Nr. 2012/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Portrett Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar

Vandana Shiva

Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Handelshøgskolen i Bodø / Elke Wetzig (Elya) CC BY-SA 3.0

Med sitt utgangspunkt i indisk kultur representerer Vandana Shiva en egen innfallsvinkel til utfordringene i en miljø- og samfunnsansvarlig økonomi. Hun påpeker at problemene i indisk økonomi i stor grad skyldes europeernes innføring av mekaniske modeller, og hun tror at økonomien må forankres i en organisk helhetsforståelse for å komme inni et livskraftig spor.

Vitenskap og etikk

Ideen om objektiv og verdifri vitenskap er en illusjon som oppsto i Europa i opplysningstiden. I følge Shiva kan kunnskap aldri være verdifri, alle former for vitenskap avspeiler det kulturelle verdifundamentet. Fordi verdier og normer er iboende egenskaper ved vår kulturelle identitet er det umulig å etablere en vitenskap som er frikoblet fra etikk. Den største utfordringen i dag er å få økonomer, teknologer og politikere til å forstå at de verdiene som ligger til grunn for dagens politikk er i utakt med virkeligheten. Med forankring i indisk filosofi argumenterer hun for at økonomisk politikk må ta utgangspunkt i samfunnet som en levende organisme i stadig endring. Det vil blant annet si at lokaldemokrati og desentraliserte løsninger må prioriteres foran globaliserte maktstrukturer.

Økologisk landbruk

I følge Shiva er tilgangen til ren og ernæringsriktig mat en viktig forutsetning for bærekraftig utvikling. Industrielt landbruk som måler produktivitet i avkastning pr. areal dyrket mark fanger ikke opp alvorlige negative bivirkninger. Hun påpeker blant annet at industrielt landbruk krever mye større landområder enn det som kommer frem i produktivitetsmålene. Landbruket i Europa er avhengig av import av innsatsfaktorer fra andre deler av verden, som utgjør 7 ganger det dyrkede arealet i Europa. Bruken av kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel i industrielt landbruk har i tillegg negative konsekvenser for jord og vann. Resultatet er at det industrielle landbruket er et ineffektivt og kapitalintensivt system, preget av høyt forbruk av kjemikalier og fossil energi. Hun refererer til undersøkelser fra Cornell University som viser at det i industrielt landbruk går med 10 enheter energi for å produsere 1 enhet energi i form av mat. I tillegg reduseres kvaliteten på produktene, noe som i neste omgang bidrar til å skape et helseproblem i befolkningen. Maten er ikke sunnere enn den jorden den er dyrket i.

Som alternativ argumenterer hun for økologisk landbruk basert på lokale innsatsfaktorer og som omsetter varene i den regionen de er dyrket. I de områdene i India der småskala landbruket fortsatt eksisterer, produserer bøndene nok mat til befolkningen. Konklusjonen er at den mest fornuftige løsningen er økologisk landbruk som bidrar til godt biologisk mangfold og god helse både i jorden og hos mennesker.

Økonomi

Vandana Shiva påpeker at den globaliserte økonomien fører til at mennesker som lever av mat de selv har produsert, i stedet for å kjøpe kommersiell ‘junkfood’, defineres som fattige. Det samme gjelder mennesker som produserer egne klær av lokale råvarer i stedet for å kjøpe masseproduserte klær produsert av syntetiske stoffer, som kan være skadelige både for mennesker og natur. Konsekvensen er at samfunn som defineres som fattige i vesten ikke nødvendigvis preges av lav materiell standard eller lav livskvalitet. Tvert i mot hevder hun at tilgang på sunn mat og rent vann, bærekraftig natur, sterk sosial og kulturell identitet bidrar til livskraftige samfunn med høy individuell livskvalitet.

„The bigger war is the war against the planet. This war has its roots in an economy that fails to respect ecological and ethical limits“
Vandana Shiva

Det største problemet i mange fattige land er at eiendomsretten til jord og vann overtas av multinasjonale selskaper, som i neste omgang selger ‘produktene’ til lokalbefolkningen. Det samme skjer når vestlige bedrifter tar patenter på såkorn. Når naturgoder som tidligere var fritt tilgjengelig, omsettes på markedet, blir bøndene tynget ned av en økende gjeldsbyrde. På denne måten mener Shiva at den globale kapitalismen har bidratt til at Europa og USA har akkumulert rikdom, som i stor grad er basert på ressurser hentet fra land i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Shiva påpeker at fri verdenshandel har rykket bort grunnlaget for lokalt produsert mat og ført til hungersnød i fattige distrikter som tidligere hadde nok mat. Bøndene i fattige land som India kan ikke konkurrere med et sterkt subsidiert vestlig landbruk, som dumper produktene sine på det globale markedet. For å snu utviklingen kreves det derfor andre tiltak enn å øke verdenshandelen. Økt eksport av landbruksvarer er ikke noen god løsning for fattige land fordi matproduksjonen til egen befolkning blir skadelidende når produksjonen blir tilpasset etterspørselen i den rike del av verden. Shiva hevder at; „Når bøndene produserer blomster og grønnsaker for eksport, legges samtidig grunnlaget for lokal matmangel.“ Det er ikke mulig å løse problemene ved å sette inn mer av de tiltakene som har skapt problemene.

Vandana Shiva har engasjert seg sterkt i bevegelsen Earth democracy, som bygger på at vi har plikt til å ivareta livsbetingelsene for alle former for liv. Begrunnelsen er at ‘the-web-of-life’ er et kontinuum der biodiversitet og mangfold har iboende verdi. Et levende demokrati er dermed en garanti for at de økosysteme vi er avhengige av blir beskyttet. Shiva arbeider ut fra en ide om at demokratiet må utvikles nedenfra, ved å skape engasjement blant folk flest. Desentraliserte beslutningsprosesser bidrar til å styrke folks opplevelse av medansvar. Derfor har hun vært initiativtaker til etablering av dialogbaserte folkebevegelser i mange deler av verden.

Fred

I følge Vandana Shiva er ‘krigen’ mot naturen den mest alvorlige i vår tid. Krigstilstanden er forankret i et økonomisk system som ikke respekterer økologiske og etiske grenser – grenser for ulikhet, urettferdighet, grådighet og maktkonsentrasjon. Hun hevder at jordens ressurser i dag kontrolleres av en håndfull multinasjonale selskaper og nasjoner, som er i ferd med å omdanne kloden til et gedigent supermarked der alt er til salgs. De vil kommersialisere vann, gener, celler, organer, kunnskap, kultur og hele fremtiden. Etter hvert som flere områder av livet blir kommersialisert, blir det dyrere å leve, og stadig flere blir fattige.

Avslutning

Vandana Shiva påpeker at mennesker uten mye penger kan ha gode sosiale relasjoner, leve i vakre hjem og ha klær og ernæringsriktig og god mat, dersom de har tilgang på fruktbar jord, elver med rent vann og rike kulturelle tradisjoner. Det å leve i harmoni med naturen har alltid vært et imperativ i indisk filosofi, i dag er det i tillegg et imperativ for at mennesket skal overleve som art. Vandala Shiva oppfordrer oss til å stille oss selv spørsmålet, „Ønsker vi å være noe mer enn ‘money-making’ og ‘resource-guzzlig’ maskiner, finnes det viktigere mål å sikte etter?“