Nr. 2016/2
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

FNs bærekraftmål – hvordan kan vi bidra?

Arne Øgaard / Kvinner på mentalinstitusjon på Sri Lanka har fått bedre forhold, takket være Kvinne- og Familieforbundet og Culturakunder med støttekonto. Her venter de besøk av landets førstedame.

Publisert: 22/06/2016

Kloke og velvillige hoder har utarbeidet nye mål for menneskehetens utvikling. I tråd med tidligere målsettinger gjelder det å arbeide fram likeverdige livsforhold for alle verdens mennesker.

Når en går gjennom listen, må en selvfølgelig tenke at alt er viktige mål, men samtidig er det lett å tenke at selv om dette var godt sagt, er det jo ikke sikkert at så mye blir gjort. Politikerne ser ut til å ha så mye annet å stri med for tiden, ikke minst med å sikre sin egen posisjon. FN er ikke bare et forum for samtale mellom statslederne og deres representanter, men består av en rekke underorganisasjoner som arbeider for at disse målene skal bli realisert. De mest aktuelle her er UNICEF (barn), UNESCO (utdanning), WHO (helse), FAO (ernæring og landbruk) og IFAD (fondet for landbruksutvikling). I tillegg til nasjonale og flernasjonale tiltak vil også innsatsen til de mange sivilsamfunnsorganisasjonene ha uvurderlig betydning. Dette er organisasjoner hvor vi alle kan være aktive medlemmer, hvor vi kan gi støtte i form av gaver, og noen kan vi også støtte ved å spare i støttekontoer i Cultura Bank. Mange er opptatt av størst mulig avkastning på sine sparepenger, men den sosiale avkastningen kan ha større betydning enn den rent kronemessige.

Mange snakker om betydningen av å hjelpe folk der de bor. Motivet bak en slik uttalelse kan være forskjellig, men under vil jeg løfte fram noen eksempler på hva våre støttekontopartnere utretter.

Utdanning

De senere årene har mange flere av verdens barn fått muligheten til å gå på skolen. Siden tusenårsmålenes fødsel i 2000 har tallet på barn som står utenfor barneskolen sunket fra 102 millioner til 61 millioner. Dessverre er det mange av disse som ikke lærer grunnleggende kunnskaper som å lese og skrive.

Redd Barnas utdanningsprosjekt «I’m learning» vil sikre at barn fullfører skolen og lærer mens de er der. Tiltakene strekker seg fra enkle ting, som rent drikkevann, til mer komplekse prosesser, som samarbeid mellom lærere og foreldre og tester som følger barnas utvikling. I Kambodsja vektlegges det å skaffe elevene relevant skolemateriell og å sørge for at de blir behandlet med respekt. De skal oppleve trygghet både i klasserommet og også når de må på toalettbesøk. Lærerne deltar månedlig på workshops med Redd Barnas representant, blant annet for at barna skal bli aktivisert i undervisningen og for at de skal kjenne sine rettigheter. Her som i mange andre land står barnas ønske om utdanning i konflikt med foreldrenes ønske om arbeidshjelp. I lokale samtaler arbeider en seg fram til løsninger på dette dilemmaet.

Siden tusenårsmålenes fødsel i 2000 har tallet på barn som står utenfor barneskolen sunket fra 102 millioner til 61 millioner.

I Guatemala og andre land i Sør-Amerika samarbeider Redd Barna med lokale myndigheter og skolene for å få en skolehverdag uten vold. Lærere gis kompetanse i pedagogiske metoder og konfliktløsning, og elevene lærer å løse konflikter uten bruk av vold. Sammen skal elever og ansatte jobbe fram et skolemiljø hvor alle trygt kan si sin mening uten å frykte avstraffelse.

Tradisjonell skolegang vil ikke være et reelt alternativ for alle ungdommer i denne regionen. Mange ungdommer må velge bort utdanningen fordi familien er så fattig at barna må jobbe. Likevel skal de få mulighet til utdanning og opplæring gjennom at dette skjer på de stedene hvor ungdommene arbeider. Undervisningen kan for eksempel foregå i små klasserom på en stor markedsplass.

Hjelp til jenter

Norges Kvinne- og familieforbund har også et aktivt internasjonalt engasjement. Et av dem er yrkesopplæring for vanskeligstilte jenter i Uganda. Dette er jenter som har mistet den ene eller begge foreldrene som følge av AIDS. I utdannelsen vektlegges det både teoretiske og praktiske fag, og de viktigste elementene er søm av klær/broderi, stofftrykk og matlaging for salg. Etter fullført skolegang blir elevene godt fulgt opp av både skolens personell og sosialarbeidere som ledd i den totale omsorgen. Støttekontoen som denne organisasjonen har i Cultura går spesielt til å hjelpe kvinner på et psykiatrisk sykehus på Sri Lanka der det under svært uverdige forhold er stuet sammen psykiatriske pasienter, psykisk utviklingshemmede og kvinner som av ulike grunner er uønsket i landsbyene. De siste kan være kvinner med sterke meninger eller jenter som er blitt voldtatt mens de jobbet som hushjelper i Midt-Østen. Et hovedmål er å hjelpe tilbake de som ikke hører hjemme på en slik institusjon. Et annet mål er å gi et bedre tilbud til de som fortsatt må være der, blant annet ved å tilby dem meningsfulle aktiviteter innen kunst og håndverk, fysisk trening og bibliotek I løpet av flerårig innsats i samarbeid med organisasjonen Nest har de oppnådd gode resultater, men det trengs fortsatt mye hjelp.

Miljøforkjemperne

Biblioteket på arbeidsterapisenteret, Kvinne- og Familieforbundets prosjekt på Sri Lanka.

Biblioteket på arbeidsterapisenteret, Kvinne- og Familieforbundets prosjekt på Sri Lanka.

Verdens Naturfond (WWF) er engasjert i å ivareta naturmangfoldet over store deler av verden. I Norge er det også et mål å påvirke regjeringen til å la Oljefondet få investere i infrastruktur for fornybar energi, som vindparker og solkraftanlegg. Disse mulighetene har Finansdepartementet totalt oversett i sin stortingsmelding om Oljefondet. Dessverre har det vist seg vanskelig å få økonomene til å innse at bærekraftig avkastning på sikt kan være mer lønnsomt enn rask kronemessig avkastning.

Regnskogfondet gjør en kontinuerlig innsats for å verne jordas lunger og det enorme artsmangfoldet som befinner seg i disse truede områdene. En viktig oppgave er å verne om livsgrunnlaget til urfolkene i områdene. Rent kronemessig regnes disse blant jordas fattigste, men de opplever livet annerledes. Så lenge de har tilgang på store nok og intakte skogområder der vannet ikke er forurenset og der de ikke må konkurrere med aggressive tømmerselskaper, gruveselskaper, oljeindustri eller andre industrier om ressursene, får de på tradisjonelt vis dekket grunnleggende behov for mat, medisiner og materialer.

Naturvernforbundet er mest kjent for sin innsats for mangfoldet i den norske naturen, men i Mosambik har de introdusert en ny, effektiv ovn som har blitt svært populær på kort tid.

Det eneste som må kjøpes til denne ovnen er blikk til pipa som fører røyken ut av kjøkkenet. Ovnen er enkel å bygge. Kvinnegrupper får opplæring i hvordan blande leire riktig og bygger den nye ovnen på få timer.

Kvinnene selv legger stor vekt på at de har fått bedre tid fordi de nye ovnene krever mindre ved. Tidligere måtte de gå langt og brukte mye tid på å samle brensel. Det går også raskere å koke maten, samtidig som kjøkkenet er blitt mye renere og triveligere, uten sot og røyk.

Røyk fra bål gir stort ubehag og påfølgende sykdommer i luftveier og øyne. Dette rammer først og fremst kvinner og små barn som oppholder seg i nærheten. Brukerne av de nye ovnene forteller om stor forbedring i helse og velvære.

En enkel rent-brennende vedovn med pipe, som erstatter koking på åpent bål. Behovet for ved halveres, koking går raskere, kjøkkenet blir renere og viktigst: Stor reduksjon i helseskader hos mor og barn, som slipper å puste inn røyken. Ovnen er laget av leire fra termitt-tuer blandet med risskall og en lokal sukkerholdig plante. Foto: Naturvernforbundet

En enkel rent-brennende vedovn med pipe, som erstatter koking på åpent bål. Behovet for ved halveres, koking går raskere, kjøkkenet blir renere og viktigst: Stor reduksjon i helseskader hos mor og barn, som slipper å puste inn røyken. Ovnen er laget av leire fra termitt-tuer blandet med risskall og en lokal sukkerholdig plante.
Foto: Naturvernforbundet

Frie tanker og nye holdninger

Framtiden i våre hender har gjennom årene nedlagt et omfattende arbeid i å opplyse om hva som skjer og hva som kan gjøres annerledes. De har vært opptatt av å påvirke både vanlige folks holdninger og politiske prosesser. I de siste årene har de gjort en spesielt stor innsats i å belyse hvordan våre klær blir produsert under svært uholdbare forhold.

Skal FNs bærekraftmål realiseres kreves det nytenkning og informasjonsspredning. Dessverre ser vi at både journalister og forfattere sensureres, fengsles eller i verste fall drepes. Norsk PEN er del av en internasjonal organisasjon med 140 sentre rundt om i verden, som kjemper for ytringsfriheten. I Norge har flere truede forfattere fått opphold. I tillegg skrives det brev til regjeringer og arbeides med internasjonalt press mot de landene hvor ytringsfrihetene trues.

 

Internasjonal Dugnad er kunde i Cultura Bank