Det betyr at 50 familier har noen å feire jul med – søsken, barn foreldre – det er så mange mennesker rundt som er i lidelsen sammen med dem – og det kan nesten ikke måles i penger, fastslår Katrine og Trude.

Deltager på ekspedisjon 2014.

Hvorfor er det sånn at vi bare ser elendigheten når det gjelder rusavhengige – når det finnes så mange rusavhengige som lever gode og rusfrie liv? Vi må få det fram, at det er mulighet for å leve et bra liv igjen!» Dette var tanken til Katrine og hennes mann, Jan, da de i 2013 startet Veien Ut, en ideell stiftelse som tilbyr et medikamentfritt konsept for rehabilitering av rusmisbrukere. Jan, som selv er tidligere rusmisbruker, pleide å gå sammen med vennene sine på lange fjellturer – og de positive erfaringene fikk ham til å tenke at hard fysisk aktivitet i naturen kunne være et middel til å hjelpe andre. Katrine, som har bakgrunn fra mediebransjen, skjønte at det var smart også å tenke TV-vennlig, for å få budskapet ut, og det ble laget en 6 episoders TV-serie som er tilgjengelig på Aftenposten TV, og Veien Ut har også fått mye omtale i andre medier.

Katrine: «Det var et eksperiment – det fungerte mye bedre enn vi hadde våget å tro, så dette måtte vi jo bare fortsette med. Men det nyttet ikke å komme hjem fra tur, der de har vært skjermet i tre måneder, og tro at de da klarer å leve vanlige liv. Da kom tanken om å gjøre behandlingsforløpet lenger. Vi var på et møte i Cultura Bank og fortalte om våre visjoner om å ha vårt eget sted, og med hjelp fra Cultura Bank fikk vi kjøpt en institusjon. Så nå har vi en egen gård! Vi ønsker å utvikle stedet til å bli noe mer enn bare et sted å være. Dette er jo ekstremt ressurssterke mennesker, som bare har kanalisert ressursbruken sin uklokt. De har vært utrolig kreative og fulle av initiativ når de skulle skaffe seg rusmidler. De trenger nå å bruke talentene sine og bygge seg opp en identitet som kan erstatte narkoidentiteten, og da må de ha noe verdifullt å fylle dagene sine med.»

UNIKT KONSEPT

Trude: «Mange bruker tur-elementet i behandling, men det er ingen som er så vågale at de drar i 3 måneder på en lang ekspedisjon. Behandlingsmetodikken vår handler mye om denne ekspedisjonen. Etter å ha vært 14 dager i Femunden hvor de lærer seg grunnleggende turferdigheter, som å slå opp telt og lage bål, setter de ut for 40 mil i fjellet. De går stort sett fra Femunden og opp til Svartisen, 10–12 timer hver dag, med 10–15 kilos sekk. Og når de ankommer Svartisen, mønstrer de ombord på seilbåt. Så er de 4–6 uker på seiltur, hvor de får kjenne litt på reell dødsfrykt.

Hvorfor gjør vi det på denne måten? De blir ikke friskere av at folk synes synd på dem, de blir friskere av at folk tror at de kan mestre det! Det er ennå ingen som har måttet avbryte turen fordi de ikke har klart det fysisk. De må ha noen som kan tro for dem, at det er mulig, at du har det i deg. Slutt å tenke, bare gå! sier Jan. Det er med på å gi dem denne mestringen, tro på egne krefter og hva man kan få til når man gjør noe sammen og har et felles mål.»

Katrine: «Vi tror ikke på å synes synd på og ‘stakkarsliggjøre’, vi tror at alle kan hvis de er villige. Vi står sammen med deg og skal finne fram diamanten i deg, slipe den og få den til å skinne!»

Skydancer i Barentshavet, ekspedisjon 2015.

Opplegget går over ett år, med 3 måneder på tur og 9 måneder på gården. De siste tre månedene går de over i den fasen hvor de mer og mer skal få den arbeidstreningen eller praksisplassen de trenger for å begynne å tilpasse seg livet utenfor, i et nytt miljø, med ny omgangskrets, ny bolig, jobb eller studier. Stiftelsen er inspirert av 12-trinnsmodellen, med fokus på ansvarliggjøring. Du får hjelp til å få sortert og behandlet det som er vondt, men til syvende og sist er det ditt ansvar hvordan du skal ta ting og hva du skal gjøre med det.

Konseptet er ikke uten videre skalerbart, mye av verdien ligger i at de blir som i en familie, sjelden mer enn 15–20 mennesker, som er sammen i ett år, og det utvikles sterke relasjoner og bånd som går veldig langt forbi ansatt og deltaker. «Vi tror at det er mye av suksessfaktoren, at det blir så sterke relasjoner. De er ikke hvem som helst for oss – og vi er ikke hvem som helst for dem», samstemmer Katrine og Trude.

FREMTIDSPLANER

Svalbard ekspedisjon 2015.

I dag får deltakerne tilbud om gruppeterapi, yoga og mindfulness, og så har de én praksisdag i uken på gården. Men teamet i Veien Ut er fulle av planer for hvordan de vil videreutvikle gården, blant annet med dyrehold. Eiendommen er på 50 mål med et stort institusjonsbygg, to mindre eneboliger, verksted og et lite rødt hus som kan bli låve/fjøs. Eiendommen har mye skog, som både gir ved og kan gi trevirke til bruk i snekkerverkstedet.

Dyr skaper empati. Foreløpig har de planer om å ha meitemark, bier og høner. Trude forteller at det første prosjektet er å lage hønsegård. Tanken er både å selge egg og å drive litt matproduksjon. Så skal kjøkkenet bygges ut og oppgraderes for å kunne gjøre enkel storkjøkkenproduksjon. «Lunsj til arbeidsfolket i Revetal, catering, kaker – berusende bakverk med egg fra nyktre høner», sier Trude spøkefullt.

TRENGER GAVEPENGER

Det er ingen tvil om at arbeidet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Røde Kors har estimert at en aktiv rusmisbruker koster samfunnet 1,5 millioner kroner i året. Behandlingsplassene hos Veien Ut koster 1 490 pr. døgn – det er 1 000 kroner mindre enn et fengselsopphold.

Veien Ut er avhengige av støtte fra private og bedrifter, da ikke alle kommuner er villige til å betale for behandlingsplasser hos dem når det finnes andre tilbud der staten betaler. Heldigvis har de noen gode samarbeidspartnere, blant annet Rema1000, Didriksons og Geelmuyden Keese – men de trenger flere. De får også støtte gjennom bursdagsinnsamlinger på Facebook.