Nr. 2018/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Miljøbolig

Sunt og pluss – det går an!

MICHAEL LOMMERTZ, FAGLIG LEDER BÆREKRAFT, BOLLINGER+GROHMANN INGENIØRER OSLO / Foto: Terje Kveen

Mulighetene for sunne hus innenfor dagens rammeverk.

Det er ikke noen tvil om at halmhus, som Piet Jensen beskriver i Pengevirke nr 2/2018, er en god byggemåte for å skaffe sunne hus og redusere CO2-utslipp fra byggebransjen. Halm er et flott bygningsmateriale, men ikke det eneste som er nærmest CO2-nøytralt. Og selv om jeg tror på klagene han som bygningsbiolog får, er jeg uenig i at de nødvendigvis skyldes dagens byggemåte. Poenget mitt er at dagens byggeforskrift og fokusering på lavutslippshus, som passiv- og plusshus e.l., ikke er et hinder for å bygge sunne hus.

Dette er en debatt som jeg har ført i mange år, helt siden passivhuskonseptet kom til Norge. Det er fortsatt uklart for meg hvorfor det er så mye svart/ hvitt-tenkning rundt dette. Det er for eksempel en myte at man ikke har ‘lov’ til å åpne et vindu i et passivhus.

Illustrasjon av passivhus

Funksjonsprinsipp passivhus i massivtre.
Diagram: Bollinger+Grohmann ingeniører as

Jeg har i mange år jobbet med og fremmet passivhus og bor selv i et. Passivhuskonseptet er flott, men det kommer alltid an på hvordan man utfører byggene og hvordan man implementerer konseptet. Man kan uten tvil fastslå at ikke alle passivhus som bygges i dag har et like sunt innemiljø, og det er viktig med en konstruktiv videreutvikling av konseptet ut fra de erfaringer man fortløpende gjør. Men en generell kritikk av passivhus som Piet Jensen kommer med blir likevel feil.

Jeg mener at passivhuskonseptet i seg selv, med de erfaringer og tilpasninger man har gjort siden konseptet for fullt ble implementert i Norge, fortsatt er et godt konsept for å få ned energibruken i norske bygg. Valget av materialer og tekniske komponenter er viktig og avgjørende for at et bygg også blir et sunt hus.

TRIVES I PASSIVHUS

Familien min har nå i snart 4 år bodd i et Cultura Bank-finansiert passivhus i massivtre med trefiberisolasjon i veggene. Ikke bare er vi fornøyd med det lave energiforbruket (7 500 kWh/år inklusiv all oppvarming, varmtvann og forbruksstrøm), men vi trives også godt med et sunt inneklima. Eneboligen ligger på Hellvik på Nesodden i Akershus og har et totalt oppvarmet areal på 193 m². Hovedideen for eneboligen var å skaffe et energieffektivt hus i naturlige materialer for en familie på 5, som ønsker en mest mulig bærekraftig livstil. Det skulle være lett å gjennomføre og raskt å bygge. Valget falt derfor på et passivhus i limfritt massivtre. Massivtre er et naturlig byggemateriale, som er lett å prefabrikere og raskt å montere. Byggetid ble bare 3 måneder. Passivhuskonseptet krever høy lufttetthet og en optimal utnyttelse av solvarmen. Løsningen ble derfor en konstruksjon hvor den innerste delen, selve massivtreveggen, er diffusjonsåpen mot inneluften. Utsiden av massivtreveggen har fått damp­brems for å sikre tettheten. Videre utover følger myk og hard trefiberisolasjon og vindsperre, samt luftet ubehandlet malmfurupanel. Alle lag i ytterveggen er bygd etter løk-prinsippet, sjikt for sjikt, for å forenkle byggeprosessen. Først satt man opp massivtreveggene, etterpå ble dampbrems rullet rundt hele huset, så ble isolasjonssjiktene montert, deretter vindsperre osv. Det ble underveis i prosjektet vurdert både utvendig halmisolasjon og bruk av et veggvarmeanlegg med leirelementer, men grunnet manglende tilgang til håndverkere med relevant erfaring ble dette forkastet.

Michael Lommertz.
Foto: Bollinger+Grohmann ingeniører as

Eneboligen har balansert ventilasjon med entalpivarmeveksler, vannbåren oppvarming basert på en luft-til-vann-varmepumpe. Massivtreets gode fukt- og temperaturbufrings­egenskaper bidrar i tillegg til et godt og stabilt inneklima. Massivtreveggene i badene lagrer også energien som oppstår når fukt fra inneluften tas opp av veggene. Målinger av både lufttetthet og -fuktighet viser optimalt inneklima året rundt.

Massivtre skjermer også ekstremt godt mot elektromagnetisk stråling.

Snart skal det etterinstalleres et solcelleanlegg som – tross ikke optimal plassering grunnet gjeldende reguleringsplan – dekker nesten hele husets strømforbruk. Det er så enkelt med dagens teknologi å bygge plusshus!

Akkurat nå er jeg, sammen med forskjellige arkitekter, i gang med flere passivhus-, ZEB (Zero emission building) – og plusshusprosjekter, og jeg vet at brukerne i disse husene, både kontor, utstillings- og boligbygg vil bli fornøyde og ikke vil bli overkjørt av teknikken eller plaget av dårlig inneklima. Bollinger+Grohmann har også mange gode eksempler på tilsvarende prosjekter i Tyskland og de andre landene vi opererer i som har fått fornøyde brukere.

Mange av klagene som Piet Jensen referer til kan føres tilbake til dårlige løsninger og rimelige komponenter. Kjøper man robuste kvalitetsprodukter med lang levetid, får man også stillegående og effektive anlegg – som beboerne ikke hører noe lyd fra. Grundig prosjektering reduserer plassbehovet for de tekniske komponentene.

RÅD TIL FREMTIDIGE BYGGHERRER

På bakgrunn av erfaringer med både andres og eget passivhus vil jeg dele noen råd med fremtidige passiv-/plusshus-byggherrer:

  • Bygg helst i massivtre.
  • Bruk naturlige isolasjonsmaterialer (trefiber, halm, cellulose, ull, hamp … ).
  • Velg kvalitetsprodukter for alle tekniske komponenter, med lavt støynivå.
  • Bruk et ventilasjonssystem med entalpivarmeveksler (varme- og fuktgjenvinning).
  • Tenk på planløsningen, og sørg for mulighet til tverrlufting om sommeren.
  • Plasser vinduene strategisk slik at huset alltid er lyst tross mindre glassareal.
  • Tenk på solskjerming om sommeren, bruk gjerne vegetasjon (løvtre) til dette.
  • Bruk mest mulig økologiske materialer innvendig, både når det gjelder maling, gulvbelegg (f. eks. heltre eller linoleum) og veggflater (som ikke er i massivtre).
  • Ta deg litt tid til å forstå passivhuskonseptet og hvordan de tekniske komponentene jobber sammen.
  • Installer solfangere- og/eller solceller.

Og til slutt: Piet Jensen har helt rett i at forskriftene bør være åpne for mange forskjellige veier til målet – lavere CO2-utslipp fra byggene våre! Men passivhus er en god løsning like mye som et halmhus kan være det.

Michael Lommertz er kunde i Cultura Bank