Ny virksomhet – nytt liv?
Arne Øgaard
Publisert: 26/02/2015
Mennesket har trang til kreativitet. I samfunn med rom for nytenkning og initiativ vil det alltid skje en utvikling. I ufrie samfunn og steder med stor nød vil kreativiteten brukes til å overleve. Hvis det ikke finnes utfoldelsesmuligheter for kreativiteten vil alt kunne stagnere i apati.
Bak innovasjon og nyskapning finner vi ikke bare oppfinnerglede, men også drømmen om rikdom, om muligheten til å bidra med noe helt eget og også et ønske om fritt å kunne styre sin egen virksomhet. Selv om vi lever i et samfunn som roper etter innovasjon, kan det se ut til at frihetsrommet blir stadig trangere. Markedet domineres av store kjeder som får produktene produsert til lave kostnader under det som ofte er svært tvilsomme forhold. Dette skjer i land de fleste forbrukere har svært lite kunnskap om.
Håp for nisjeprodusenter med kvalitetsprodukter.
Å konkurrere under slike forhold kan være svært vanskelig. Flertallet av de som starter ny virksomhet gir seg etter noen år. Skal en ha mulighet til å bidra med noe eget, må en finne en nisje som ikke er dominert av de store selskapene. Blant Culturas kunder ser vi at mange har klart seg godt ved å satse på kvalitet, miljøbevissthet og nærhet til forbrukerne. Spesielt innen bearbeiding og omsetting av økologiske matvarer har det vokst fram mange gode bedrifter. Solide håndverksprodukter med en kunstnerisk kvalitet kan også ha et marked, og bankens liste over lånekunder viser at det også finnes en rekke andre som har klart å leve av sin egen virksomhet. Mest krevende har det ofte vært for de som har prøvd å satse på kvalitetsklær produsert under verdige forhold.
En ting er å få en god ide til et produkt. Det neste er å klare å markedsføre det i tilbudsvrimmelen. Familiens yngste jobber med å utvikle en ny underholdningsapp og drømmer om at den kan gi stor rikdom. Jeg påminner om hvor vanskelig det er å bli lagt merke til blant de mange tusen apper som kontinuerlig strømmer ut på markedet, men jeg ser at han har glede av arbeidet og at han lærer mye av det.
Satsing på bærekraftige kvalitetsprodukter fordrer oppslutning fra bevisste forbrukere. Uten en slik bevissthet og vilje til å betale for disse kvalitetene vil utviklingen lett kunne stoppe opp. Vi ser at mange etablerere satser høyt, de jobber hardt med lite eller minimal lønn før de endelig lykkes eller mislykkes. Med økt forbrukerbevissthet ville flere ha klart seg. Dette skjer lettest innen et lokalt eller nasjonalt marked, men det kan selvsagt også skje at forbrukerne velger å prioritere miljøvennlige kvalitetsvarer med en rettferdig pris fra andre deler av verden.
Frykten som motiv
Når politikerne roper etter innovasjon og nye oppfinnelser, dreier det seg ført og fremst om eksportmarkedet. Motivet er ikke skaperglede eller å finne noe som verden virkelig trenger, men det gjelder å finne noe vi kan selge utenlands når vi ikke lenger kan tilby olje og gass. Vi må opprettholde handelsbalansen, og frykten for hva som vil skje hvis vi ikke klarer dette er politikernes hoveddrivkraft. Vi trenger flere ingeniører og oppfinnere som kan frembringe varer som ikke kinesere og andre lavkostprodusenter allerede kan tilby. Til den gamle tekniske høyskolen i Trondheim, som i dag er en del av universitet NTNU, strømmer det på med dyktige unge mennesker, men det spørs om de alene kan redde Norge ut fra de økonomiske utfordringene som kommer imot oss.
Norge har en høyteknologisk industri som klarer seg bra, ikke minst når det gjelder salg av avanserte våpen. Vi selger selvsagt også mer fredelig teknologi, men det er likevel et spørsmål om dette salget kan øke opp til et nivå som tilsvarer dagens eksportinntekter av olje og gass. Vi lever i en global krig om markedsandeler hvor industrispionasje, svarte penger og korrupsjon skaper uoversiktlige forhold. Samtidig setter kloden selv grenser for hvor høyt materielt forbruk det er mulig å ha. Det spørs om ikke det viktigste som trengs av nytenkning er å utarbeide en mer broderlig form for økonomi, som bidrar til å fordele goder og arbeidsoppgaver på en mer rettferdig og bærekraftig måte enn det vi klarer med dagens markedsøkonomi.
Tilbake til middelalderen
I mange europeiske land, og spesielt i syd og øst, er det mange som har fått oppleve markedsøkonomiens svakheter. Det snakkes om kriser som vil gå over, men det kan like gjerne dreie seg om grunnleggende systemsvakheter. Du trenger ikke å reise langt for å møte unge med mastergrad, som forbanner et system hvor ingen har bruk for dem. Noen blir bare sinte, noen apatiske, men blant disse unge blomstrer det også opp en viss kreativitet. De starter små bakerier, brygger øl i kjellerne, lager spesialiteter av olivenolje osv. I noen tilfeller kan det gi en brukbar inntekt. I andre tilfeller gir det håp og en meningsfull hverdag. Unge akademikere tar opp igjen gamle håndverksteknikker og kan bringe sine varer fram på byens torg. De lever på et slags middelaldervis midt inne i høyteknologiens effektive hurtighet. På samme måte som mange kunstnere lever mange på en ytterst minimal inntekt. Velutdannede og kreative mennesker utgjør i mange land en ny økonomisk underklasse.
I en slik situasjon synes det viktigere enn noen gang å skille lønn fra arbeid, og det er påfallende at stadig flere mennesker med økonomisk innsikt har begynt å snakke om borgerlønn. Men nøyaktig hvordan borgerlønn skal gjennomføres i praksis trengs det bedre planer for. Her trenges det åpenbart kreativ nytenkning for å finne gode løsninger.