Nr. 2018/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Kvinner går tur for mosjon
Forandring er mulig

Englehelse

KJERSTI LIE HOLTAR / ISANDI

Hvordan kan engler hjelpe sørafrikanere til å leve sunnere?

Da jeg startet Isandi for snart 20 år siden, bestemte jeg meg for én ting: Isandi skal kun drive med salg. Isandi skal aldri be om penger. Den beslutningen har jeg levd opp til. Helt til nå.

ENGLEFABRIKK HAR SKAPT ARBEIDSPLASSER

På den vakre, øde Karoo-sletta i Sør-Afrika – som på mange måter likner på Hardangervidda – finnes det en englefabrikk. Eller, rettere sagt – det finnes flere englefabrikker. Én holder til i en bitteliten nedlagt kirke i bitteliten landsby som heter Vondeling, og en annen holder til i et klasserom på den lokale skolen i den litt større landsbyen Rietbron. Og i den lille byen Willowmore – midt mellom disse to landsbyene – finner du englefabrikkenes lager og kontor. Tilsammen utgjør disse tre stedene Karoo Angels, med 16 håndverkere og to i administrasjonen. Hvert år håndlager englefabrikken mer enn 20 000 engler, basert på lokale naturmaterialer fra Karoo: Strutsefjær og merinoull, samt ståltråd og glassperler i de vakreste nyanser. Og når det nærmer seg jul, flyr englene ut til alle verdenshjørner, og mange av dem havner i Norge, hos Isandi.

Hender som holder julepynt

Fairtrade julepynt fra Culturakunde Isandi. Foto: Nina Ruud

Englefabrikken startet i 2006 – den gangen var faktisk Isandi den eneste kunden. Slikt er jo ikke bærekraftig på sikt, og heldigvis står Englefabrikken i dag på mange kundeføtter. Men fortsatt er samarbeidet mellom Isandi og Karoo Angels tett, og når Englefabrikkens folk sier at nå trenger vi hjelp, så må Isandi lytte, slik gode venner gjør.

TRENGER HJELP TIL SUNNERE LIVSSTIL

Og nå har Englefabrikken bedt om hjelp. For i englelandsbyene har man tatt fatt på et langsiktig prosjekt: Å endre livsstil. I samarbeid med Faculty of Science på Nelson Mandela University i Port Elizabeth ble Karoo Angels Lifestyle Project startet tidlig i 2018, med et helt klart mål: Å få til en sunnere livsstil i de to landsbyene. Da trenges blant annet gode sko, og så vil man gjerne dyrke lokale grønnsaker, og hva med et lite kokkekurs? Alle disse tiltakene kan ikke Englefabrikken få til innafor det vanlige driftsbudsjettet – og derfor kom utfordringen til Isandi: Kan noen i Norge hjelpe til? Og det kan Norge – det vil si, det kan CulturaFlokk gjøre!

De stereotypiske bildene vi har av Afrika er et kontinent der folk sulter ihjel. Men sannheten i 2018 er en annen: Stadig flere på det afrikanske kontinentet spiser seg til døde. Sør-Afrika har Afrikas høyeste andel av sykelig overvekt, og livsstilssykdommer har den tvilsomme æren av å være dødsårsak nr. 2 i landet. Landets innbyggere får rett og slett dårligere og dårligere allmennhelse.

EN TIKKENDE HELSEBOMBE

Årsakene til dette er mange, og sammenhengene er kompliserte. Lokal matkultur og -kunnskap har dødd ut, godt hjulpet av de store multinasjonale matselskapenes aggressive markedsføring. Kommersielle aktører har for lengst skjøvet ut den opprinnelige sjølberginga. Coca Cola, for eksempel, er Sør-Afrikas 5. største annonsør, med nesten utelukkende fokus på områder der den fattige delen av befolkningen bor. I butikkene er det nesten kun industrielt prosessert mat å få kjøpt, med høyt salt-, fett- og sukkerinnhold og kunstige tilsetningsstoffer. Grovt brød, for eksempel, er nesten umulig å få kjøpt. Et sørafrikansk barn spiser i gjennomsnitt 10–12 teskjeer med sukker. Hver dag. Barnemat inneholder så mye sukker at i realiteten blir små barn ‘sugar addicts’ fra de er babyer. Og når barnet er blitt tenåring, er sukkerinntaket økt til 20 teskjeer hver dag. Og i tidlig voksen alder kommer livs­stilssykdommene på rekke og rad: Diabetes, overvekt, høyt blodtrykk og ulike krefttyper, i tillegg til belastningsskader på skjelett og ledd – lista er lang.

Myndighetene har sitt å svare for – hvorfor er vann dyrere enn Cola? Hvorfor godtas det at barnemat har så høyt sukker­innhold? Hvorfor tillater man stadig flere hurtigmatkjeder å etablere seg? Hvorfor stilles det ikke ernæringskrav til maten som selges til de med minst økonomiske muskler?

Alle som jobber med disse problemstillingene, og alle som er det minste oppdatert på hva som skjer blant folk flest i Sør-Afrika, vet at landet sitter på en tikkende helsebombe. Og det har de dessverre til felles med mange land i den fattige delen av verden.

Unge kvinner arbeider ved produksjonsbord

Englehelse-workshop.

Også avsidesliggende landsbyer som Vondeling og Rietbron er påvirket av denne varslede katastrofen. Men det fine med nettopp Vondeling og Rietbron er at der finnes to godt organiserte grupper – nemlig englemakerne! Og både størrelsen på gruppene og den geografiske plasseringen gjør disse landsbyene vel egnet til å teste ut praktiske og jordnære tiltak.

LOKALT HELSEPROSJEKT GIR RESULTATER

Derfor altså Karoo Angels Lifestyle Project. Med den beste lokale ekspertisen med på laget, Nelson Mandela University. Prosjektet går i korthet ut på å teste ut enkle, realistiske tiltak i de små lokalsamfunnene. Det er professor Annelie Gresse som har det overordnete ansvaret, og mastergradsstudent Kirsten Barkhuizen er feltarbeider, som så langt har hatt 4 ukelange workshops i landsbyene, der hun og englemakerne jobber sammen. Allerede nå meldes det om resultater i form av redusert sukkerinntak, vektnedgang og bedre kondis. Og ikke minst, englemakerne synes at dette er morsomt å være med på!

PROSJEKTET FOLKEFINANSIERES PÅ CULTURAFLOKK

Når dette skrives, er det første delmålet i CulturaFlokk-prosjektet Engle-helse nesten nådd: Gode sko til alle håndverkerne. Neste mål er penger nok til å etablere grønnsakshager, med grønnsaker som kan overleve i det tørre og karrige Karoo, der det regner i gjennomsnitt mellom 50 og 250 mm. årlig. Tomater og agurk er umulig å dyrke, for å si det sånn. Men det finnes alternativer! Planen er å re-introdusere blant annet amadumbe, som er en blanding mellom potet og søtpotet. Amadumbe inneholder mye vitamin B6 og kalium og er som poteten: Kan brukes til alt. En annen grønnsak er morogo, som gror vilt og villig, og er nærmest som ugras å regne. Den minner om spinat, med samme gode næringsinnhold. Og så er det amarant, som jo hos oss er kjent som revehale, en særegen og morsom hageblomst, men som faktisk er suveren som grønnsak. Bladene kan kokes og frøene kan brukes som tilsetning i mange retter. Amarant inneholder mye antioksidanter og er rik på mineraler, vitamin C og vitamin E.

En liten vandretur i landsbyene viser at det finnes mange grønne fingre. Utenfor den lille kirken der Vondeling-håndverkerne holder til har de til og med anlagt en egen blomsterhage, helt på eget initiativ. Nå venter alle disse grønne fingrene på muligheten til å starte sine egne grønnsakshager.

Og så drømmes det om et kokkekurs …

Et tradisjonelt afrikansk ordtak sier at det kreves en landsby for å oppdra et barn. Nå inviterer Englefabrikken Pengevirkes lesere til å bli med i landsbyen. For alle gode krefter trenges når det gjelder det viktigste: Barns framtid. For til syvende og sist handler Engle-helseprosjektet om å legge grunnlag for at barna i Vondeling og Rietbron kan leve gode og lange liv.

Jeg håper du sier ja takk til invitasjonen!

Isandis nettsider