Nr. 2009/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar

Leif Holbæk-Hanssen

Af Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Handelshøgskolen i Bodø

Holbæk-Hanssen argumenterte for at konkurransebasert markedsøkonomi ikke var egnet til å håndtere de miljø- og samfunnsrelaterte krisene som ville komme. Han hevdet at krisene var et symptom på en dypereliggende konflikt mellom økonomiens verdensbilde og den fysiske og sosiale virkeligheten

Leif Holbæk-Hanssen var født i Christiania i 1917 og døde i Oslo i 1991. Han studerte økonomi og markedsføring ved Handelshøjskolen i København, sosiologi og sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo og University of Michigan, Ann Arbor. Holbæk-Hanssen ble utnevnt som landets første professor i markeds- og distribusjonsøkonomi ved Norges Handelshøyskole i 1960. Han var en sentral person i etableringen av markedsføring som vitenskapelig disiplin. I tillegg til å publisere faglige artikler og bøker holdt han kontakten med praksis gjennom en rekke foredrag og seminarer.

I ettertid er Holbæk-Hanssen mest kjent for å ha videreutviklet økonomi og markedsføring innenfor en større tanke- og erkjennelsesmessig sammenheng. Målet var å legge grunnlaget for en helhetlig praksisnær teori basert på ideen om at økonomi, politikk og kultur står i et gjensidig påvirk­ningsforhold. Denne tilnærmingen, inspirert av Rudolf Steiners antroposofiske grunnanalyser, kommer tydelig frem både i trebindsverket Metoder og modeller i markedsføringen (1973–76) og i boken Et samfunn for menneskelig utvikling (1984). Økonomi og samfunn – når mennesket blir viktigst (2009), er en samling upubliserte foredrag og artikler som kaster lys over tre hovedområder i Holbæk-Hanssens akademiske virke. For å fange inn de alvorligste utfordringene økonomien står overfor argumenterte han for at det var nødvendig med en endring i; vår grunnleggende virkelighetsoppfatning, våre metoder for å søke kunnskap og vår måte å handle på.

Holbæk-Hanssen var en velartikulert kritiker av ny-klassisk markedsøkonomi. Han mente at mange av de ideene som ligger til grunn for våre handlinger er basert på nedarvede tankemønstre som vi bruker mer eller mindre ubevisst, ofte uten å reflektere over verken gyldighet eller relevans. Det viser seg hele tiden at vi bare kommer et stykke på vei når vi bruker mekanistiske begreper og forklaringsmodeller som ‘markedskrefter’ og ‘prismekanismer’ for å finne løsninger på problemstillinger knyttet til for eksempel miljø- og fattigdomskrise. Inflasjon, valutakriser, ressurstømming, forsøpling og sentralisering er symptomer som viser at ny-klassisk økonomisk teori ikke fanger inn kompleksiteten i dagens globaliserte verden.

Problemene kan, i følge Holbæk-Hanssen, for en stor del forklares ved å vise til strukturelle svakheter i det nåværende systemet. Han argumenterte for at det var nødvendig å gå over til en organisk virkelighetsforståelse der alt er foranderlig, uferdig, dynamisk og alltid underveis. Overgangen til organisk økonomi kan dermed få store konsekvenser for synet på vitenskapelige metoder og forskning generelt. Dersom vi ensidig bruker naturvitenskapens analytiske metode for å kartlegge og beskrive de minste delene i ulike årsak-virkningskjeder står vi igjen med et oppstykket og ‘avsjelet’ syn på virkeligheten hvor vi bare har store mengder del-sannheter om den minst menneskelige delen av økonomi og samfunn.

Som alternativ til analytisk metode mente Holbæk-Hanssen at forskerne burde gjøre mer bruk av metoder som er rettet mot fortolkning av hvordan fenomener forholder seg til hverandre innenfor en større sammenheng. Vekslingen mellom del og helhet er grunnleggende i hermeneutisk metode. Ved å tolke delen ut fra helheten og helheten ut fra delene oppnår vi etter hvert en dypere forståelse for hvordan alt henger sammen i en større helhet. Holbæk-Hansen brukte formuleringen „åndelig bøy og tøy program“ som betegnelse på en forskningsprosess der man veksler mellom konsentrasjon nedover mot detaljer og en tøyning oppover mot større helheter. Konkret innebærer denne tilnærmingen til kunnskap at problemstillinger knyttet til økonomisk virksomhet bør belyses i en langsiktig samfunnsmessig og økologisk sammenheng for å gi dypere mening. Hvis man for eksempel innfører teknologi som skader naturgrunnlaget for å øke kortsiktig lønnsomhet, vil langsiktige miljø- og samfunnsinteresser kunne bli skadelidende.

Med utgangspunkt i en helhetlig forståelse av hvordan ting henger sammen kan vi bruke våre kreative evner til å utvikle og gjennomføre nye og bedre løsninger. Holbæk-Hanssen forklarer kreativitet som et fenomen som oppstår i spenningsfeltet mellom ‘aktualitet’ og ‘potensialitet’. For å gi kreativiteten retning er det nødvendig at vi kontinuerlig gjør oss opp tanker om hvilke verdier vi ønsker å prioritere. Vi bør derfor utvikle organiske strukturer som initierer konstruktivt samarbeid for å oppnå felles målsetninger. Det er blant annet nødvendig å etablere nye organer for dialog og samarbeid mellom interessenter med motstridende interesser. Han foreslo (og prøvde ut i praksis) ulike former for samarbeidende nettverk (assosiasjoner) der produsenter, distributører, og forbrukere var representert. I overensstemmelse med denne tankegangen argumenterte Holbæk-Hanssen for at også globale utfordringer kan håndteres gjennom integrerte lokale og regionale nettverk der kreativ tenkning forenes med praktisk eksperimentering. Gjennom nettverkssamarbeidet åpnes det for et pluralistisk verdisyn som overskrider økonomiens en-dimensjonale monetære målestokk.

Et viktig kjennetegn ved Holbæk-Hanssen’s forskning var at han hele tiden testet ideene sine ut mot den praktiske virkeligheten. Ideen om nettverk og samarbeidsløsninger falt i god jord innenfor Helios-fellesskapet. På 80 og 90 tallet ble det gjort flere interessante forsøk med samarbeidende nettverk der økologiske bønder, produsenter, grossister, detaljister og forbrukere deltok. I dag er erfaringene fra disse forsøkene nyttige i forbindelse med etablering og utvikling av regionale nettverksløsninger der målsetningen er å bidra til økt livskvalitet og bærekraftig ressursutnyttelse. Holbæk-Hanssen var også en viktig inspirator ved etableringen av Cultura sparebank. Banken er i dag er en livskraftig bank som har vært med på å gi begrepet ‘Social banking’ et konkret og meningsfullt innhold.