Å oppholde seg lenge i nærheten av høyspentledninger kan medføre en økt fare for leukemi. Dette ble fastslått allerede i 1994 i en rapport fra det norske Sosial- og helsedepartementet. Men når det gjelder feltene, eller strålingen som det ofte kalles, som kommer fra mobiltelefoner, mobilmaster og lignende, har det norske Statens Strålevern nå lagt fram en rapport som konkluderer med at dette ikke innebærer noen helserisiko. Foreningen for El-overfølsomme (FELO) og organisasjonen Folkets Strålevern (www.stralevern.org) har kritisert denne rapporten for å være ensidig både i utvalg av undersøkelser, sammensetningen av forfatterne og at den vesentlig har fokusert på mobilstrålingens termiske effekt. De påviser at en rekke kommuner og land har foretatt begrensinger i bruk av trådløse nettverk og mobilbruk ut i fra føre-var-prinsippet. Det er selvsagt all grunn til å være føre var, men hvor viktig er dette? Det finnes ikke noe enkelt svar på spørsmålet. Løssalgsavisene tjener penger på å skremme oss om kreftfare den ene dagen for så å berolige oss den neste. Det er vanskelig å vite hva vi skal tro. Det som imidlertid er sikkert er at det finnes mennesker som er mer plaget enn andre. Enkeltmenneskers erfaringer kan alltid gi oss verdifull informasjon, og for å lære mer om hvordan slike plager arter seg tok jeg kontakt med Christin Kjølseth.

Hvilke konkrete plager er det du opplever?

„Slitenhet, tretthet, konsentrasjonsvansker, dårlig hukommelse, stive ledd og muskler, tungt å puste. Dessuten opplever jeg konstant en sitring/dirring i kroppen. Når det er mye stråling rundt meg, blir jeg i tillegg kvalm og får hodepine. Det er som om bevisstheten min koples ut – som om jeg ikke er ordentlig til stede i meg selv.“

Hun anbefalte meg også å lese rapporten Helsevirkninger av elektromagnetisk felt utgitt av FELO (Forening for El-overfølsomme) høsten 2012.

FELO har utgitt en motrapport  til rapporten fra Statens Strålevern. Rapporten Helsevirkninger av elektromagnetiske felt kan lastes ned fra www.felo.no

Når og hvordan begynte du først å merke slike virkninger?

„Det er litt vanskelig å svare på. Jeg hadde i mange år diffuse plager som man ikke fant ut av. Alle prøver viste at jeg var frisk, men jeg følte meg ikke frisk. At plagene kunne ha sammenheng med stråling fra mobiltelefoner og –master skjønte jeg en sommerferie jeg oppholdt meg på hytta vår ved Sandefjord. Jeg hadde pratet en stund i mobiltelefonen min (med mobilen mot øret) da jeg følte at jeg ble dårlig, jeg fikk akutte influensa-symptomer med hodepine, stive ledd og muskler, kvalme og følelse av høy feber. Jeg gikk og la meg med en gang og husker at jeg tenkte at det var da veldig irriterende å få influensa midt i ferien. Heldigvis gav symptomene seg etter noen timer, jeg følte meg bedre og stod opp igjen. Det samme skjedde neste gang jeg snakket i mobilen; jeg fikk influensa-symptomer, gikk og la meg, og så forsvant symptomene etter noen timer.

Jeg koplet naturlig nok influensa-symptomene med pratingen i mobiltelefonen, men jeg skjønte ikke hvorfor jeg skulle bli så dårlig. Når jeg brukte mobilen hjemme, ble jeg ikke dårlig på samme måte. Der kunne jeg oppleve at jeg ble varm i hodet og kunne få litt hodepine, men det var ikke mer plagsomt enn at jeg av og til brukte mobilen.

Den sannsynlige sammenhengen gikk opp for meg: Telenor hadde nylig utplassert en mobilmast 150–200m fra hytta vår. Kombinasjonen av strålingen fra mobilen og strålingen fra masten ble for mye for min kropp.

Jeg er også overfølsom for lavfrekvent stråling, dvs. stråling fra det vanlige strømnettet.“

Hvilken stråling er det som plager deg mest?

„Den strålingen som plager meg mest er nok strålingen fra det nye nødnettet, Tetra. Jeg er en del i Bodø for tiden. Der føler jeg meg mye bedre enn her i Osloområdet. I Bodø er ikke Tetra utbygd ennå, så det kan være forklaringen på hvorfor jeg føler meg bedre der. Har også opplevd i andre sammenhenger å føle meg bedre når jeg er på steder hvor Tetra ikke er utbygd ennå.“

Hvordan kan du beskytte deg?

„Å bo et sted hvor det er lite stråling fra mobilmaster er helt nødvendig. Hjemme hos oss har vi ikke trådløst nettverk, men kabler. Vi har ikke trådløs fasttelefon. Vi bruker ikke sparepærer eller lysstoffrør (som begge stråler mye) og unngår i størst mulig grad spotter og annet utstyr/belysning som er knyttet opp mot transformatorer.

Jeg kan ikke jobbe i kontorlokaler hvor det er trådløst nettverk, mange PC-er, sparepærer, lysstoffrør, etc. Jeg begrenser besøk i kjøpesentra, restauranter og kino og unngår offentlig kommunikasjon hvis jeg kan. Jeg har en genser og et hodenett som beskytter mot høyfrekvent stråling, som jeg bruker hvis jeg av en eller annen grunn må oppholde meg på steder hvor det er mye stråling.

For å bygge opp kroppen er jeg hver dag 1–2 timer ute i naturen. I tillegg prøver jeg å meditere hver dag. Jeg opplever at begge disse aktivitetene reduserer symptomene. Jeg får også alternativ behandling. Jeg har en lege som i tillegg til å ha vanlig legeutdanning også er utdannet innenfor alternativ medisin. Han er til stor hjelp for meg, ikke minst fordi han tar strålingsproblematikken på alvor.

Jeg opplever meg selv som heldig fordi jeg klarer å leve et noenlunde normalt liv. Det er mennesker i dag som pga. strålingen ikke tåler å leve i vanlige samfunn lenger. For meg er det et tankekors at staten som lovgiver tillater omfattende trådløs utbygging når det medfører at mennesker plages, og enkelte må flytte vekk fra hjemstedene sine og bosette seg langt fra folk.“

Ettertanker

Etter å ha snakket med Christin tenker jeg at det ikke er tilstrekkelig respekt for individuelle forskjeller i dette landet. Det tilrettelegges for få områder for mennesker som opplever negative konsekvenser av elektromagnetisk stråling. Det andre spørsmålet som opptar meg er i hvilken grad slik stråling innvirker på oss som ikke skal være opplever så klare effekter. Jeg merket meg spesielt det hun sa om at strålingen gjør at det er som om bevisstheten koples ut – som om hun ikke var ordentlig til stede i seg selv. I dag har jeg ofte en opplevelse av at mange mennesker ikke er til stede i seg selv, og dette er alarmerende fordi vi mer enn noen gang trenger å være på plass i oss selv for å kunne møte den nye teknologien på en bevisst måte.

Les mer:

FELO (Forening for El-overfølsomme), www.felo.no

Folkets Strålevern, www.stralevern.org