Nr. 2010/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar

P.A. Payutto

Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Handelshøgskolen i Bodø

P.A. Payutto kommer fra Thailand og er en av de mest kjente og innflytelsesrike representantene for Buddhistisk økonomi. I boken ‘Buddhist Economy – A Middle Way for the Market Place’ argumenterer han for at det er nødvendig med en mentalitetsendring innenfor økonomi, dersom vi skal kunne håndtere vår tids utfordringer.

Payutto kritiserer vestlig økonomi for ensidig fokusering på materielt forbruk og nytelse, og lanserer et alternativ der økonomi er et virkemiddel for å fremme individuell og kollektiv ‘well-being’. Well-being er basert på måtehold i forbruk av materielle goder og økt fokus på utvikling av medansvarlighet for alt levende.

P.A. Payutto ble født i 1939 i Suphanburi provinsen i Thailand. Etter mange års undervisning i Buddhisme ble han ordinert som Thai Buddhist munk i 1961. Han fortsatte studiene ved ulike universiteter i Thailand og tok universitetsgrader innenfor Buddhisme (1962) og ‘Higher Certificate in Education’ (1963). Deretter dro han til USA og underviste ved flere universiteter, bl.a. University of Pennsylvania og Harvard University. Payutto har skrevet en rekke bøker og artikler innenfor ulike fagområder med utgangspunkt i Buddhistisk filosofi. I 1994 mottok han UNESCOs pris for fredsfremmende undervisning.

I boken Buddhist Economics – A Middle Way for the Market Place gjør han rede for noen grunnleggende kjennetegn ved Buddhistisk økonomi. For det første, hevder Payutto at vestlig økonomi mangler etisk forankring og at den derfor er lite egnet til å håndtere de problemene samfunnet blir konfrontert med i dag. Grådighet, overforbruk av naturressurser og et stadig voksende forbruk av varer og tjenester fører til negative virkninger på natur og samfunn. Problemene kan ikke håndteres uten økt vektlegging av etiske verdier. For det andre mener Payutto at grensene for økonomifaget må utvides slik at sosiale og miljørelaterte problemstillinger trekkes aktivt inn i fagets teori og praksis. For det tredje er det også nødvendig å balansere økonomiens innflytelse i samfunnet, slik at andre fagområder som bidrar til å fremme individuell, sosial og økologisk ‘well-being’ får en mer fremtredende posisjon.

Etikk forbinder

I motsetning til vestens økonomi har ikke Buddhistisk økonomi som formål å utvikle nye modeller og teorier, i stedet argumenterer Payutto for at det kreves endringer i menneskenes mentalitet. I følge Payutto utgjør etikken forbindelsen mellom den indre og den ytre virkeligheten. Han trekker frem visdom, empati og måtehold som viktige kjennetegn ved en økonomi som skal fremme individuell og sosial utvikling innenfor rammene av en bærekraftig natur.

Payutto forklarer Buddhistisk økonomi med utgangspunkt i begrepene Tanhã og Chanda. Tanhã viser til en egoistisk streben etter materielle lystopplevelser. Ettersom behovene for lystopplevelser er uendelige, leder de ofte til grådighet, hat og egoisme. Chanda representerer visdom og etiske verdier som er sentrale i søken etter sann lykke og livskvalitet. Veien til Chanda går gjennom refleksjon over livserfaringer. I følge Payutto vil vi etter hvert oppdage at mental tilstand, moralsk adferd og økonomi er knyttet sammen gjennom en strøm av handlinger. Målet er å utvikle en helhetsforståelse som endrer interessekonflikter til en opplevelse av interessefellesskap mellom individ, samfunn og natur.

Sanne og kunstige verdier

Med utgangspunkt i skillet mellom Tanhã og Chanda diskuterer Payutto begreper som verdi, forbruk, arbeid, produksjon, konkurranse og lykke. I forbindelse med økonomisk verdiskapning skiller han mellom sann verdi (chanda) som leder til ‘well-being’, og kunstig verdi (Tanhã) som bare bidrar til lystopplevelser. Han mener at måtehold er en forutsetning for utvikling av ‘well-being’. Fordi overforbruk av varer og tjenester kan ha negativ virkning på individet hevder Payutto at ‘ikke-forbruk’ i mange tilfeller kan være det beste virkemiddel for å oppnå sann lykke og livskvalitet. På motsatt side advarer han også mot overdreven vektlegging av Chanda, livskvalitet og ‘well-being’ fordi det kan føre til selvgodhet og apati overfor den fysiske virkeligheten. Forbruk og ‘ikke-forbruk’ er begge midler for å nå det overordnede målet. Det er derfor viktig å finne en balanse mellom Tanhã og Chanda.

Payutto skiller mellom avhengig lykke, uavhengig lykke og harmonisk lykke. Avhengig lykke er knyttet opp mot eksterne objekter og er dermed avhengig av ting i den materielle verden. Uavhengig lykke er knyttet opp mot indre tilstander som for eksempel ‘fred i sinnet’. Uavhengig lykke er mer stabil enn lykke som er avhengig av tilstedeværelsen av ytre objekter. Harmonisk lykke er basert på en altruistisk holdning der målet er å bidra til andre menneskers ‘well-being’. Harmonisk lykke er knyttet sammen med Buddhismens målsetning om å  kultivere opplevelsen av sammenhengen mellom ‘jeg’ og ‘vi’ eller en egoutvidelse (‘the extended self’). Tillit og solidaritet (med alt levende) blir dermed indikatorer på sann lykke. Felleskapets beste er knyttet til fravær av fattigdom mer enn maksimering av produksjon og forbruk.

Rikdommens farer

Payutto understreker flere steder i boken at materiell velstand er en nødvendig forutsetning for Chanda. Det er i midlertid mange farer knyttet til rikdom. Payutto advarer mot å gjøre bruk av uetiske metoder for å søke rikdom. En må heller ikke bli opptatt av rikdom som mål i seg selv. Han presiserer også at en ikke må bruke rikdommen på en slik måte at en skader seg selv eller andre. En vesentlig forskjell mellom vestlig og Buddhistisk økonomi er dermed at mens den førstnevnte tar for gitt at maksimalt forbruk gir maksimal behovstilfredsstillelse hevder den sistnevnte at moderat forbruk leder mot sann lykke og livskvalitet.

I Buddhistisk økonomi har arbeid egenverdi fordi det å søke felles mål gjennom samarbeid med andre mennesker bidrar til personlig utvikling samtidig som det motvirker egoisme (chanda). Arbeid som er redusert til kun å være et middel for å skaffe penger til forbruk av varer og tjenester er motivert av Tanhã. Det fører til at vi ønsker å arbeide minst mulig og forbruke mest mulig. Også på dette punktet anbefaler Payutto en balanse mellom ytterpunktene. Det vil si at alle arbeidsoppgaver må inneholde elementer av både Tanhã og Chanda.

Hva er nyttig?

Produksjon i Buddhistisk økonomi blir definert som endring, der energi og materie går over fra en tilstand til en annen. Det er med andre ord ikke snakk om at det i en egentlig forstand blir skapt noe nytt, det dreier seg om prosesser som skaper endring. For å avgjøre om produksjon er nyttig er det ut fra dette perspektivet nødvendig å avgjøre om verdien av det som produseres er større enn verdien av det som blir brutt ned. I situasjoner der naturen blir skadet på grunn av overforbruk av ressurser kan ‘ikke-produksjon’ av og til være å foretrekke.

Payutto hevder at konkurranse er et effektivt virkemiddel for å maksimere produksjon og forbruk av varer og tjenester (Tanhã). Når økonomiske aktører samarbeider for å oppnå sterkere markedsmakt bruker han betegnelsen ‘kunstig samarbeid’. Dersom målet er å fremme en utvikling som leder mot fellesskapets beste anbefaler han ekte samarbeid. Ekte samarbeid oppstår som et resultat av innsikt i at alt henger sammen og er motivert av Chanda.

Payutto argumenterer for at forandring i retning av Buddhstisk økonomi, begynner med en endring i den enkeltes mentalitet. Selv om det er nødvendig å styrke påvirkningen av Chanda representerer ‘den gyldne middelvei’ den bærende ide i Buddhistisk økonomi.