virker og hvordan komplementære valutaer kan bidra til å utvikle nye løsninger. Lietaer definerer penger, eller valuta, som en avtale mellom mennesker innenfor et sosialt fellesskap om å benytte ‘noe’ som et symbolsk byttemiddel. Penger er derfor ikke en ting, men en gjensidig forpliktende avtale. Innføring av komplementære valutaer er nødvendig for å skape livskraftige lokalsamfunn og regioner. Et viktig formål ved innføring av komplementær valuta er å knytte forbindelsen mellom ubenyttede (menneskelige) ressurser og utilfredsstilte behov. Han bruker betegnelsen komplementær i stedet for alternativ for å understreke at det er mangfold som er målet, ikke et nytt alternativt system.

Pengenes potensial

Lietaer studerer penger ut fra et systemteoretisk perspektiv. Han beskriver hvordan penger overskrider økonomiens domene og påvirker samspillet mellom mennesker, natur og kultur. En konsekvens av at pengene gjennomstrømmer store deler av samfunnet er at de har potensial ikke bare til å sikre en livskraftig økonomi, de har også potensial til å skape mye lidelse og nød. I den sammenhengen viser han til Bacon`s kjente utsagn; „Money is like manure; it’s not worth a thing unless it’s spread around“.

Med forankring i denne analogien følger det at det eksisterende systemet som bidrar til at penger hoper seg opp hos enkeltpersoner og multinasjonale bedrifter må endres for å skape livskraftige samfunn. I stedet for å stimulere til vekst gjennom konkurranse skal pengesystemet bidra til utvikling gjennom samarbeid.

Pengesystemets effektivitet og livskraft

I følge Lietaer er målet å utvikle en økonomi som balanserer mellom ‘effektivitet’ og ‘livskraft’ (resilience). Effektivitet viser til systemets evne til å produsere økende mengder (kvantitet) varer og tjenester. Livskraft (kvalitet) viser til i hvilken grad systemet er i stand til å håndtere endringer i omgivelsene. Effektivitet og livskraft avhenger av strukturelle egenskaper ved systemet. På den ene siden fører økende mangfold og kompleksitet til en styrkning av systemets livskraft og dermed evne til å tilpasse seg endringer og ulike former for ekstern påvirkning. På den andre siden styrker ensretting og enkelthet systemets effektivitet, det vil si evne til produsere stadig mer.

I motsetning til naturen, der bærekraftige økosystemer balanserer mellom effektivitet og livskraft, har den etablerte økonomien et ensidig fokus på effektivitet. Dermed blir den ekstremt sårbar for endringer i eksterne påvirkninger. Lietaer påpeker at; „Too much efficiency leads to brittleness and fragility“. Innføring av komplementære pengesystemer bidrar dermed til å utvikle livskraftige og effektive samfunn, som er i stand til å håndtere miljørelaterte og samfunnsmessige utfordringer uten at det fører til kriser.

Selv om de fleste initiativene han beskriver er små-skala mener han at de er å betrakte som frø som dersom de gis gode betingelser vil vokse i omfang og betydning. Etter hvert vil de utgjøre vesentlige bidrag i bestrebelsene på å utarbeide gode løsninger på de utfordringene vi må forholde oss til i årene fremover.

Pengenes funksjon

For å forstå hvilke styrker og svakheter som er innebygget i det dominerende pengesystemet er det nødvendig å undersøke hvilke funksjoner penger har. De to viktigste er;

  • Målestandard for verdi; Vi kan sammenligne ulike varer og tjenester ved å tildele dem en monetær markedsverdi.
  • Byttemiddel; Ved å bruke penger som byttemiddel forenkles økonomiske transaksjoner.

I tillegg har penger blitt en vare i seg selv, som i økende grad stimulerer til spekulasjon og hamstring. I dag er mer enn 95 prosent av alle valutatransaksjoner i verden motivert av muligheter for store gevinster gjennom spekulasjon. Mindre enn fem prosent er knyttet til handel med varer og tjenester. Det etablerte pengesystemet åpner for kommersialisering av stadig større deler av naturen og kulturen. Resultatet er at natur og kultur har mistet sin egenverdi og er stykket opp i biter som omsettes på markedet som ordinære handelsvarer.

Lietaer trekker også frem de utfordringene som følger av at det etablerte pengesystemet er ekstremt sårbart fordi det preges av ensretting og monokultur. I de fleste land finnes det bare én godtatt valuta. Penger eller mangel på penger, er en ikke uvesentlig del av våre liv. Det er imidlertid ikke bare mangel på penger som forhindrer oss i å ta opp og finne løsninger på aktuelle utfordringer. Problemene skyldes i stor grad at penger har en endimensjonal funksjonalitet.

Endring er mulig

Ved å innføre komplementær valuta designet spesielt for å stimulere til samarbeid om langsiktige løsninger til beste for økonomi, natur og samfunn er det i følge Lietaer mulig å reversere utviklingen. En slik snu­operasjon kan gjennomføres fordi kortsiktig tenkning ikke er knyttet til den menneskelige natur. Den er påført oss av et pengesystem som ensidig fokuserer på vekst og kortsiktig profitt.

Lietaer viser til at de etablerte pengesystemene er utilstrekkelige fordi de er basert på nasjonalisme, konkurranse og endeløs vekst. Selv om det i et historisk perspektiv har vist seg vanskelig å forandre det etablerte valutasystemet, mener han at det er flere grunner til at tiden er inne til å foreta de nødvendige endringene. Han begrunner optimismen i følgende forhold;

  • En rekke lokalsamfunn og regioner har allerede innført komplementære valutaer uten at det har ført til konflikt med det eksisterende pengesystemet.
  • Innføring av komplementære valutaer har bidratt til å motvirke kriser i økonomien på en måte som ikke har vært mulig innenfor det konvensjonelle pengesystemet.
  • Tilgjengeligheten av informasjonsteknologi har gjort det enklere å implementere nye valutaer. Økt bruk av informasjonsteknologi har i tillegg gjort det mulig å demokratisere de etablerte pengesystemene.

I følge Lietaer utsteder i dag mer enn 1900 lokalsamfunn over hele verden sin egen valuta, uavhengig av det nasjonale pengesystemet. Mens enkelte lokalsamfunn, som Ithaca, New York, benytter papirpenger; har andre som Canada, Australia, Storbritannia og Frankrike satset mer på elektroniske penger. I Japan er det mer enn 300 private valutasystemer som benyttes til å betale for blant annet sosiale tjenester. Tidsenheter blir ofte brukt som betalingsmiddel. I samfunn der penger er mangelvare har tidspenger bidratt til å skape verdiskapning basert på bottom-up initiativ og kreativitet. Lietaer mener at samfunn preget av et mangfold av komplementære valutaer har store muligheter til å utvikle livskraftig økonomi i harmonisk samspill med natur og kultur.

Pengenes muligheter

Lietaer konstaterer at dersom vi ikke aksepterer konsekvensene av vårt etablerte pengesystem, må vi gjøre noe med det. Konkret vil det si at vi må skape nye avtaler for hvilke byttemidler vi ønsker å benytte i lokal, nasjonal og internasjonal handel. Hvis vi venter at utfordringene finner tilfredsstillende løsninger uten at vi setter i verk dyptgripende endringer, venter vi sannsynligvis forgjeves. Lietaer har gjennom sitt arbeid bidratt til en bevissthetsutvidelse som åpner for at det er mulig å gjennomføre endringer i pengesystemet som frigjør kreativitet og menneskelige ressurser. I følge Lietaer utgjør pengesystemet en viktig drivkraft bak samfunnsendring. Innføring av nye komplementære valutasystemer vil på lang sikt sette i gang selvforsterkende prosesser som fremmer balanse mellom effektivitet og livskraft.