Med utgangspunkt i at økologer og økonomer ofte har vært i opposisjon til hverandre, eller i verste fall har neglisjert hverandre, forsto Robert Costanza tidlig at det var nødvendig å etablere samarbeidsrelasjoner mellom de to faggruppene. For å håndtere komplekse miljøutfordringer er det nødvendig å utvikle en økonomi som bygger på kunnskap om hvordan økosystemene fungerer. Økonomiens manglende forankring i økologisk innsikt var etter hans mening en medvirkende årsak til finanskrisen i 2008. Krisen var et resultat av underregulerte markeder som bygde på en ideologi preget av troen på ubegrenset økonomisk vekst innenfor fri markedskapitalisme. Costanza påpekte at det grunnleggende problemet er at de underliggende forutsetningene for denne ideologien ikke er forenlig med den praktiske virkeligheten. Når finansøkonomien vokser uten forankring i realitetene, kommer det «justeringer» som kan ende opp i panikk og krise i finansmarkedene.

For å unngå fremtidige økonomiske kriser mener Costanza at det er viktig å sørge for balanse mellom finans- og realøkonomi. Et viktig virkemiddel er regnskapsføring der alle realaktiva trekkes inn. En langsiktig løsning på finanskrisen krever i tillegg at økonomiens fokus på vekst nyanseres ved å skille mellom reelle kostnader og fordeler ved vekst. Slik det er i dag teller all aktivitet positivt enten det er produksjon av økologisk mat eller trafikkulykker.

Bærekraftig utvikling, rettferdighet og økonomisk effektivitet

Økologisk økonomi tar for seg forholdet mellom økosystemer og økonomiske systemer i videste forstand. Økonomiens innvirkning på naturen ligger til grunn for flere av de mest alvorlige miljøutfordringene i dagens samfunn, global oppvarming, utryddelse av arter, ørkenspredning og forurensning av luft, vann og jord. Disse sammenhengene er i følge Costanza ikke dekket av noen eksisterende disiplin.

Økologisk økonomi er forankret i en målsetning om bærekraftig natur og samfunn preget av høy livskvalitet. Det vil si at økonomisk praksis aksepterer at økologisk bærekraft, sosial rettferdighet og økonomisk effektivitet må ses i sammenheng. Økologisk bærekraft forutsetter at naturkapital og sosial kapital ikke kan erstattes av menneskeskapt kapital. Økonomisk virksomhet må med andre ord underordnes biofysiske grenser. Sosial rettferdighet innebærer at økonomisk effektivitet må ses i sammenheng med at livskvalitet dreier seg om mer enn stadig økende forbruk av varer og tjenester. Vårt nåværende økonomiske system ser bort fra verdier som ikke kan omsettes på et marked. Costanza har gitt viktige bidrag i arbeidet med å måle og inkludere sosiale og naturgitte verdier i økonomiske beslutninger.

Økologisk økonomi

Økologisk økonomi er en måte å tenke nytt i forholdet mellom mennesker og miljø ved å trekke inn og vurdere alle konsekvensene av hvordan vi forvalter våre liv og planeten.

I boken Introduction to Ecological Economics gjør Costanza rede for noen av de dypereliggende årsakene bak noen aktuelle miljøproblemstillinger. Med utgangspunkt i en historisk beskrivelse av endringer i virkelighetsoppfatning gjør han rede for noen grunnleggende prinsipper innenfor økologisk økonomi. Prinsippene blir i neste omgang satt inn i en praktisk sammenheng og konkretisert gjennom retningslinjer for å skape bærekraftige samfunn. Costanza diskuterer også hvilke virkemidler som kan brukes til å implementere retningslinjene. Boken ender opp i en konklusjon der han oppsummerer de viktigste punktene og foreslår veien videre. Sett under ett gir boken et viktig bidrag for å forstå aktuelle utfordringer som berører sammenhengen mellom økologi og økonomi, nasjonalt og globalt.

Solutions

Gjennom tidsskriftet Solutions ønsket Costanza å etablere et medium for lang og fruktbar dialog på tvers av faggrenser og geografiske grenser for å finne løsninger på hvordan vi bør gå frem for å oppnå en bærekraftig, rettferdig og livskraftig fremtid. I tillegg til å bidra til å bygge en felles visjon om hvordan vi ønsker å utvikle samfunnet er intensjonen å finne frem til praktiske virkemidler som er egnet til å omsette ideene til praktisk handling.

For å nå mer enn menneskets rasjonelle sider oppfordrer Costanza til at Solutions skal åpne for visuelle kommunikasjonsformer i tillegg til rasjonell vitenskapelig diskusjon.

En av de utslagsgivende årsakene til vår manglende evne til å gjøre fremskritt er at vi lever i et samfunn der akademia, media, jus og politikk behandler komplekse problemer gjennom spesialiserte vitenskapelige tilnærminger. Denne spesialistbaserte forskningskulturen oppfordrer til definisjon og beskyttelse av vitenskapelige paradigmer med skarpe grenser mot andre fagmiljøer. Dette gjør det vanskelig, for ikke å si umulig, å forholde seg til fenomener som krysser disiplinære grenser. I tillegg påpeker Costanza at det er store hull i det vitenskapelige landskapet som ikke dekkes av noen disiplin.

Utdanning

Dagens utdanningssystem bygger på en overbevisning om at alle saker har to sider, og at bare en løsning kan være gyldig. Logiske motsetninger aksepteres ikke. I følge Costanza er det mange komplekse og integrerte problemstillinger som krever mangesidig tilnærming der det ikke er snakk om null-sum-spill, vinn-tape diskusjoner eller enten-eller dikotomier. Løsninger må forankres i konstruktivt samarbeid, felles mål og respekt for alternative synspunkter. Det er ofte hensiktsmessig å finne ut hvordan likeartete utfordringer blir håndtert innenfor andre kulturelle kontekster. Det å innføre transdisiplinær vitenskap ved universiteter som er preget av faglig oppsplitting og spesialisering er viktig selv om motkreftene er sterke.

For å skape overbevisende, integrerende løsninger, må vi:

Skape klare visjoner om en fremtid som åpner for mangfold, variasjon og helhetlige løsninger
Utforme integrerte systemer, der relasjonene er viktigere enn delene
For å skape endring er det nødvendig å forstå sammenhengen mellom kulturell og biologisk evolusjon
Forstå den dype sammenhengen mellom verdensbilder, institusjoner og teknologier

Økosystemtjenester

I følge Costanza er beregning av den økonomiske verdien av økosystemtjenester et viktig hjelpemiddel for å ta riktige beslutninger om forhold som berører samspillet mellom økonomi og natur. Verdsettingen av økosystemtjenester har gjort det mulig å snakke samme språk. For å få frem og sammenligne positive og negative virkninger av samspillet mellom økologi og økonomi er det nødvendig å konvertere alle konsekvenser til en felles pengeskala. Ved å trekke økosystemtjenester inn i bedriftenes regnskap vil beslutningstakerne være mer bevisst betydningen av å sikre naturverdier. Dersom alle økosystemtjenester får en markedsverdi, er det mulig å stabilisere klima, bidra til biodiversitet og unngå forurensning. Costanza ønsker med andre ord å feste en prislapp på alle deler av naturen for å integrere miljø­konsekvenser i økonomiske beregninger. Problemet har, i følge Costanza, vært at eksternaliteter er blitt forvekslet med profitt. Når negative miljøkonsekvenser ikke tas med som en utgiftspost i regnskapet, vil det fremkomme et urealistisk høyt overskudd. Costanza hevder at dyp-økologiske argumenter for naturens egenverdi i dag har liten gjennomslagskraft hos økonomiske og politiske beslutningstakere.

Livskvalitet

Costanza begrunner at BNP (brutto nasjonal produkt) er uegnet som mål for livskvalitet fordi det ser bort fra sosiale kostnader, negative virkninger for miljø og skjev fordeling av inntekt. Som erstatning bør det utvikles et nytt sett med kriterier som integrerer kunnskap om hvordan økologi, økonomi, psykologi og sosiologi kollektivt bidrar til livskvalitet. Costanza beskriver livskvalitet som en kombinasjon av subjektive og objektive elementer. Livskvalitet er knyttet sammen med mulighetene til å tilfredsstille menneskelige behov gjennom tilgang til human kapital, sosial kapital og naturkapital. For å treffe beslutninger som fremmer livskvalitet er det viktig å gjøre de ulike formene for kapital målbare. Målet er å utvikle et redskap som gjør det mulig å kvantifisere livskvalitet hos bestemte mennesker på et gitt sted og på et gitt tidspunkt.

Avslutning

I følge Costanza er utviklingen av økologisk økonomi et svar på behovet for kunnskap som gjør det mulig å håndtere utfordringer knyttet til økende globale problemer innenfor økonomi, samfunn og natur. Han mener at økende bevissthet om at vårt globale økologiske livsoppholdssystem er truet tvinger oss til å innse at beslutninger som gjøres på grunnlag av lokale, snevre, kortsiktige kriterier kan føre til katastrofale resultater globalt og på lang sikt.

www.thesolutionsjournal.com