Nr. 2016/2
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Gruppe mennesker foran låve.

En annerledes ferie

Jannike Østervold / Mariann Midbøe

Internasjonal Dugnad tilbyr en ferie du aldri vil glemme. Du får reise og treffe mennesker fra hele verden, gjøre en frivillig innsats for et formål du brenner for og knytte varige vennskapsbånd. Det er avdelinger i de fleste europeiske land, foruten en del i Afrika, Asia og Amerika.

En dugnadsleir varer i 2–3 uker, og du arbeider intensivt med en gruppe med deltakere fra mange ulike land, med en arbeidsleder fra landet du reiser til.

Min første reaksjon da jeg fikk høre om dette var «Dette var spennende, hvorfor har jeg ikke hørt om det før?» For dette er ingen ny organisasjon, den ble startet i Sveits etter første verdenskrig under navnet Service Civil International, og i 1939 startet to damer den norske avdelingen, Internasjonal Dugnad. Barnebarnet til den ene av dem, Mariann, er på besøk i Cultura sammen med styreleder Karoline.

Karoline har vært med fra 2012, da hun dro på leir i Russland og arrangerte aktiviteter for fattige barn. Mariann er nærmest vokst opp med organisasjonen, med mor og bestemor som var engasjert i arbeidet, og hun har barndomsminner om reiser rundt i Europa for å hilse på andre i nettverket.

Fred og miljø

Mariann forteller at organisasjonen ble startet for å bygge opp etter første verdenskrig. «Det er i utgangspunktet en fredsorganisasjon, men miljøsaken er jo kommet mye sterkere de siste årene. Da vi fant ut at vi kunne bytte konto til Cultura ble vi veldig glade, for det passet veldig godt.» Deltakerne på leirene blir oppfordret til å bruke miljøvennlig transport hvis det er mulig, og det blir ofte brukt økologiske og fairtrade produkter på leirene.

Organisasjonen har ikke noen fast ansatte i Norge, alt arbeid er basert på frivillighet. «Det er vi som sitter i styret som tar oss av den daglige driften», forteller Karoline. «Vi lager leirer i Norge, der vi samarbeider med ulike organisasjoner som har behov. I mange år har vi hatt samarbeid med Camphill. I år er det 2 leirer, det er begge i Camphill landsbyer i Sør Trøndelag.»

Arbeidet de gjør skal ikke være politisk og ikke religiøst, og det skal ikke konkurrere med vanlig arbeidskraft. Det er stort sett enkle oppgaver som ikke krever forkunnskaper. Jeg ber Mariann og Karoline om å gi noen eksempler på hva slags oppgaver de har vært med på.

«I fjor var jeg leirleder i Jøssåsen Camphill landsby, da bygget vi et nytt gjerde og rev ned en gammel hytte og brant den opp. Da det var gjort, hjalp vi til å bære skifer», forteller Mariann. Det var 12 deltakere på leiren, derav 2 leirledere. Deltakerne var fra hele Europa. Året før var hun eneste norske deltaker på leir i Finland, der hun hjalp til med å bygge en låve.

Karoline forteller fra hun var på leir i Moskva: «Vi var 12 deltakere fra Europa og Taiwan. Vi jobbet med unger som kom fra fattige familier og laget aktiviteter for dem hver eneste dag fra 10–16. Ellers opplevde vi Moskva. Det var fantastisk å oppleve Moskva på en slik måte. Det er så intenst at det skaper vennskap som varer. Mange av dem har jeg kontakt med i dag.»

Ingen aldersgrenser

«Når du er på leir får du veldig tett kontakt. Det går også på tvers av aldersgrenser. Dette er ikke bare for ungdom, det er åpent for alle aldre. På noen leire er det også tilrettelagt for folk med funksjonshemminger, og det er mulig å reise med barn. For å reise på leir i Norge må du være 16 år. Når man er 18, kan man reise i Europa, og når man er 20, kan man reise til Latinamerika og Afrika», forteller Mariann. «Vi prøver å holde det på maksimum 2 fra samme land som reiser på samme leir. Du får mer kulturutveksling på den måten.»

Karoline understreker at det går helt fint å være eneste fra sitt land også. «De som organiserer leiren venter på deg og tar godt vare på deg. Alle er så innstilt på å bli kjent.»

Mariann: «Som oftest har de som planlegger leiren planlagt noen utflukter, så du får sett litt mer enn bare leiren. Det er mye arbeid, men det er også mye hygge.»

Deltakerne må være innstilt på litt primitive boforhold. Noen av leirene er basert på at en skal bo i telt, noen tilbyr kanskje et klasserom. Så hvis man helst vil bo på hotell, passer det nok ikke så godt. På hver leir er det en arbeidsleder og en leirleder som deler på oppgavene.

Karoline forteller: «I noen land har de ansatte, i Norge er alt frivillig. Internasjonal Dugnad er en medlemsorganisasjon med ca. 70 medlemmer. Medlemskap koster 300 kr i året, og det koster 1 200 kr for å reise på leir, da får du kost, losji og arbeidsforsikring og utflukter. Reisen og lommepenger må du betale selv.»

Mange vil til Norge

Mariann forteller at de norske leirene er populære, de har flere søkere nå enn de har hatt på mange år. I år kommer det 22 deltakere til Norge, fordelt på 2 leire. Internasjonal Dugnad skaffer deltakere og leirleder, mens leirstedet organiserer selve arbeidet.

Det er i øyeblikket over 700 leirer i databasen. Internasjonal Dugnad tar i mot søknader fra norske søkere og formidler dem videre til leirene. De arrangerer også treff før og etter leir. Det er ingen søknadsfrist, opptak skjer fortløpende. De fleste leirene er om sommeren, men det er også leire hele året. Du må bare finne en som passer deg. «I år har vi 14 deltakere fra Norge, men vi ønsker oss mange flere. Problemet er at vi ikke er nok kjent», sier Karoline.

Leirene er organisert i 13 forskjellige kategorier, som spenner fra antirasisme og arbeid med flyktninger til miljøvern og arbeid med barn og ungdom. De som skal reise til Afrika og Asia må ha reiseerfaring fra utenfor Europa, men ellers er det ikke krav til erfaring og utdanning. «Vi er en veldig inkluderende organisasjon», sier Karoline.

Opp gjennom årene har organisasjonen også samarbeidet med ulike grupper i Nord Irland, som har reist til Norge for at de ikke ønsket å videreføre konfliktene og ville samarbeide på nøytral grunn. Dette er noe av kjernen i visjonen til organisasjonen – å bringe folk fra ulike deler av verden sammen på en nøytral base.