Nr. 2012/2
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

By Olga Berrios - Flickr: manfred3, CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=27317169 Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar

Manfred Max-Neef

Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Handelshøgskolen i Bodø / By Olga Berrios CC BY 2.0

Manfred Max-Neef hevder at dagens økonomiske teori og praksis ikke er i stand til å fange opp de mest sentrale problemstillingene. Vi står ikke bare overfor en alvorlig miljø- og finanskrise, men en krise som rammer hele menneskeheten. For første gang i historien er problemene så innvevd i hverandre at de ikke kan løses ut fra et avgrenset faglig perspektiv.

I begynnelsen av det 21 århundre står menneskeheten overfor komplekse utfordringer knyttet til tilgang på rent vann, økende strømmer av flyktninger, fattigdom, terrorisme, klimaendringer, finanskrise, gjeldskrise m.m. Max-Neef hevder at krisene for en stor del skyldes at den dominerende økonomien er på kollisjonskurs med dagens virkelighet. For å håndtere problemene kreves det en ny økonomi basert på helhetsforståelse og tverrfaglighet. Det kreves en transdisiplinær tilnærming, det vil si en holistisk vitenskap som fanger opp sammenhenger og relasjoner i en kompleks virkelighet.

Når vi vet at de fleste universiteter har tradisjon for fagspesialisering og dyrkning av vitenskapelige monokulturer, er det åpenbart at Max-Neef’s forslag innebærer en kraftig endring i forskning og undervisning. Max-Neef trekker et skille mellom svak og sterk tverrfaglighet.

Svak tverrfaglighet innebærer at representanter for ulike fagområder arbeider sammen for å løse komplekse problemstillinger (multidisciplinarity). Det er med andre ord en praktisk måte å håndtere komplekse problemstillinger på som ikke krever noen grunnleggende endring i virkelighetsoppfatningen ved universitetene. Behovet for dialog på tvers av faggrensene er i ferd med å bli akseptert. Definisjonen av sterk tverrfaglighet forutsetter en endring fra mekanisk til organisk virkelighetsforståelse. En organisk virkelighet kan bare forstås gjennom holistisk vitenskap (transdisciplinarity) der faggrensene er visket ut. Sterk tverrfaglighet innebærer en helhetlig tilnærming til virkeligheten som også omfatter en åndelig dimensjon bestående av blant annet, følelser, imaginasjon og intuisjon. I denne sammenhengen viser Max-Neef til Goethes vitenskapsfilosofi. Vitenskapelig observasjon vil dermed bestå av både rasjonelle og relasjonelle aspekter ved virkeligheten. Max-Neef mener at universitetene må gå foran for å endre vitenskapen, han finner tegn på at en slik endring er på gang ved flere akademiske miljøer.

Problemforståelse

Vi ser i dag en eksponentiell økning i menneskeskapte klimaendringer, som har konsekvenser for store deler av kloden. Det begynner å bli mangel på vitale naturressurser som inngår i produksjon av viktige velferdsgoder. Dette gjelder ikke bare billig fossil energi, men også ferskvann, skog, fiskebestander, jord og ulike metaller. Den spekulative finansøkonomien, som i dag er 50 ganger større enn realøkonomien, innebærer en alvorlig risiko for sammenbrudd i det globale økonomiske system. I følge Max-Neef skyldes problemene for en stor del at det dominerende økonomiske paradigmet bygger på økonomisk vekst for enhver pris, basert på ukontrollert bruk av fossilt brensel.

En annen forklaring på det stadig tiltakende overforbruket av naturressurser er antakelsen om at økende forbruksvekst fører til menneskelig lykke. Utbredelsen av forbrukskulturen har ført til en svekkelse av nøysomhetsverdier som ligger innbakt i de fleste tradisjonelle kulturer. Verdiene er ofte basert på en forståelse av sammenhengen mellom menneske og natur. Utbredelsen av forbrukskulturen har medført at økonomien frikoples fra naturens grenser. Konsekvensene er blant annet global oppvarming, som vil føre til tap av produktiv jord, stormer, høyere havnivå og ørkenspredning. Generelt kan vi si at økonomiske og sosiale problemer, særlig i den fattigste delen av kloden, øker i takt med miljøproblemene.

Når råvarer, inkludert olje og gass, blir dyrere, skaper det store problemer for den etablerte samfunnsstrukturen. Mange steder har problemene, ifølge Max-Neef, ført til økende korrupsjon og individuell grådighet.

Max-Neef’s forklaring på at den etablerte økonomien ikke fungerer er at den bygger på en rekke myter som ikke gjelder i dagens virkelighet.

  • Globalisering er den eneste effektive utviklingsretning.
  • Globalisering av økonomien er til fordel for de fattige.
  • Ricardo’s teori om komparative fortrinn gir de beste løsningene for fremtiden.
  • Globalisering fører til flere arbeidsplasser
  • WTO er demokratisk og pålitelig
  • Globalisering er uunngåelig

Max-Neef avviser alle de nevnte påstandene.

Løsninger

Max-Neef hevder at problemene skyldes en grunnleggende ubalanse med så alvorlige konsekvenser at de ikke løses innenfor den etablerte økonomien. Det kreves nye økonomiske modeller, som aksepterer at økosystemene setter grenser for forbruket av naturressurser. Økonomien må bevege seg bort fra målsetningen om høyest mulig forbruk til et mål om tilstrekkelig materiell velstand. På denne måten mener Max-Neef det er mulig å utjevne de enorme forskjellene mellom fattige og rike. Han fører argumentasjonen videre og mener at rettferdighet er en nødvendig forutsetning for en fredelig utvikling. Kort sagt: Vi må erstatte grådighet, konkurranse og vekst med solidaritet, samarbeid og medfølelse. Utfordringen vi står overfor er hvordan kan vi endre kurs slik at det blir mulig å redusere produksjon og forbruk uten at det skaper store samfunnsproblemer. Max-Neef oppsummerer endringene i fem postulater som den nye økonomien må bygge på:

  • Økonomien skal tjene menneskene, det er ikke menneskene som skal tjene økonomien
  • Utvikling handler om mennesker, ikke (fysiske) objekter
  • Vekst er ikke det samme som utvikling, og utvikling forutsetter ikke vekst
  • Alle former for økonomi forutsetter livskraftige økosystemer
  • Fordi økonomien eksisterer innenfor biosfæren, som er et endelig system, er (eksponensiell) vekst umulig

Hypotesen om terskelnivå

I ethvert samfunn er det en periode der økonomisk vekst bidrar til økt livskvalitet, men bare opp til et visst nivå, terskelnivået, etter det vil fortsatt økonomisk vekst føre til redusert livskvalitet (jfr. Easterlin paradokset). Max-Neef stiller spørsmål om hvordan økonomien bør fungere før terskelnivået er nådd, og hvordan bør den fungere etter at velstanden i samfunnet har kommet opp til terskelnivået. Han gir følgende svar: I fattige land som ligger langt under terskelnivået, er det nødvendig å stimulere til vekst i produksjon og forbruk. Etter terskelnivået vil de negative virkningene av veksten etter hvert bli dominerende slik at en null-vekst økonomi er den beste løsningen. Max-Neef konkluderer med at mens før-terskelnivå økonomien er fokusert på kvantitative verdier, er etter-terskelverdi økonomien fokusert på kvalitative verdier.

Konklusjon

Vi må akseptere at vi lever på en begrenset klode og at vi må utvikle en økonomi som forener null-vekst med mulighetene for høy livskvalitet. Max-Neef refererer til Bouldings utsagn om at „those who believe that economic growth can go on forever in a finite planet are either mad or an economist“. Max-Neef konkluderer med at ingen økonomiske interesser kan prioritereres foran hensynet til liv. Han går et skritt videre og hevder at økonomien må bevege seg fra et antroposentrisk til et økosentrisk perspektiv slik at solidariteten, samarbeidet og medfølelsen inkluderer alle former for liv.

Litteratur:

» Smith Philip B. and Max-Neef, Manfred (2011): Economics Unmasked – From power and greed to compassion and the common good, Totnes, Green Books

» Max-Neef, Manfred (2010): The World on a Collision Course and the Need for a New Economy, AMBIO 39:200-210

» Max-Neef, Manfred (2005): Foundation of transdisciplinarity, Ecological Economics, 53:5-16

» Max-Neef, Manfred (1981): From the Outside Looking In: Experiences in Barefoot Economics, Zed Books

Biografi:

Manfred Max-Neef ble født i Valparaiso i Chile i 1932. Han har vært gjesteforeleser ved en rekke amerikanske, europeiske og latinamerikanske universiteter. På 60-tallet underviste han ved Berkley. I 1981 etablerte han CEPAUR (Senter for alternativ utvikling). Ett år senere ble han tildelt the Right Livelihood Award (alternativ Nobel Pris) for sitt arbeid med å forbedre livsvilkårene for fattige. Fra 1993 til 2001 var Max-Neef rektor ved Universidad Austral de Chile, hvor han i dag er han direktør ved Økonomisk institutt. Max-Neef har skrevet en rekke bøker og artikler som omhandler nødvendigheten av en ny økonomi. Han er mest kjent for bøkene, From the Outside Looking In: Experiences in Barefoot Economics (1981) og Economics Unmasked – From power and greed to compassion and the common good (2011).

„The intuitive mind is a sacred gift, and the rational mind is a faithful servant. We have created a society in which we honor the servant and have forgotten the gift.“

Max-Neef, 2005