I stedet for å vente på nasjonale og internasjonale reguleringer mener Welford at de grunnleggende endringene vil komme gjennom lokale initiativ basert på samarbeid og medansvar.

Richard Welford (1960– ) har doktorgrad i økonomi fra Universitetet i Warwick (England) og han var i flere år professor i miljøledelse ved Universitetet i Huddersfield. I dag er han direktør ved ‘The Corporate Environmental Governance Programme’ ved Universitetet i Hong Kong. I mer enn 20 år har Welford vært en viktig pådriver i utviklingen av miljø- og samfunnsansvarlig bedriftsøkonomisk teori og praksis. Han har skrevet 15 bøker og over 100 artikler innenfor miljøledelse og bedriftens samfunnsansvar (CSR).

Som konsulent for en rekke store bedrifter har Welford hatt anledning til å utvikle begreper, teorier og modeller i nært samarbeid med praksisfeltet. Tidlig på 90-tallet var han en av pionerene bak utviklingen av nye prinsipper for miljøregnskap og miljørapportering i samarbeid med blant andre The Body Shop og IBM. I de senere årene har Welford vært konsulent for The Samsung Corporation og British Telecom.

Lønnsomhetstenkning er ikke tilstrekkelig

Welford har kritisert de forskerne som betrakter miljø- og samfunnsansvar som et konkurransemiddel for å styrke bedriftenes posisjon på markedet. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig å kun satse på lønnsomme miljøvennlige teknologiske løsninger. Konsekvensen av en slik instrumentell tilnærming kan lett bli at miljø- og samfunnsansvar ender opp som salderingsposter i bedriftenes budsjetter. Det vil si at ulønnsomme tiltak alltid vil bli nedprioritert, selv om de er nødvendige for å løse grunnleggende problemstillinger.

I boken Environmental Management and Business Strategy fra 1993 argumenterer Welford for at forpliktelsen til å bidra til bærekraftig utvikling bør være innarbeidet i bedriftens grunnlinje. I følge Welford stiller bærekraftig utvikling krav til mer enn det å redusere den negative påvirkningen av naturen, like viktig er tiltak som bidrar til rettferdighet og utjevning av forskjeller mellom rike og fattige. Han stiller seg derfor kritisk til at bedrifter i den rike del av verden betaler lave priser for råvarer og arbeidskraft fra fattige land for å holde prisene nede og profitten oppe. Konsekvensen av en slik praksis er at ulikhetene mellom fattige og rike land forsterkes.

Han er ingen optimist når det gjelder mulighetene for å gjennomføre de nødvendige endringene innenfor rammene av etablert økonomisk teori og praksis. Han hevder at det er like usannsynlig at miljø- og samfunnsansvar kan utvikles innenfor ‘mainstream’ økonomi som det er at ‘løver blir vegetarianere’. Welford nevner flere områder der det er nødvendig med fundamentale endringer i holdninger og handlinger.

Livskvalitet er viktigst

For det første må målsetningen om økonomisk vekst erstattes med et mål om økt livskvalitet. Det innebærer blant annet at økonomi går over fra å være et mål i seg selv til å bli et virkemiddel for å realisere mest mulig livskvalitet. I artikkelen Examining, discussing and suggesting the possible contribution and role of Buddhist economics for corporate social responsibility (2007) poengterer Welford at klimaendringer, overforbruk av ressurser, forurensning og en uhemmet forbruksvekst er uløselig knyttet sammen med ‘mainstream’ økonomiens målsetning om vekst gjennom frihandel og globalisering.

Welford går langt i å argumentere for at de idealene som ligger til grunn for Buddhistisk økonomi (jfr. kronikken om Schumacher i Pengevirke 2/2009) åpner for mange av de nødvendige endringene. Mens tradisjonell økonomi understreker ‘egen-interesse’ og ‘materiell vekst’ er Buddhistisk økonomi mer opptatt av ‘fellesskap’ og ‘indre vekst’. Bedriftenes primære mål vil i dette perspektivet bli å produsere og tilby varer og tjenester som dekker menneskenes grunnleggende behov. Bedriftene kan også stimulere til menneskelig utvikling blant annet ved å tilrettelegge arbeidsoppgaver som gjør det mulig å bruke og videreutvikle individuelle ferdigheter og evner til felles beste.   

For det andre må prinsippet om konkurranse mellom atomiserte aktører erstattes med et prinsipp om samarbeid mellom integrerte aktører. I boken Corporate Environmental Management (2000) trenger Welford dypere inn i denne problemstillingen og hevder at det er lite hensiktsmessig å snakke om en enkelt bedrift som ‘bærekraftig’. Årsaken er at alle bedrifter er integrert i sosiale og økologiske nettverk. Utfordringen består derfor i å finne frem til nye samhandlingsformer som åpner for løsninger innenfor en større økologisk og sosial sammenheng.

Ansvar for alle

For det tredje er Welford kritisk til Milton Friedmans argumentasjon om at bedriftenes eneste samfunnsansvar er å sørge for at aksjeeierne får størst mulig avkastning på investert kapital. Et viktig poeng i Welfords argumentasjon er at bedriftene er ansvarlige overfor alle interessentgrupper. Interessenter omfatter i følge Welford alle som enten blir påvirket av eller som påvirker beslutningene i bedriftene. Det vil blant annet si forbrukere, konkurrenter, leverandører, lokalsamfunn, natur og kommende generasjoner.

Welford kommer stadig tilbake til at enhver endring starter med den enkelte (individ eller bedrift). Overgangen til miljø- og samfunnsansvarlig økonomi forutsetter derfor at vi kommer i gang med prosesser som starter nedenfra ‘bottom up’, i stedet for å forvente at endringene skal skje gjennom nasjonale og internasjonale reguleringer ‘top down’. Hver enkelt er dermed medansvarlig for å initiere en miljø- og samfunnsansvarlig utvikling.