Innledning

Raworth har gjennom sine bøker konstatert at det ikke er mulig å løse problemene innenfor etablert økonomisk teori og praksis, det er behov for et dyptgripende paradigmeskift. I Doughnut (smultring) økonomien har hun lykkes med å presentere de nødvendige endringene på en lett forståelig måte.

Globalisering

I boken Trading Away Our Rights: Women Working in Global Supply Chains fra 2004 argumenterer Raworth for at globalisering og internasjonal handel har ført til at millioner av kvinner i utviklingsland blir utnyttet som billig arbeidskraft for å sikre fortjenesten til verdens mektigste selskaper. Hun viser hvordan dagens økonomiske modell for globalisert økonomi svikter ved at kvinnelige arbeidere ikke får sin rettferdige andel av de økonomiske verdiene de skaper. Bedrifter som krever raskere, mer fleksibel og billigere produksjon fra underleverandører, undergraver rettighetene til arbeiderne. Kvinnelige arbeidere blir, i følge Raworth, tvunget til å godta usikre kontrakter med lav lønn og økende produksjonspress. Problemene forsterkes når fattige land som konkurrerer om å tiltrekke seg internasjonale investeringer, blir fristet til å redusere kravene til sosiale rettigheter og miljøansvar for å få kontraktene.

En ny økonomi

Fordi de fleste politikere, journalister, embetsmenn, ledere, advokater og samfunnsledere bare har noen ganske få innføringskurs i økonomi før de går ut i praksis, er det særlig viktig at de grunnleggende kursene ved universiteter og handelshøyskoler blir realitetsorientert. De økonomiske fortellingene i styrerom, i redaksjonelle møter, i parlamentariske debatter og i den offentlige diskurs preges av svært mangelfull økonomiforståelse.

Det sentrale bildet som formidles i mainstream økonomi er, i følge Raworth, modeller som opererer i et sosialt og økologisk vakuum. Energi, materialer, økosystemer og kultur, … alt mangler. Som eksempel nevner hun at alle former for ubetalt arbeid (som regel utført av kvinner) blir ignorert, selv om ingen økonomi kan fungere uten dem.

If you care about refugees, you don’t call them “illegals”; if you care about Earth’s life-supporting systems, you don’t call them “externalities.”
Kate Raworth

Det første nye studenter møter er teorien om markedslikevekt, som viser to kurver, tilbud og etterspørsel, som krysser hverandre. Konsekvensen er at økonomi blir redusert til å dreie seg om transaksjoner på et marked. Studentene blir også presentert eksponesielle vekstkurver der BNP (brutto nasjonalprodukt) blir beskrevet som en evigvarende økning i produksjon og forbruk. Studentene blir sjelden invitert til å vurdere om endeløs vekst i BNP er ønskelig, nødvendig eller mulig. De dominerende modellene er også basert på ideen om at rasjonell adferd består i å velge det mest lønnsomme alternativet. Ifølge Raworth er det ikke overraskende at det oppstår mange problemer når det økonomiske menneske blir fremstilt som et egoistisk, isolert, kalkulerende individ. Dersom miljøproblemer blir trukket inn i undervisningen, er det på en problematisk måte. Studenter som ønsker å diskutere klimaendringer, luftforurensning eller forsuring av havet, får til svar, «eksternaliteter». Det vil si at alt som faller utenfor markedet blir definert bort. Dette er eksempler som viser at økonomi blir presentert på en svært uheldig måte. For å endre praksis mener Raworth at undervisningen i økonomi må gjennomgå en grundig revisjon. Det innebærer blant annet at lærebøkene i økonomifagene må skrives om slik at økonomi blir sett i sammenheng med den «levende» virkeligheten.

Målet med økonomisk aktivitet bør, i følge Raworth, være å tilfredsstille menneskelige behov innenfor naturens tålegrense. I stedet for å ha en økonomi som må vokse, enten det bidrar til menneskelig lykke eller ikke, trenger vi en økonomi som “make us thrive, whether or not it grows”.

Smultring-økonomi

I boken Dougnut Economics: Seven Ways to Think Like a 21st Century Economist gir Raworth et viktig bidrag i arbeidet med å utvikle en miljø- og samfunnsansvarlig økonomi. Hun presenterer en modell som skal sikre at alle mennesker har tilgang til varer og tjenester som dekker grunnleggende behov innenfor rammene av bærekraftig natur. Kort formulert viser hun hvordan økonomien må balansere mellom tilfredsstillelse av vitale menneskelige behov og planetens økologiske bærekraft. Modellen bygger på en forutsetning om at målet om kvantitativ vekst blir omdefinert til kvalitativ utvikling. En slik endring innebærer at det må utvikles andre mål enn BNP for å måle økonomisk fremgang.

It is difficult for a man to understand something when his salary depends on his not understanding it (Sinclair) .
Kate Raworth

For å illustrere denne ideen bruker Raworth metaforen ”smultring-økonomi”. Det gode liv utfolder seg i selve smultringen. Hullet i midten representerer en tilstand med for lav «wellbeing» mens grensen utenfor smultringen representerer en tilstand der ressursbruken overskrider økosystemenes tålegrense. Smultringen fungerer dermed som et kompass som viser hvor grensene for økonomisk virksomhet går. Raworth konkretiserer den ytterste sirkelen ved å vise til Rockströms ni planetariske grenser, for eksempel klimaendringer, redusert ozonlag, vannforurensning, tap av arter og andre overgrep mot økosystemene. Dersom de blir overskredet, oppstår det alvorlige miljøkriser. Den innerste sirkelen er definert med basis i tolv dimensjoner som viser til internasjonalt avtalte minimumsstandarder for velferd. Det omfatter blant annet de ressursene vi trenger for å leve et godt liv: mat, rent vann, bolig, sanitære forhold, energi, utdanning, helsevesen, demokrati. Alle som befinner seg i den innerste ringen, i hullet i midten av smultringen, lever under fattigdomsgrensen.

I tillegg til å beskrive de sosiale og naturgitte grensene for fremtidens økonomi, viser modellen med all mulig tydelighet hvilken tilstand vi nå befinner oss i. For øyeblikket overskrider vi begge linjene. Milliarder av mennesker bor fremdeles i hullet i midten, og vi har brutt yttergrensen på flere områder.

Kjennetegn ved smultring-økonomien

1. Forandrer målene fra økonomisk vekst til tilfredsstillelse av menneskelige behov.
2. Avliv myten om at forbrukerne alltid foretrekker mer fremfor mindre.
3. Ser det store bildet, økonomien må ivareta sentrale humanistiske verdier. I første omgang, garantere arbeidernes rett til å organisere seg og forhandle kollektivt for å sikre rettferdig fordeling. I neste omgang, å oppheve skillet mellom arbeidere og eiere ved å overføre eiendomsretten til medarbeiderne i bedriftene.
4. Stimulerer menneskelig utvikling som en integrert del av samfunn og natur. Menneskene er gjensidig avhengige av hverandre og av naturen. Vi lever i naturen, vi er ikke herskere over naturen.
5. Blir kjent med økosystemene. En nødvendig forutsetning for et skifte fra en mekanistisk til en dynamisk organisk virkelighetsforståelse.
6. Fordeler godene rettferdig. Desentraliserte samarbeidende nettverk gir mulighet for å redusere forskjeller mellom «rik og fattig». Borgerlønn, sosialt entreprenørskap og arbeidereide bedrifter er viktige tiltak for å sikre rettferdige løsninger.
7. Utvikler kretsløpsløsninger for alle typer ressurser. Vugge-til-vugge prinsippet stiller krav til alle aktørene i økonomien. Sosiale banker er viktige for å stimulere utviklingen av kretsløpssamfunnet.
8. Frigjør økonomien fra kravet om vekst. Det viktige er å tilfredsstille menneskelige behov enten økonomien vokser eller ikke.

Avslutning

Kate Raworth påpeker at vår generasjon er den første til å forstå at vårt samfunn er på kollisjonskurs med økosystemene og sannsynligvis den siste som har mulighet til å gjøre noe med det. Det er lite sannsynlig at endringene skjer som et initiativ fra toppen; enten det gjelder næringsliv eller politikk. De prestisjetunge universitetene har også et problem fordi; «Their high scores come from publishing research in what is known as top journals, but these journals simply maintain the status quo, and they set the norm that others follow”.