Nr. 2018/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Tegnet illustrasjon av forbruk
Forandring er mulig

Forbrukernes mange muligheter

ARNE ØGAARD

Publisert: 18/12/2018

Bærekraftige samfunn krever frigjøring fra uendelig forbruksvekst. Hvem skal drive frem endringen?

Butikkenes salg av plasthandleposer har sunket betraktelig det siste året. Det viser at mennesker kan endre vaner. Å ta med seg egne handlenett hver gang man er i butikken gir et ørlite bidrag til reduksjon i oljeforbruket. Det viktigste med bæreposene er at de ikke etterlates i naturen.

I et Ekko-program på radioens P2 hørte jeg om en undersøkelse som viste at de fleste forbrukere har vansker med å endre vaner slik at de kan begynne å kjøpe de produktene de vet at de egentlig burde kjøpe. Men hvorfor klarer de da å endre sine vaner med bæreposer? Antagelig er det de sterke bildene av hval og andre sjødyr med magen full av plastsøppel eller de hvor havet bugner av plast, som samler seg til store øyer. Vi trenger sterke bilder for å reagere. Men det er også viktig at det det finnes gode alternativer. Mange av butikkene tilbyr solide handlenett som kan gjenbrukes, det gjelder bare å huske å få dem med i butikken.

ØKENDE PASSIVITET

En annen dag med P2 fikk jeg med meg et korrespondentbrev fra USA. Reporteren hadde så godt som sluttet å gå i butikken. I stedet satte hun seg ved datamaskinen, gikk inn på siden til Amazon og bestilte det hun trengte. Kort etter kom varene på døren. Amazon, som begynte som en nettbokhandel, har i dagens USA tilbud i de fleste varekategorier. Arbeidsforholdene i bedriften har ikke vært kjent som særlig gode, men er blitt noe forbedret i det siste. Å bestille via datamaskin er i USA nå i ferd med å bli erstattet med bestilling via smarthøytaler. En norsk forbrukerøkonom prøvde seg med å si pizza og sjokolade. Varene kom, og pizzaen var av et merke hvor leverandøren hadde eierinteresser, og sjokoladen var av et sunt og kostbart merke. Forbrukerøkonomen påpekte at smarthøytalerbestilling var en mulighet for leverandøren til å manipulere oss og at vi som forbrukere får mindre muligheter til å ta bevisste valg.

Skal vi som forbrukere endre vaner til å ta bevisste valg, trenger vi bilder av hvordan varene er produsert og av hva de inneholder slik at vi kan få et mest mulig fullstendig inntrykk av de ulike produktene, bilder som ikke er produsert av reklamebyråer og andre påvirkningsagenter. Går vi på bondens marked, kan vi snakke med produsentene og se hvordan de ser ut. Vi kan dessuten få en personlig relasjon til en produsent. Dette er viktige verdier for mange, og det er interessant å se hvor stor tilstrømningen er til slike markeder.

RIKTIG PRIS

Det finnes mennesker som lever helt i utkanten av de store pengestrømmene, mennesker som virkelig må lete etter det billigste for å få pengene til å strekke til. Pengefordelingen i samfunnet er ikke rettferdig, men de fleste i Norge har nok penger til å ta aktive valg. Hver gang vi kjøper noe støtter vi en bestemt produsent eller en bestemt type butikk, og da kan vi spørre oss selv om hvem vi vil støtte. Det forunderlige er at hvis vi alltid kjøper det billigste, så støtter vi de rikeste. De rike kan investere i den nyeste og mest effektive teknologien, og dermed holder de prisene nede. Når de rike blir store, kan de også presse leverandørene. Jeg føler ubehag når butikken annonserer at de kutter prisene. Det vil ofte innebære at noen produsenter blir presset unødvendig hardt. Særlig bønder er en utsatt gruppe. Som forbrukere trenger vi bilder av hva som skjer langs hele kjeden fra produsent til ferdig produkt, ikke bare i forhold til miljø, men også når det gjelder lønn og arbeidsforhold, først da kan vi vite hvilke ringvirkninger vår handel skaper i samfunnet.

Som forbrukere er vi sjelden rasjonelle. Vi kan bruke mye tid og penger på å kjøre langt for å få en billig vare. Vi kan gå til en butikk som selger underpriset brød og poteter og betale overpris for de andre produktene. Det er et eller annet i oss som kobler ut bevisstheten når vi ser ordet billig. Dette ‘et eller annet’ kalles homo economicus og er en av våre lavere drifter. En drift som vi kan ha som mål å bekjempe. Organisasjonen Framtiden i våre hender har vist sterke bilder av livs- og arbeidsforholdene for de som lager våre klær. Blant Culturas kunder finnes det klesbedrifter som behandler sine produsenter bedre. Det finnes også andre tilbud i Norge som garanterer rimelig gode arbeidsforhold for klesprodusentene. Hos mange av disse er prisen minst dobbel så høy som i billigbutikkene. Jeg merker at det krever en viss indre overvinnelse å kjøpe en bukse til 2 000 kr når den forrige buksen ble kjøpt på salg for 500 kr. Men når jeg har penger nok, går det helt greit når det er overstått. Det er omtrent som hos tannlegen. Litt vondt med en gang, men en god følelse etterpå. Litt stolthet over å ha overvunnet homo economicus.

EN ENDRINGSKRAFT

På begynnelsen av 1900-tallet var det arbeiderne som gjennom fagorganisering og streiker bidro til å skape et mer rettferdig samfunn. I dag forventer alle at politikerne skal løse både klimautfordringene, ulikhetsutfordringene og mye annet. Samtidig ser vi en økende skepsis både til politikerne som personer og de politiske institusjonene. Få peker på de mulighetene som ligger i et økende forbrukerengasjement. I Norge er forbrukerne sett på som en sårbar gruppe, som myndighetene må beskytte. Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet gjør da også en viktig jobb, men de stimulerer i liten grad til egenaktivitet. Det er forunderlig at mennesker som ellers i stor grad blir betraktet som selvstendige, bevisste og frihetselskende blir redusert til passive og ubevisste når de opptrer som forbrukere.

Skal det skje store endringer på dette området må forbrukerne organisere seg. De kan danne grupper som tar kontakt med produsenter og forhandlere og blir enige om hva som skal være en riktig pris. En pris som gjør at alle involverte opprettholder samme levestandard. De kan også bli enige om hvilken pris som må betales for å opprettholde en bærekraftig produksjon. Dette kan skje både nasjonalt og internasjonalt.

Det offentlig kan styrke dette arbeidet ved å spre informasjon om produsenter og produksjonsforhold. På all reklame burde det være en skatt som ble brukt til saklig informasjon både om produkter og om hvordan vi kan leve et godt liv med lavt og miljøvennlig forbruk. Vi trenger både inspirasjon og informasjon for å gjennomføre den nødvendige forbrukerrevolusjonen.