Nr. 2020/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Boligmareritt med lykkelig slutt

Jannike Østervold / Anna Katarina Trede

Det som startet som en brannfelle, der det meste var galt, er til slutt blitt en bolig med gjennomførte miljøvennlige løsninger og godt inneklima.

Det skulle bare være nødvendig å legge inn noen varmekabler til gråvannsannlegget, hadde selgeren sagt, ellers var alt i orden, og Anna Katarina Trede gledet seg til å komme i orden i sitt nye hus. Men bolighandelen skulle vise seg å bli starten på noen slitsomme år.
«Jeg ble boligsvindlet», forteller Anna. «Da jeg skulle få lagt inn varmekabler, oppdaget elektrikeren at det var noe som ikke stemte. Hele det elektriske anlegget var livsfarlig, det var ikke jording, og det var fare for støt og brann.»

Meldingen fra elektrikeren var klar: «Dere må bare flytte ut, det er farlig å være her.»
Men dette var bare starten. Så oppdaget de at bærebjelker var kuttet av og at huset ikke var tett. Det ble en stor forsikringssak, og det tok tre år før de fikk oppgjør. Anna forteller at de måtte rive alt unntatt ytterkledningen, så bare skallet sto igjen. Det var en kjempejobb, men det ga tross alt store muligheter for å velge hva slags hus de ville ha. Anna valgte å gjøre det om til et pustende hus, der alt er i naturlige materialer. Til isolasjon valgte hun lin, hamp og trefiber.

«Overalt der man vanligvis ville bruke glassvatt kan man bruke lin eller hamp. Det er behagelige materialer å jobbe med. Snekkeren sa at det var første gang han ikke fikk pustevansker etter å ha jobbet med isolasjon.»

Plastfrie vegger og gulv

«Dette er et gammelt hus, med mange kroker og kriker og vinkler som ikke er rette. Naboene kaller det kråkeslottet. Jeg har valgt ikke å ha plast i veggene, men en pustende duk, som man får kjøpt på vanlige byggevarehus. Vi satte opp duken innvendig og så blåste vi inn trefiber i gulv og tak og rundt vinduer, omtrent sånne fiber som man hadde i gammeldagse bleier. Det er veldig effektivt. Vi fikk isolert hele huset på en dag, og hver eneste lille sprekk ble fylt.

Innvendige vegger uten bekledning, med isolasjonsmateriale

Veggene er isolert med organiske, pustende materialer. Her oppmalt avispapir som er blåst inn. Andre steder innblåst trefiber, lin og hamp.

Tidligere hadde jeg mye problemer med mus i huset – for mus elsker glassvatt. Men musene klarer ikke å lage ganger i trefibrene, for de faller sammen. Trefiber er ypperlig til å etterisolere gamle hus, det går fort, og jeg tror ikke det ble noe særlig dyrere enn å bruke glassvatt. Og så har jeg også brukt linmatter istedenfor plastikkmatter under alle gulv.»

Vegger som puster

«Hvis man vil ha et pustende hus, må man også bruke pustende maling. Enten lasur eller linoljemaling. Jeg har brukt begge. Linoljemaling kan synes dyrt, men det er utrolig drøyt. Det deilige er at man slipper å skrape malingen etter noen år. Med linoljemaling tørker oljen inn i treverket, og så sitter pigmentet igjen i treet. Da kan man bare smøre på linolje, så blir det fint igjen. Det er godt med innervegger som puster. Hvis du for eksempel tørker klær inne, får du ikke kondens på speilet. Treflater som puster blir en buffer for fuktighet når man ikke bruker maling som lukker fibrene. På kjøkkenet har jeg gipsplater malt med kalkmaling og så herdet med mikrosement så man får en helt vannbestandig overflate uten å bruke masse fuktsperre.»

Anna har lest seg til mye, og hun har også hentet informasjon og inspirasjon fra Sverige, der de er kommet litt lengre enn i Norge. Hun var heldig og fant en økosnekker, som har gjort jobben med å bygge opp nye bærekonstruksjoner i huset.

Vedfyring er hovedoppvarming

Huset er hovedsakelig oppvarmet med ved. På kjøkkenet har Anna en jernovn med kleberstein på siden, i den kan hun også steke brød. I stuen er det en klebersteinsovn. I tillegg har hun en liten elektrisk ovn på kjøkkenet som kan brukes for å få litt lunk om morgenen.

Stort kjøkken kombinert med oppholdsrom

Med vedovn med bakerovn og herlig utsikt er kjøkkenet husets hjerte og stedet vi alltid er.

«Jeg var tidligere ME-syk og reagerte på strøm, så jeg har el-sanert hele huset når jeg allikevel måtte skifte hele det elektriske anlegget. Det vil si at jeg har isolerte el-ledninger, som ikke stråler ut i rommet.»

Anna har også tenkt veldig på miljø og materialer når hun har møblert og har bygget noen møbler selv.

En indre prosess

Anna forteller at det var et tidspunkt da hun var utslitt og lei av det hele og økonomien var dårlig fordi det tok så lang tid å få oppgjør fra forsikringsselskapet. Da bestemte hun seg for å gjøre en liten ting hver dag for å komme videre, selv om hun egentlig ikke orket, og hun oppdaget at arbeidet satte i gang indre prosesser.

Lunt innredet stuerom med dempet belysning

Stua. Granpanel malt med linoljemaling, pustende duk, hampisolasjon. Heltremøbler som fulgte med huset og hjemmesnekret bokhylle. Sofa med linmadrass. Vil man ha et sunt inneklima er det man sitter i minst like viktig som det man putter i- og på veggene.

«Da jeg skulle rive en vegg, tenkte jeg: Hva er det jeg vil rive ut av livet mitt nå? Og da jeg ble lei av å male, tenkte jeg: Hva er det jeg vil male inn i livet mitt nå? Det ga fokus. En venninne elsket å kom

me hit med brekkjern og rive, hun fikk utløp for sin frustrasjon. En kompis kom og hjalp meg med å brenne ting, han var i en brytningstid i livet der det var deilig å få kaste ting ut.»

Mer arbeid enn man tror

Selv om resultatet er blitt bra, hadde Anna i utgangspunktet ikke ønsket seg noe oppussingsprosjekt. «Det siste jeg skulle gjøre var å fikse et hus – derfor kjøpte jeg noe som jeg trodde var ferdig. Jeg ser at alle jeg kjenner som holder på å pusse opp blir veldig stresset, det kan gå ut over livskvalitet og forhold i flere år. Det tar mye tid å ta alle valgene, så hvis man vil gjøre det mer økologisk – snakk med noen som har gjort det før, så man slipper å finne ut alt på egen hånd. Jeg har valgt å gjøre en del ting selv som tar lengre tid, det er utrolig tilfredsstillende å vite at alt er ordentlig. Mitt beste råd er å ikke ta alt på en gang, begrense prosjektene så det blir overkommelig. Målet må hele tiden være å ha det godt underveis. Et ferdig hus gir lite glede hvis man er helt ferdig selv når den dagen kommer, eller før.

Anna har fått miljøboliglån i Cultura Bank