Nr. 2009/2
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar

Ernst Friedrich Schumacher

Av Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Handelshøgskolen i Bodø

Ernst Friedrich Schumacher ble født i Tyskland i 1911, emigrerte til England i 1936 og døde i Sveits i 1977. Han var utdannet økonom og oppnådde stor anerkjennelse gjennom samarbeid med blant andre Keynes og Galbraith.

Han begynte tidlig å stille kritiske spørsmål ved vestlig økonomis ensidige vektlegging av materiell vekst, effektivitet og lønnsomhet. Schumacher var særlig opptatt av den økende konflikten mellom økonomisk vekst og økosystemenes naturgitte begrensninger. Han mente vitenskapens ensidige vektlegging av kunnskap som gir menneskene makt over naturen, hadde resultert i at vi forbruker jordens ressurser i et stadig økende tempo. En ny økonomisk teori og praksis må i følge Schumacher være forankret i visdom, det vil si at objektiv og verdifri økonomi må fylles opp med åndelighet og verdier.

Etter å ha vært rådgiver for regjeringene i India og Burma på 1950-tallet utviklet Schumacher grunnlaget for en buddhistisk økonomi basert på ‘den gyldne middelvei’ mellom materialisme og ren åndelighet. I boken „Small is beautiful – A study of economics as if people mattered“ (1973) presenterte han buddhistisk økonomi forankret i langsiktighet, likhet, redusert forbruk og økt livskvalitet. „The Times“ har plassert den blant de 100 mest innflytelsesrike bøker publisert etter 1945.

I stedet for å maksimere utnyttelsen av naturressurser argumenterte Schumacher for at vi bør utrede mulighetene for å minimere forbruket av ressurser samtidig som vi legger forholdene til rette for en samfunnsutvikling basert på økt livskvalitet. For å redusere den økonomiske veksten er det nødvendig å innføre en enklere livsstil der materielle forbruksbehov tones ned. Schumacher viser til Gandhi’s kjente utsagn; „Earth provides enough to satisfy every man’s need, but not for every man’s greed“.

I boken „A Guide for the Perplexed“ (1977) utdyper Schumacher påstanden om at moderne økonomi, som bygger på en materialistisk virkelighetsoppfatning har ført til at vi har mistet kontakten med grunnleggende menneskelige behov og verdier. Jakten på profitt og teknologisk utvikling har ført til miljøødeleggelser og kulturell oppløsning.

„Et viktig poeng i buddhistisk økonomi er at lokale og regionale småskala-løsninger er bedre enn gigantiske globaliserte bedrifter.“

Forholdet til arbeid har en spesiell betydning i Schumachers økonomiske modell. Bedriftene betrakter menneskelig arbeidskraft som en kostnadsdrivende faktor som de ønsker å erstatte med mer produktive maskiner. Arbeiderne opplever arbeidet som et nødvendig onde for å tjene penger til livets opphold. I motsetning til denne negative holdningen til arbeid mente Schumacher at arbeid gir menneskene muligheter til å utvikle og gjøre bruk av sine evner og ferdigheter. I tillegg bidrar det å arbeide sammen med andre til at egoistiske tendenser blir erstattet av sosial forståelse. Den tredje positive egenskapen ved arbeid er at den enkelte bidrar til å produsere varer og tjenester som dekker fellesskapets behov for varer og tjenester. I følge Schumacher bør alle arbeidsplasser bidra til å utvikle den enkeltes kreativitet og moralske karakter. I tråd med dette resonnementet hevdet han at kjedelige, meningsløse, og helseskadelige arbeidsplasser er svært uheldige.

Et viktig poeng i buddhistisk økonomi er at lokale og regionale småskala-løsninger er bedre enn gigantiske globaliserte bedrifter. Utfordringene består på den ene siden i å finne frem til en passelig størrelse på lokalsamfunn og på den andre siden å utvikle en tilpasset teknologi. Lokalsamfunn kan i denne sammenhengen like gjerne kan være bydeler som landsbyer. For at økonomien skal fungere bør den være organisert gjennom nettverk av mindre enheter. Tilpasset teknologi vil si at løsningene må være forankret i en organisk, desentralisert, ikke-voldelig (overfor både mennesker og natur) og estetisk grunnholdning der menneskelig utvikling står i fokus. På denne måten kompenseres en eventuelt lavere produktivitet gjennom mer meningsfulle arbeidsplasser.

Schumachers ideer om økt utnyttelse av lokale ressurser gjennom småskala-produksjon er i dag satt ut i livet i mange fattige land (mikro-kreditt). I de senere år har også den rike del verden begynt å gjøre forsøk basert på Schumachers tanker og ideer. I tillegg til at miljøgevinsten ved å redusere behovet for transport er av stor betydning, har oppblomstringen av lokale arbeidsplasser bidratt til å styrke den kulturelle livskraften i mange regioner. The Schumacher Society har vært og er en viktig pådriver i arbeidet med å omsette „Small is beautiful“ til praksisk handling.