Nr. 2013/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Stabler med penger omgitt av små bilder av ulike mennesker og dyr.

Penger – frihet og skaperkraft

Arne Øgaard

Publisert: 28/04/2013

Det er vanskelig å definere eksakt hva penger er, men deres funksjon kan beskrives fra mange ulike vinkler. Samlet gir beskrivelsene et nyansert bilde.

For oss vanlige mennesker er frihetsaspektet kanskje det vesentligste. Penger er det som gir oss mulighet til å gjøre det vi vil. Vi kan skaffe oss de tingene vi vil ha og bevege oss til kjente og ukjente steder. Store deler av verdens befolkning mangler disse mulighetene, de lever med sult og liten bevegelsesfrihet. De lengter etter de mulighetene som penger kan gi dem.

Men selv om penger gjør oss frie, kan de også fange. Vi som har mye kan lett føle at vi aldri får nok. I Norge blir mange misfornøyde hvis reallønnen ikke stiger hvert år. Noen som lever tilfreds, kan blir bitre hvis de oppdager at andre tjener mer enn dem selv. Dette gjelder spesielt når de tenker at det ikke er noen god grunn til en slik lønnsforskjell. Blant topplederne virker det som noen ikke blir fornøyde uansett hvor mange millioner de måtte få i lønnspålegg. Vi har havnet i en situasjon hvor mennesker vurderer sin egenverdi i forhold til hva de får i lønn.

Det er noe av pengenes natur at de fanger vår oppmerksomhet slik at vi ikke ser alt det som kan ha større verdi, som for eksempel gleden av å gjøre et nyttig arbeid og det å leve med i naturens skiftninger. Det at penger gir oss mulighet til å kjøpe alt er selvsagt heller ikke sant. Arne Garborg sier i sitt dikt Um Pengar, at pengene kan gi oss alle tings overflate, men de gir oss ikke kjernen, det vesentlige. Vi kan kjøpe medisiner, men ikke helse, mat, men ikke matlyst, myke senger, men ikke søvn, kunnskap, men ikke visdom, stas, men ikke skjønnhet, kamerater, men ikke vennskap, tjenere, men ikke troskap osv. Forklaringen på at vi aldri får nok penger kan ligge i at de aldri kan gi oss de verdiene som gjør oss virkelig tilfredse.

Moderne forbruksforskere har funnet at det å shoppe og anskaffe nye ting gir mange et lite kick, en intens, men kortvarig glede. Dypere glede og tilfredsstillelse må vi finne på andre måter.

Gjeld

Et helt annet aspekt av penger får vi når vi tar utgangspunkt i det tyske ordet Geld, som betyr penger og er beslektet med vårt ord gjeld. Har vi penger så er det noen som skylder oss noe. Denne betydningen av penger kan vi tenke oss har oppstått i et samfunn hvor folk hjalp hverandre med arbeidet. Du graver grøfter i tre dager sammen med din nabo. Ut fra en bytterettferdighet skulle han så hjelpe deg i tre dager med et lignende arbeid. Men nå er det ikke sikkert at han har tid til det, og da er det praktisk at han kan gi deg penger slik at du kan få noen andre til å arbeide for deg.

Sett ut fra denne vinkelen betyr det å ha mye penger at man har mulighet til å få mye gjort. Det vil si at penger er potensielt arbeid, og det innebærer en form for makt. All form for makt kan misbrukes og bør derfor innebære en form for ansvar. Det vil si at den som har penger, enten det er mye eller lite, må være seg bevisst hva pengebruken forårsaker av virkninger i verden. Blant de som har vært opptatt av bevisst pengebruk har boikottsiden fått mest oppmerksomhet. Man vil ikke kjøpe fra det og det landet og den og den produsenten fordi de har pletter på sitt rulleblad. Det er selvsagt en akseptabel holdning, men minst like viktig som ikke å støtte dem som gjør noe tvilsomt, er det å støtte dem som anstrenger seg for å tilføre samfunnet spesielle kvaliteter. Når vi bruker pengene bevisst på denne måten, bidrar vi til at de får fornyende skaperkraft. Det krever imidlertid at vi frigjør oss fra rollen som ‘homo oeconomicus’, et primitivt vesen som blindt kjøper det som er billigst og plasserer pengene der vi får mest igjen for dem i kroner og øre. Vi kan i stedet kjøpe varer fra produsenter som vektlegger miljøverdier og sosiale forhold i sin produksjon.

Det å bruke mindre på seg selv og mer på å skape i verden betyr ikke at man gjør noe offer. Gleden ved å bidra til positiv utvikling kan bety mer enn det å kjøpe flere ting. Å betale mer for økologisk mat gir oss ikke bare gleden av å være medskapende til en mer miljøvennlig jordbrukskultur, men kan også gi et mer opplevelsesrikt og næringsrikt kosthold. Å sette penger i banker som Cultura og Merkur gir innsikt i hva pengene lånes ut til, og du slipper bekymringene for hva et hedgefond kan foreta seg for å skaffe innskyterne høyest mulig avkastning. Du kan også bidra til mye nyskaping ved å gi frie gavepenger til ulike former for kultur. Mulighetene er mange om vi bare klarer å tilkjempe oss den nødvendige indre friheten.

En viktig del av det hele må være at vi inspirerer hverandre og samarbeider både organisert og uorganisert. Når en ser hvor maktesløse politikerne står overfor dagens økonomiske kriser, kan det synes som viktig at flest mulig engasjerer seg bevisst i denne delen av samfunnslivet.

Hvis vi aktivt undersøker hvilke virkninger vår pengebruk får i samfunnet både lokalt og globalt, vil vi se at vi hver dag kan gjøre kreative valg, som er med på å forme vår felles fremtid.