Nr. 2015/2
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Anne Sophie Villumsen Seidel

Drømmen om å starte noe eget

Ida Bjørg Meldgaard

Publisert: 26/02/2015

På grunn av sterk allergi måtte Anne-Sophie Villumsen finne på noe nytt hvis hun skulle fortsette som frisør. Det ble begynnelsen på en karriere som selvstendig næringsdrivende med seks salonger og over 40 ansatte. Men hva skulle til for å komme i gang …

Allergien og astmaen ble uutholdelig, og desperat prøvde Anne-Sophie Villumsen å overtale sin daværende sjef til å gjøre frisørsalongen grønn og miljøvennlig. Han forstod ikke poenget, og dermed visste hun at hvis hun skulle fortsette i faget, måtte hun starte noe eget.

„Jeg var glad i jobben min og hadde aldri drømt om å være selvstendig, men da jeg vendte tilbake etter en barselpermisjon, konstaterte jeg at allergien også blusset opp på nytt. Det var elendig ventilasjon i salongen, armene mine var fulle av eksem, og til slutt kunne jeg ikke se noen annen utvei enn å starte opp noe nytt selv,“ forteller Anne-Sophie.

Dermed sa hun opp jobben. Med to små barn og en mann som studerte sa hun også farvel til en fast inntekt hun hadde hatt i 10 år.

„Det krevde virkelig is i magen“, husker Anne-Sophie. Men hun var heldig og fikk leie et svært rimelig lokale i et kjøpesenter på Nørrebrogade i København, hvor hun startet sitt første enkeltmannsfirma i 1998.

En beskjeden start

Anne-Sophie lånte litt penger av sin mormor og kjøpte alt utstyret brukt. Men stedet ble for smått, og utleieren som drev en Matas-butikk var ikke så begeistret for at Anne-Sophie advarte kundene sine mot mange av de stoffene som fantes i de varene han solgte. Hun måtte finne noe annet, og sammen med en massør fant hun et lokale i Rosenborggade.

„Nå måtte jeg låne penger. Det trengtes omkring 50 000 til frisørstol, en vask, en disk og noen hyller. Men den gangen tjente man ikke så mye som frisør. Jeg hadde vært ansatt på minstelønn, og etterpå hadde jeg vært selvstendig stort sett uten lønn“, sier Anne-Sophie. Men hun kunne dokumentere at det faktisk kom kunder, og hun gikk til banken med sin idé om en grønn salong.

„Jeg startet med Unibank, som lå i Nørrebrogade. Der satt det en ung fyr som syntes at dette var det mest vanvittige han noen gang hadde hørt. Så gikk jeg lenger ned i gaten til Danske bank, men der sa de også raskt nei“. Men Anne-Sophie holdt fast på drømmen om grønn frisør, og ved å søke gjennom telefonkatalogen fant hun Merkur hvor hun fikk et møte samme dag. Denne gangen var hun fast bestemt på å få et lån.

„Jeg ringte til min revisor og sa at hun var nødt til å bli med. Jeg hadde allerede sagt ja til lokalet og bestilt noen håndverkere så jeg trengte virkelig penger. Heldigvis syntes Merkur at det var en god idé, og sa ja med en gang.“

Voksesmerter

Anne-Sophie fikk laget en forretningsplan og et budsjett og søkte også offentlige støtteordninger og ulike fond, som ga støtte til grønne prosjekter. Hun fikk lønnstilskudd til å ansette sin første medarbeider. Men det ble en tidkrevende prosess.

„Man tror at jo flere man ansetter, desto mere lønn kan man heve selv og desto mer kan man ha fri. Det som skjer er imidlertid det motsatte, du kommer til å arbeide mer og tjene mindre“, sier Anne-Sophie.

I begynnelsen gikk alt raskt i riktig retning. Men virksomheten fikk voksesmerter da salong nr. 2 ble åpnet i 2005, og enda flere salonger og ansatte kom med i de følgende årene. Anne-Sophie utdannet sine egne ansatte fordi ingen skoler underviste i bruk av grønne produkter. Hun underviste også andre frisører som gjerne ville skifte til disse produktene. Hun utviklet egne produkter for å kunne få dem Svanemerket, og hun måtte også selv lage reklame og motebilder som kunne erstatte markedsføringen fra de store produsentene, som jo preget mange salonger.

„På et tidspunkt ble jeg kvalt i undervisning, og jeg ble nedringt av allergiplagede frisører som trengte hjelp. Jeg tjente ingen penger på det, og jeg kunne ikke passe mitt eget arbeid. Kundene mine forsvant fordi telefonen ringte ti ganger mens jeg stod og klippet“.

Anne-Sophie søkte offentlig støtte (puljepenger) og startet Vidensenter for frisører og kosmetikere, slik at det fantes et eget informasjonssted. Selv konsentrerte hun seg om ledelse, samtidig som hun klippet mange timer i salongen.

Og moralen er …

Har det vært hardt? Ja. Har hun hatt lyst til å gi opp underveis? Helt sikkert. Har hun angret? Ikke ett sekund.

„Man bruker mange timer som selvstendig, og jeg bruker flere nå enn da jeg startet, men det har vært supermorsomt hele veien. Heldigvis vet man ikke helt hva man går til når man kaster seg ut i det“, sier Anne-Sophie og tilføyer:

„Hvis jeg hadde visst hvor vanskelig det er å tjene penger, hadde jeg kun hatt én butikk. Jeg er sikker på at jeg ville tjent mer i dag med bare én salong“.

Siden 2014 har hver butikk hatt en partner som medeier og medleder i hverdagen. Kjeden Zenz selger i dag produkter og utdanner frisører over hele verden, blant annet i Norge, Sverige, Finland, Island, Spania og Australia og har nettopp fått produkter på markedet i Hongkong.

Anne-Sophies beste råd:

» Få så mye sparring som overhode mulig, i sær i begynnelsen.

» Forsett med å utvikle deg, ta nye utfordringer og grip fatt i ideene.

» Husk at det er deg som skal løse de problemene som oppstår.

» Hold fokus på prosjektet, og gjør det fordi du liker det, har glede av det og ikke kan la være.

Anne-Sophie har fått mye sparring og rådgivning underveis. I 2007 ansatte hun Jørgen Skjødt, som endte med å bli partner og medeier i virksomheten og Anne-Sophies mann.