Nr. 2016/2
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

I mer enn 15 år har Isandi bidratt til at håndverksprodukter fra småskalaprodusenter i det sørlige Afrika har funnet veien til norske hjem og norske kunder. Store ting, små ting, vakre ting, sanselige ting, pynteting, bruksting, nyttige ting, morsomme ting, rare ting ...

En hemmelig butikk

Kjersti Lie Holtar

I 17 år har Kjersti Lie Holtar drevet Isandi og importert håndverksprodukter fra det sørlige Afrika og på den måten bidratt i kampen mot fattigdom. I motsetning til de fleste andre bedrifter deltar hun ikke i sosiale medier og har ikke ønske om rask vekst.

Det var den dagen jeg fikk tilbud på epost om kjøpe boka «Hvordan lykkes på sosiale medier» at jeg bestemte meg for at der skal i hvert fall ikke Isandi være.

Når noen spør meg hvorfor Isandi har forsvunnet fra media – vi som var så flinke til å få håndverksprodukter fra Afrika synlig i blader og aviser og overalt – så svarer jeg: Ja, det stemmer. Isandi har på mange forsvunnet fra media. Men det er helt etter planen.

Tanken er som følger: Vi lever i en hverdag der alt dreier seg om å være synlig på alle tilgjengelige mediale plattformer, både som privatpersoner og som bedrifter. Som forbrukere bombarderes vi med produkter vi ikke visste vi trengte, og vi må rope stadig høyere både i den offentlige og i den privat sfære for å bli hørt. Isandi har ikke ressursene, verken menneskelig eller finansielt, til å kunne gjøre noe som helst fornuftig i denne kakofonien. Men den erkjennelsen er intet nederlag – for når noe er en trend og noe ‘alle gjør’, så finnes det alltid en nisje for det motsatte.

Lager butikk hjemme

Og det er i denne nisjen Isandi befinner seg anno 2016: En hemmelig butikk. Det paradoksale er at nå, 17 år etter oppstart, lever Isandi mer bærekraftig enn noensinne i all sin hemmelighet. Isandi har ikke lenger en fysisk butikk og ikke noe særlig med nettsalg heller. Men 4–5 ganger i året skapes hjemmet vårt om til et eget Isandi-univers, og jeg inviterer til ‘Indaba’ – kundetreff. Disse kundetreffene startet egentlig som en slags sorgreaksjon da jeg la ned den fysiske butikken. Planen var da å bare fokusere på agentursalg, men både kundene og jeg trengte en myk overgang, for vi savnet det møtestedet butikken hadde vært. Så da inviterte jeg til kundetreff og tenkte at dette ville dø bort av seg selv etter hvert, når vi alle var vel forsonet med tanken. I stedet har det motsatte skjedd: Det kommer flere og flere på kundetreff – antakelig burde jeg ha dem oftere. Invitasjon får man gjennom et godt, gammeldags kundebrev på epost, og disse kundebrevene er Isandis eneste kommunikasjonskanal til markedet ‘der ute’. Jeg har jo selvfølgelig tenkt på hvorfor disse kundebrevene ser ut til å bli lest og verdsatt og hvorfor de fungerer såpass bra som markedsføringskanal, og svaret tror jeg er svært enkelt: Kundebrevene har alltid vært der. Da jeg startet Isandi var jeg egentlig mest opptatt av historiene bak produktene, og de fikk jeg ikke fram gjennom annonsering. Så da begynte jeg med å sende ut ganske så personlige brev, for å kunne formidle disse historiene. Og siden tror jeg at dette blitt kjennetegnet på Isandi: Personlige kundebrev.

engel i gressetSmå håndverksbedrifter trenger langsom vekst

Men hvordan kan en slik strategi med hemmelighold fremme økt bevissthet og salg av håndverksprodukter fra Afrika? Selvfølgelig, hadde Isandi hatt masse ressurser så hadde jeg antakelig aldri drevet med hemmelighold. Skjønt – det er ikke sikkert. For vårt samfunns behov, tilrettelegging og hurra-rop for rask vekst er ikke kompatibelt med små grasrotorienterte håndverksbedrifters behov for langsom vekst. Isandi opererte i mange år i den spagaten dette skaper – og den slags turnøvelser har jeg sluttet med. I stedet fokuserer Isandi nå på salg gjennom kundetreffene, samt personlig oppfølging av et knippe agenturkunder, med spesialtilpassede produkter for den enkelte kunde. Og så er det jo fortsatt sånn, da, at fornøyde kunder er den beste markedsføring …

Men det er også en annen sannhet om hemmeligholdet – og den handler om tid. Jeg bruker stadig mer og mer av min tid på Karoo Angels. Karoo Angels er historien om et lite håndverksprosjekt i en bitteliten avsidesliggende landsby i det øde og vakre Karoo i Sør-Afrika. Landsbyen heter Vondeling, håndverksprosjektet heter Vondeling Optel Craft, og fra en liten nedlagt kirke i Vondeling har det siden 2006 fløyet tusenvis av de vakreste engler til hele verden, møysommelig heklet og strikket for hånd av ståltråd, og med strutsefjær, perler, filt og paljetter. I 2015 fikk historien om Karoo Angels et nytt kapittel – da begynte en håndverksgruppe i nabolandsbyen Rietbron også å håndlage engler (skjønt nabo og nabo, i dette øde området tar det over 2 timer å kjøre mellom de to landsbyene). Men etterspørselen fortsetter å øke, både lokalt og internasjonalt, og i 2017 planlegger vi en tredje avdeling av det vi kaller ‘englefabrikken i Karoo’ – også denne gang i en landsby storsamfunnet ellers har glemt. Salg, produksjon og markedsføring har helt siden 2006 vært organisert og tilrettelagt av Isandi, men nå er denne aktiviteten blitt et eget sørafrikansk firma.

Også englene har levd et liv i hemmelighet. Det er faktisk først nå i 2016 at vi endelig har en egen nettside for Karoo Angels, hittil har vi ikke har vært robuste nok til å håndtere etterspørsel og oppmerksomhet. Men nå er vi altså på vei ut av hemmeligholdet. Og så vil tiden vise om vi klarer å få til et godt og bærekraftig samspill mellom marked og behovet for langsom vekst …