Økonomi er langt fra noen eksakt vitenskap med lovmessige sammenhenger. Blandingen av matematisk analyse og samfunnsvitenskap gjør bildet uoversiktlig. Og ikke minst, det handler mye om politikk. Den siste virkelig store innen faget var John Maynard Keynes, en engelsk økonom som døde i 1946. Hans ideer om statens rolle som stimulerende og stabiliserende faktor ble toneangivende for norsk økonomisk politikk i etterkrigstiden. En annen skole, kalt ‘den østerrikske’ med Friedrich Hayek som den mest innflytelsesrike, fremholder tvert i mot at statlig intervensjon er med på å skape krisene i økonomien. Det er nesten som religion; man bestemmer seg for hva man skal tro og forsvarer dette så godt man kan. Slike dogmatiske holdninger er det Rethinking Economics utfordrer. Initiativet kommer fra studenter som ønsker en mer virkelighetsnær formidling av faget. De vil stimulere kritisk diskusjon, fagdebatt og nye ideer.

Spørsmålet «hva er penger?» ble omhyggelig presentert som utgangspunkt for en bedre forståelse av finansmarkedet.

PRIVAT GJELDSVEKST GJØR OSS SÅRBARE

Norske banker har i hele etterkrigstiden vært strengt regulert. På tross av dette måtte vi gå igjennom to bankkriser i løpet av 15 år. Vi lærte noe av krisen på 1990 tallet, som ble utløst av store tap i de største forretningsbankene etter sterk utlånsvekst, i stor grad en lokalt utløst krise. Men lærdommen derfra var ikke nok til å forhindre krisen i 2008. Da var det banksystemets avhengighet av finansiering fra utlandet som førte til at staten måtte intervenere. DNB fikk dra ‘gullkortet’, som det het på folkemunne, og Norge seilte gjennom krisen uten større skadevirkninger. En romslig statskasse sørget i tillegg for en passe mengde statlige stimulansetiltak. Bjørn Skogstad Aamo, tidligere statssekretær i Finansdepartementet og mangeårig leder av Finanstilsynet, minnet om at (nesten) alle finanskriser de senere årene har kommet etter perioder med sterk gjeldsvekst. Noe som derfor bekymrer mange er at privat gjeld i Norge nå er oppe i 2,5 ganger årlig inntekt. Det gjør oss sårbare for økt rente og fallende eiendomspriser.

De fleste innledere var enige om at regulering av banker er nødvendig, men også at det ikke er noen lett oppgave å regulere moderne finansvirksomhet. Dette ble belyst blant annet av Ann Pettifor fra PRIME Economics. Hun ble ikke tatt på alvor da hun i 2006 utga en bok som forutså den kommende krisen. I dag er hun en sentral rådgiver for det britiske arbeiderpartiet. Hennes dom er klar: Vi vil få nye kriser fordi selve strukturen i finansmarkedet er den samme som før. Bankenes rolle som et pro-syklisk element i økonomien er ikke endret på i vesentlig grad, nye reguleringer og økte egenkapitalkrav til tross. Hyman Minsky (1919–1996) ble sitert av flere. I perioder med stabilitet øker gjeldsoppbyggingen, og aktiva som fast eiendom og aksjer stiger i verdi, noe som igjen fører til mer kredittgivning fra bankene. Dette fortsetter inntil noe utløser et fall. Kriser er derfor i følge Minsky en normal del av et markedsliberalt system, og ikke uventet mente også han at bankene derfor måtte reguleres strammere.

Ebba Boye ledet seminaret på en fremragende måte.

STOR FORSKJELL PÅ BANKER

En annen interessant innleder var professor Sheila Dow, University of Stirling. Hun vektla blant annet forskjellen på banker og viktigheten av å skille ut spekulasjon og handel i finansielle instrumenter fra normal utlånsvirksomhet. Det er ikke sparebankene eller de kooperative bankene som utløser finanskrisene. Hun går inn for å splitte opp storbankene og i alle fall ikke bruke skattebetalernes penger til å redde disse i fremtiden.

Men det er ikke nok bare å regulere ren bankvirksomhet. Formidling av penger finner nye veier, for eksempel det som kalles ‘shadow banking’, som nettopp kan oppstå som en følge av strengere bankregulering. Dette fenomenet ble belyst av professor Daniela Gabor fra UWE i Bristol, som ga en interessant innføring i teknikken med å finansiere kredittgivning via utstedelse av verdipapirer, som så refinansieres via store institusjonelle investorer. Finanskrisen i 2008 ble på en måte utløst av en skyggebank-krise. Lehman Brothers gikk under da det ble klart at boliglånene som var ”verdipapirisert” ikke var kredittverdige. Dermed stoppet karusellen opp, og krisen spredte seg raskt til alle som hadde investert i slike verdipapirer. Det arbeides nå med å få denne delen av finansmarkedet under bedre kontroll.

BITCOINS KAN IKKE BETALE RESTSKATTEN

Torbjørn Bull Jensen ga et interessant innblikk i kryptovaluta, digitale penger, som kan utstedes av enhver som har datainnsikt og tilgang på stor regnekapasitet. Flere av innlederne pekte på at hvem som helst kan skape penger, problemet er bare å få andre til å akseptere disse. Her sitter myndighetene med stor makt da nøkkelen ligger i hva som kan aksepteres som innbetaling av skatt. Samme hvor mange Bitcoins du eier må du skaffe deg kroner for å gjøre opp restskatten. Sentrale myndigheter har i dag i stor grad overlatt utstedelse av penger til bankene, som gjør dette gjennom sin kredittgivning.

Samtidig som alle snakker om nye konstruksjoner innen finansverdenen så gjelder fortsatt gamle, fundamentale ideer om penger. Pengene har i seg selv ingen iboende verdi, det er de reelle godene vi er ute etter. Også staten kjøper varer og tjenester for skattepengene som innkreves, og pengene havner direkte eller indirekte tilbake i våre lommer.

Spiller det så noen rolle om vi har nasjonale, overnasjonale (som Euro) eller mer eller mindre privat valuta som Bitcoins? En ‘post-keynesianer´ som professor Jesper Jespersen fra Roskilde Universitet holder fast på at nasjonale myndigheter ikke bør gi fra seg denne delen av sin suverenitet da det innskrenker fleksibiliteten man har, for eksempel til å devaluere. Euroen ble etter hans mening innført på feil premisser.

UPOPULÆRE BESLUTNINGER ER NØDVENDIG

Seminaret var også innom temaet bærekraft. Er det private finansmarkedet i stand til å ta vare på dette? Ja, mente representanten for bærekraftige investeringer i Storebrand, Mattew Smith, som pekte på at investeringene i økende grad vris inn mot mer miljøvennlige selskaper. Han ble motsagt av BI-professor Jørgen Randers, som mente at det er nødvendig med nærmest diktatorisk makt for å ta de harde valgene for å nå Paris-målene om begrenset global oppvarming. Verken bankene eller våre demokratisk folkevalgte med 4 års horisont vil ha kraft nok til å ta de nødvendige, men upopulære beslutningene.

Ofte spøkes det med at man etter et slikt seminar er forvirret på et høyere nivå, men samtidig understreker dette viktigheten av målet til Rethinking Economics, nemlig å bidra til en mer virkelighetsnær og pluralistisk økonomiutdanning i Norge. Det kan anbefales å besøke nettsiden rethinkingeconomicsnorge.com for å finne ut mer.

Ebba Boye, styreleder i Rethinking Economics Norge og varamedlem i Cultura Banks styre, ledet seminaret på en fremragende måte og høstet sammen med sine medarbeidere applaus for innsatsen.