Det er hektisk aktivitet i kontorlokalene til Fairtrade Norge som ligger sentralt plassert i Oslo sentrum. Fra å være fem ansatte i 2012, hvorav to var i barselpermisjon, har staben nå vokst seg til syv fulltidsansatte.

„Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel skal styrke bønder og arbeidere i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Vi hverken kjøper eller selger produkter selv, men bidrar til at norske importører og forbrukere skal ha et effektivt og pålitelig verktøy når de ønsker å bidra til rettferdig handel og utvikling i fattige land“, sier Størseth.

Det er et knapt år siden 43-åringen overtok sjefsstolen. Hun er godt i gang med en omfattende snuoperasjon.

„Vi vet at forbrukerne er mer bevisste enn noensinne. De ønsker å vite hvor varen er produsert, under hvilke forhold og ikke minst hva den inneholder. Fairtrade er verdens største og mest kjente merkeordning for rettferdig handel, og vi i Fairtrade Norge har ansvaret for å forvalte merkeordningen her hjemme. Forbrukeren skal vite at når han velger en Fairtrade-merket vare, er man med på å gjøre en forskjell“, sier Størseth.

Sårbare produsenter

Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder både kaffedrikking og bananspising. Men det kanskje mange av oss ikke tenker over, er hvilke forhold de som produserer råvarene arbeider under. Mange av verdens fattige bønder og arbeidere lever under vanskelige kår.

„80 % av all handel i verden foregår mellom industri- og utviklingsland. Millioner av bønder og arbeidere lever i fattigdom. Det er ulike årsaker til dette, blant annet svingende priser på råvarer. Dette gjør produsentene sårbare. Man kan ende med lav eller ingen fortjeneste“, sier Størseth.

Derfor har Fairtrade utviklet flere verktøy som skal trygge produsenten. Ved for eksempel å sette en minimumspris for de fleste råvarene sikrer man produsenten en minstepris, som er satt på bakgrunn av levekostnader i produsentlandet.

I mange tilfeller er det også umenneskelige arbeidsforhold, som barne- og tvangsarbeid, helse- og miljøskadelige forhold og andre utfordringer som gjør at de lever i ytterste nød.

„Fairtrade har arbeidet internasjonalt i 25 år, og dokumentasjon viser at rettferdig handel er et effektivt verktøy for å utrydde fattigdom. Rettferdige handelsbetingelser gir produsentene mer styring over eget liv slik at de selv kan være med å bekjempe fattigdom. Det gir forutsigbare rammer, som gjør at de kan investere i bærekraftige og langsiktige prosjekter i lokalsamfunnet“, sier Størseth.

Må ikke bli hyllevarmer

Et av hennes viktigste mål er å øke både tilgjengeligheten og volumet av Fairtrade-merkede produkter i Norge.

„Jeg opplever en veldig interesse for arbeidet vårt, både blant forbrukere, næringsliv og andre. Men det gjelder å få ord til å bli handling. Derfor er kunnskapsbygging så viktig“, sier Størseth.

Hun utfordrer norsk næringsliv til å investere mer i utviklingen av Fairtrade-merkede produkter.

„Faren er at Fairtrade-merkede produkter blir en hyllevarmer. Noe man skal ha for å vise at man tar en viss form for samfunnsansvar. Det kan lett bli et nisjeprodukt, men for at vi skal nå målet om å øke volumet, må jo kunden ha noe å velge i“, understreker hun.

Da merkeordningen kom til Norge i 1997 var det under navnet Max Havelaar. I dag er det mer enn 350 produkter på det norske markedet som bærer Fairtrade-logoen, fordelt på 16 ulike produktkategorier.

Unge etterspør Fairtrade-produkter

Internasjonalt vokser utvalget av Fairtrade-merkede produkter enormt. Det siste Fairtrade har begynt å jobbe med internasjonalt, er gull. Også her hjemme ser vi at det kommer nye produkter, som for eksempel vin og sjokolade.

„Tradisjonelt har vi vært størst på kaffe, blomster og bananer. Vi ser også at flere store kjente merkevare-eiere investerer i Fairtrade-merkede produkter“, sier Størseth.

De siste par årene har kjente selskaper, som Ben&Jerry’s og Starbucks, rullet ut butikker i Norge. De har flere produkter som er Fairtrade-sertifisert og som tiltrekker seg unge og urbane mennesker. Størseth påpeker at den yngre garde i stor grad er de som etterspør hvor en vare er produsert og under hvilke forhold.

„Vi merker en veldig interesse for dette hos ungdommene. De er aktive på sosiale medier og har et svært bevisst forhold til om ting er rettferdig eller ikke“, sier hun.

Ananasarbeider ved den Fairtrade-sertifiserte ananasplantasjen Gold Coast Fruits i Ghana 2011. Foto: Andreas Feen Sørensen.

Bygger merkevare med rettferdig handel

En stor del av Fairtrades globale vekst skyldes at både forbrukere, næringsliv og andre har stor tillit til merkeordningen.

„Det er viktig å fortelle historiene. Ikke bare solsiden, men også om alle utfordringene vi møter underveis. Det er ikke gjort på en dag å forandre et samfunn som for eksempel i årevis har praktisert et regime der fagforeningsarbeid er forbudt, eller at kvinner er uønsket i ledelsen“, sier Størseth.

De siste årene har det blitt økt fokus på å ta samfunnsansvar både i privat og offentlig sektor. Det gir en merverdi til både bedriften selv, men også til de ansatte.

„Veldig mange ønsker på denne måten å vise at de bryr seg. Fremover vil vi derfor ha mye fokus på å samarbeide med næringslivet for å øke både volum og tilgjengelighet av Fairtrade-merkede produkter“, sier hun.

Størseth mener også man må kunne stille krav om rettferdig handel ved for eksempel offentlig innkjøp.

„Norge som nasjon har et ansvar for å bidra i kampen mot fattigdom. Jeg vil oppfordre både det offentlige og private til å investere i Fairtrade-merkede produkter. Det er et enormt vekstpotensiale. Og vi må alle huske på at hvert eneste bidrag hjelper.“

Dette er Fairtrade