Nr. 2011/2
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Gi meg et aktivt hus!

Marianne Kleimann Sevåg, foreningen BALDRON med bistand av Ralph-Raphael Kleimann

Publisert: 06/03/2011

Jeg vil ikke bo i et tett hus. Jeg ønsker meg et hus som puster. Uten plast som gir grobunn for muggsopp og et usunt inneklima. Jeg vil ha et hus med tilstrekkelig høyt innhold av ioner i lufta. Dette er et sentralt tema for inneklima og helse

Byggebiologene forteller at innholdet av negative ioner i lufta har sunket til det halve i løpet av de siste 20–30 årene. En av grunnene er tett inneklima i kombinasjon med elektrisitet og mobilstråling. Vi lukker oss inne med alle maskinene våre, med elektrisk oppvarming og varmekabler i gulvene, med trådløs telefon og nettverk, mikrobølgeovn og kompaktlysstoffrør (såkalte energisparepærer). Vi sover i rom med høye elektriske felt i veggene, på madrasser med metallfjær. Vi går på såler av kunstgummi og kler oss i plaststoffer.

Passivhus skal klare seg mest mulig selv, uten tilførsel utenfra … av energi. Lavenergihus. Tettet med plast og vinduer som ikke skal åpnes. Luften skal komme inn via ventilasjonsanlegg med varmeveksler, der luften suges ut og inn og presses gjennom filtre. Nå er resultatene fra Enovas forbildeprosjekt med passivhus offentliggjort. I Aftenpostens reportasje 2.5.11, påpeker Olav Selvaag i sin kommentar til at resultatene ikke levde opp til forventningene: „Det vi tror skjer, er at beboerne opplever at inneklimaet blir for dårlig og at det blir for varmt inne. DE ÅPNER RETT OG SLETT VINDUENE.“ (min utheving) Der ligger roten til problemene; sivil ulydighet!

Da er det oppløftende at også Selvaag stiller spørsmål ved effekten av de nye ventilasjonsforskriftene.

Gi meg et aktivt hus! Et hus der jeg kan utfolde mitt liv i dialog med verden, styrke min vitalitet og livsglede. Gi meg en håndlaget tallerken, gi meg ting som er berørt av menneskehånd og laget med kjærlighet. Gi meg rent, vitalt vann og lys og luft, gi meg levende varme i et hus bygget med naturlige materialer.

Et utvidet energibegrep


I USA er energimedisin blitt vitenskapelig akseptert og anerkjent gjennom foregangsfigurer som James Oschman, Dietrich Klinghardt, Donna Eden og David Feinstein. Studier av biofotoner og av menneskets og jordens elektromagnetiske felt, har vist at energibegrepet har gyldighet også i et vitalperspektiv. Gjennombruddet kom kanskje med romforskningen som viste at astronautene ble syke når de ikke hadde kontakt med jordens elektromagnetiske frekvens på ca 7,8 Hz (Schumannfrekvensen). Ved å tilføre denne frekvensen til astronautene, ble helsetilstanden sterkt forbedret. Tilsvarende undersøkelser viser en økt belastning på mennesker jo høyere opp de bor i et hus. Mennesker trenger kontakt med jorda.

Sunne instinkter eller dårlige vaner?


Energispørsmålet har blitt alibi for en meget betenkelig utvikling. Fokuset flyttes over i en sone hvor vi fremstår som akterutseilte miljøbarbarer hvis vi er uenige. På samme måte som biodiesel og energisparepærer gir skinn av å ha noe med miljøvennlighet å gjøre, skal disse passivhusene overbevise oss om fortreffeligheten i en usunn byggestil. Argumentasjonen er tilsynelatende overbevisende når den fokuserer på et rent materialistisk energi- og menneskesyn. Da blir det fort slik at sunne instinkter blir sett på som dårlige vaner. At husene har god isolasjon er en ting, at de er tette og beregnet på et luftingssystem hvor man ikke bør åpne vinduet er noe annet.

„… husan e for folk“


Dagens bosituasjon, vår byggestil kombinert med livsstil, har frambrakt en rekke nye sykdommer. Muggsopp, tungmetaller og elektromagnetisme er kraftige utfordringer for levende organismer. Mennesket er en levende organisme. Synergieffekten av disse miljøfaktorene er ikke én pluss én, men én ganger hundre; Utmattelse, hyperaktivitet, fibromyalgi og allergier. Nylig var det en interpellasjon i Brussel om MCS. Flere og flere mennesker utvikler nemlig Multiple Chemical Sensitivity, overfølsomhet mot kjemiske stoffer. De tåler ikke å bo i vanlige hus eller bevege seg blant folk, siden de reagerer på mikroskopiske mengder av kjemikalier i for eksempel parfyme og byggematerialer. De kan ikke ta i aviser og trykksaker. De kan ikke kjøre buss eller gå i butikken. Ofte er muggsopp den utløsende faktoren. I neste omgang utvikler de som regel overfølsomhet mot elektromagnetiske felt og stråling. Og miljøbelastningene gir grunnlag for utvikling av autoimmune sykdommer.

Vi er nødt til å sette mer fokus på helheten av hus og helse. Da kommer også arkitekt/ landskapsarkitekt og kunstneriske og sosiale forhold inn i bildet. Norge har noen ekstra utfordringer pga vårt dårlige jordingssystem i kombinasjon med trehus med plast og isolasjonsmaterialer.

Så gi meg et aktivt hus! Skapt for regenerering, beskyttelse og livsutfoldelse. Vi trenger hus som gir oss vern og varme, men samtidig åpner opp mot verden, hus til å puste og leve i, hus for sunne, vitale mennesker.

„Vi er kommuniserende, relaterende vesener, skapt til å forbinde oss med omgivelsen, ikke isolere oss. Vi trenger å utvikle og utfolde vår indre og ytre aktivitet som et aktivt dialogvesen, ikke en passiv konsument.“

BALDRON


Foreningen BALDRON er en ideell forening med formål å fremme helse, miljø og forskning som inspirerer til samhandling mellom mennesker og natur. BALDRON er startet av Ralph-Raphael Kleimann fra Tyskland og Marianne Kleimann Sevåg fra Norge. BALDRON Akademi arrangerer seminarer, symposier og utdanningstilbud.

BALDRON har startet en utdanning i byggebiologi for å øke kompetansen om sunt inneklima, helse og miljø. Utdanningen tas i flere moduler, med vekt på måling og skjerming av EMF (ElektroMagnetiskeFelt), inneklima/kjemisk belastning/byggematerialer og geopatisk stress/vannårer/jordstråling med mer. Se http://husoghelse.no