Oslo sentrum er som mange andre sentra. Mennesker som beveger seg raskt mellom kjente kjedebutikker. Tiggere som prøver å tiltrekke seg oppmerksomhet og turister som leter etter noe interessant å feste oppmerksomheten på. Det er ingen som hører til der.

Ganske annerledes blir det når en kommer opp på Grünerløkka. Her kryr det av mennesker som bor og gjør bydelen levende. De trekker ut i parkene eller samles på de mange små kaféene. Opp gjennom Markveien er det mange små bedrifter som driver med kunst og design. Jeg stopper utenfor nummer 30. I det ene vinduet ser jeg en munter mann som reparerer gamle møbler. Inn gjennom den åpne døra ser jeg glass med vakre farger. Det er fat i ulike størrelser og former, lampeskjermer, smykker og mye annet. Jeg stopper ved et enkelt fat med et rødt hjerte. „Jeg lagde mange sånne i en periode, men nå vil jeg slippe fantasien mere løs“. Det er glasskunstneren selv, Lene Middelthon, som har dukket fram fra sine indre gemakker. Hun viser meg et album med en rekke helt ulike gjenstander hun har laget, blant annet dekorasjoner på baderomsfliser. Lene driver med fusing. Hun smelter og bøyer glass samtidig som hun blander inn farger. Hun viser meg også noen av de store ovnene hun har på bakrommet.

Tidligere arbeidet hun som grafiker, men på et kurs i Barcelona tentes hennes begeistring for glass. Senere har hun gått videre kurs på glass­senteret på Averøya og i Oslo, og hun har også selv holdt kurs i denne teknikken. Hun viser meg et blad fra et tre som er brent inn i glasset. Selv om bladet er brent opp har asken bevart bladets form og ligger foreviget inne i glasset. I Markveien har hun holdt til i over 10 år, hun har levert interiørsupplement til kaféer og bedrifter og også hatt egne separatutstillinger.

Lene deler lokale med møbeltapetserer Eddie King. Hun viser meg også et snekkerverksted lenger inne i gårdskomplekset hvor det arbeides for fullt. Nå er det en soveromsgarderobe i heltre som skal gjøres ferdig, men her kan du ellers få laget det du måtte ønske. I bygningen finnes også billedkunstnere, felemaker og utøvere innen arkitektur og design.

I disse næringslokalene fikk flere forskjellige håndverkstradisjoner i mange år leve under gunstige (leie)vilkår. Men i forbindelse med tidligere eiers død og arvingenes salg av eiendommen til en eiendomsutvikler, stod miljøet i fare for å smuldre opp. Dette ble forhindret ved at beboerne opprettet et borettslag slik at kommunen kunne utøve sin forkjøpsrett til boligdelen av Markveien 30, og ved at brukerne av næringslokalene solidarisk stod sammen i et sameie i kjøpsøyeblikket. Flere av kunstnerne og håndverkerne i Torbjørns næringspark fikk lån i Cultura Bank for å finansiere kjøpet.