Nr. 2018/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Illustrasjon
Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar

Iulie Aslaksen

Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Nord Universitet

Publisert: 20/03/2018

Iulie Aslaksen påpeker at stadig økende materiell velstand har en høy pris i form av ødelagt natur. Gjennom økende befolkning, forbruksvekst og teknologisk utvikling har menneskets påvirkning på økosystemene økt.

Som eksempler nevner hun at utslippene av klimagasser øker, isen smelter, miljøgifter spres i naturen, havet forurenses, vann kan bli et knapphetsgode, naturområder fragmenteres og forsvinner og biologisk mangfold er truet. I tillegg beskriver hun hvordan stillhet er blitt en mangelvare for stadig flere mennesker. For å forstå omfanget av miljøproblemene argumenterer hun for at det er nødvendig med et nytt tankesett innenfor økonomi og politikk. For å løse miljøproblemene som har utviklet seg til å bli den største trussel menneskeheten noen gang har stått overfor trenger økonomifaget nye begreper og metoder.

DET ØKONOMISKE VERDIBEGREPET

Iulie Aslaksen

Iulie Aslaksen. Foto: Tom Nicolaysen

Iulie Aslaksen har interessante refleksjoner knyttet til den økende bruken av økonomiske begreper og modeller i offentlige debatter og i politiske beslutninger. Gjennom kulturelle signaler som påvirker oppfatningen av hva som er mulig og ønskelig definerer økonomifaget i økende grad premissene for samfunnsutviklingen. Når penger blir den viktigste målestokken for hva som er verdifullt, kan det skje ødeleggelser som overskrider alle grenser. Resultatet er at samfunnet, økonomien og naturmiljøet er ute av balanse på mange områder.

På samme måte som det har funnet sted en rovdrift på natur og miljø har det også skjedd en utarming av omsorgen i hjem og lokalmiljø. I denne sammenhengen gir Aslaksen uttrykk for en interessant refleksjon; «Kanskje økologisk balanse ikke er mulig uten en større grad av balanse i menneskelige og sosiale relasjoner.» På dette området mener hun at samspillet mellom miljø- og kvinneperspektivet kan bidra til at flere sider ved virkeligheten blir fanget opp enn det som er mulig gjennom økonomiens tradisjonelle begreps- og modellapparat.

ØKOLOGISK ØKONOMI

Tradisjonell økonomi spør hva det koster å ta vare på naturen og hvor store disse kostnadene er sammenlignet med nytten naturen gir oss. Utfordringen består i å avveie nytte og kostnader mot hverandre. Aslaksen påpeker at en økonomisk tilnærming, der naturen reduseres til en økonomisk ressurs, ikke er tilstrekkelig hvis livsgrunnlaget er truet og det er fare for tap av vesentlige meningsbærende verdier. Hun begrunner hvorfor det tverrfaglige fagfeltet økologisk økonomi representerer en interessant tilnærming til å forstå naturen som vårt livsgrunnlag. Med basis i en grunnleggende respekt for mennesker og natur gir økologisk økonomi en etisk forståelse av bærekraftig utvikling.

Kanskje økologisk balanse ikke er mulig uten en større grad av balanse i menneskelige og sosiale relasjoner.

Økologisk økonomi tar utgangspunkt i at naturen er vårt livsgrunnlag og spør hvordan det økonomiske liv bør organiseres når vi tar innover oss de økologiske rammebetingelsene. Hun påpeker at økologisk økonomi er en ‘post-normal’ vitenskap fordi faget tar innover seg kompleksitet, i form av stor usikkerhet, uavklarte og omstridte etiske verdier, maktforhold og betydningen av vitenskapens politiske rolle.

Iulie Aslaksen har i flere artikler påpekt at den tradisjonelle økonomien i liten grad tar innover seg de negative bivirkningene av å oppfatte ‘mer er bedre’ (greed is good) som en norm for rasjonell økonomisk atferd. Egeninteressen er ikke alltid sunn, høyere forbruk vil ikke nødvendigvis avhjelpe misnøye, for ønskene løper alltid foran oss. I økologisk økonomi trekkes det klart skille mellom sunn egeninteresse og grådighet. Aslaksen viser til en rekke studier innenfor psykologi som påpeker at grådighet, der mennesket er styrt av tanken på egen materiell vinning, fører til økt ufrihet. Hun konkluderer med at homo economicus (det økonomiske menneske) bør erstattes med homo ecologicus (det økologiske menneske). En viktig forskjell er at naturen for det økonomiske mennesket er redusert til en ressurs mens det økologiske menneske har evne til empati med og respekt for andre levende vesener og tar ansvar for både natur og menneskelige fellesskap.

FEMINISTISK ØKONOMI

Økonomiske modeller tar for gitt at alle aktører på markedet er motivert av muligheten til å maksimere egennytten. En forutsetning for denne ideen er at menneskene har ubegrensede behov (riktignok med fallende grensenytte). Samtidig vet vi fra psykologisk og økologisk forskning at økonomisk vekst kan ha negativ innvirkning på livskvaliteten og være en trussel mot bærekraftig utvikling.

Målet innenfor økonomisk virksomhet bør dermed ikke være å produsere en stadig økende mengde varer og søke maksimal profitt, men å skape liv og stimulere livsprosesser. Feministisk økonomi åpner for dialog om hvordan det er mulig å forbedre livsbetingelsene for barn, kvinner og menn i et flerfaglig perspektiv. Et viktig tema i feministisk økonomi er å synliggjøre kvinners ubetalte arbeid i hjemmet slik at det kommer med i samfunnets totale verdiskapning.

Iulie Aslaksen illustrerer samspillet mellom maskuline og feminine verdier gjennom følgende verdikompass; (se figur)

Økonomiens tradisjonelle fokus på maskuline verdier blir problematisert gjennom samspillet med feminine verdier. Aslaksen påpeker at den positive egenskapen egeninteresse har lett for å ende opp i grådighet dersom den ikke knyttes sammen med den feminine egenskapen generøsitet. På den feminine siden kan generøsitet utvikle seg i retning av en total selv-oppofrelse. Det er derfor også viktig at generøsitet balanseres mot egeninteresse. Komplementariteten som kjennetegner den maskuline positive egeninteressen og den feminine positive generøsiteten krever en balansert forståelse av forholdet mellom stabilitet og endring.

I følge Iulie Aslaksen kan vi utvikle vårt kreative potensial og overvinne vår usikkerhet og våre tilbøyeligheter til grådighet dersom vi blir bevisst våre virkelige behov. Det er mulig å utvikle en balansert personlighet der vi har det vi trenger for oss selv samtidig som vi gir andre det de trenger for å leve et godt liv. Den motsatte muligheten der grådighet knyttes sammen med selvoppofrelse gir en forklaring på mange av de utfordringene vi står overfor, for å motvirke en kvelende følelse av egen verdiløshet (total selvoppofrelse) søker vi en endeløs jakt på materielle goder (grådighet).

ØKONOMISK VEKST

Iulie Aslaksen påpeker at kravet om stadig økonomisk vekst fører til utfordringer som forener økologisk økonomi og feministisk økonomi. Eksponentiell vekst er ikke forenlig med målsetningen om bærekraftig utvikling. Vestlige samfunn stimulerer til økt forbruk gjennom reklameindustrien og det sosiale rotteracet som bygger på at økende forbruk er livets mål. Tiltroen til at det knapt er noen grenser for hvor effektive mennesker kan bli, og at teknologien ikke setter grenser for hvor mye som kan produseres og forbrukes, trekkes i tvil innenfor både økologisk økonomi og feministisk økonomi. Aslaksen påpeker at historien viser at teknologien ikke alltid leverer det den lover, og enda viktigere, teknologisk utvikling kan ha uønskede etiske konsekvenser for mennesker og natur.

Teknologibaserte løsninger på ett område kan ha negative virkninger på andre områder: For eksempel kan avansert teknologi ha negativ effekt for utsatte sosiale grupper, og teknologisk utvikling kan bidra til redusert demokratisk styring.

KOST-NYTTE ANALYSER

Kost-nytteanalyser er nyttige for å synliggjøre konsekvenser av ulike handlingsalternativer. For å fange opp kompleksiteten i miljøutfordringene er det nødvendig å supplere med andre metoder. For å belyse usikkerhet er prosessanalyser aktuelle, dialogbaserte interessentanalyser bidrar til å fange opp ulike verdier slik de oppleves av de som blir berørt av et tiltak. Et av de viktigste ankepunktene mot kost-nytteanalyser er forutsetningen om at alle verdier kan transformeres til en monetær skala, det vil si at alt kan regnes om i markedsverdi. På denne måten forsvinner egenverdien i natur og kultur. Aslaksen synliggjør problemet på en illustrerende måte gjennom formuleringen; «Kost-nytte analyser uten kvalitative verdier fremstår som en abstraksjon uten kontekst».

AVSLUTNING

Iulie Aslaksen har gitt viktige bidrag i arbeidet med å forene økologisk økonomi og feministisk økonomi. Begge fagene vil bli sterkere dersom de går sammen for å få sine felles mål om livskvalitet og samfunnsansvar tydeligere frem i den offentlige debatten. Det gjelder blant annet diskusjonen om kortere arbeidsdag, om miljøkonsekvenser av stadig økende forbruk og i spørsmål om finanskrise og regulering av finansmarkedene i en tid med økende ulikheter og maktkonsentrasjon.

Det er også behov for tiltak som motvirker tendensen til sosial erosjon. Aslaksen nevner at utvikling og forsterkning av demokratiske samfunnssystemer som bidrar til økt deltakelse og utvikling av en kultur preget av samarbeid og solidaritet er svært viktig. Feministisk økonomi representerer i samspill med økologisk økonomi både en kritisk motkraft mot tendensen til ensidig prioritering av teknokratiske løsninger på de store utfordringene samfunnet står overfor og en spennende innfallsvinkel til visjonære politiske strategier for en bærekraftig utvikling.