Lørdag 30. september fant jeg veien til Rethinking Economics’ høstkonferanse ved Universitet på Ås (NMBU). Temaet var Forbereder økonomifaget oss på fremtidens utfordringer? Den gamle festsalen ble godt fylt opp av studenter og interesserte i forskjellige aldersgrupper. Rethinking Economics har i Norge 5 studentorganisasjoner og et felles fag­råd. Lederen Ebba Boye innledet med å påpeke at mange studenter opplever at det er for mye matematisk drilling og for lite bearbeiding av dagens reelle problemer. De lærer alt for lite om bærekraft. Eksamen og seminarer er innrettet mot å forstå et smalt sett av modeller, og det er lite rom for kritisk diskusjon både i forhold til modellene og i forhold til hva de ikke omfatter. Forskning har vist at økonomer er de som passer best inn i disse modellene, men ellers er homo economicus i ferd med å dø ut. Det er dessuten viktig at studentene ikke bare blir kjent med en økonomisk teori, men at de også blir kjent med annen tenkning, som økologisk økonomi.

Arild Vatn foreleste om institusjonell- og økologisk økonomi

Erik Gomez-Baggethun skisserte raskt og omfattende opp dilemmaet mellom økonomisk vekst og økologisk bærekraft. Videre fikk vi Kate Raworth inn som videokonferanse. Hun er kjent for sin karpe kritikk av dagens økonomistudier og har skrevet boken «Doughnut Economics». I hullet i smultringen har hun plassert alle som lider nød, fordi de er falt ut av vårt økonomiske system. Spørsmålet er hvordan vi kan få dem inn i smultringen igjen uten å sprenge det økologiske taket, som er smultringens yttergrense. I følge Kate vil det kreve et mangfold av økonomiske teorier, som økologiske, feministiske og institusjonell teori samt kompleksitetsteori og adferdsøkonomi.

Flere av universitetets egne forelesere fulgte opp med interessante foredrag før det endte opp i paneldebatt og saklige spørsmål. I forhold til det daglige arbeidet i Cultura og Pengevirke kan et universitet oppleves som en teoretisk sfære litt på siden av verden. Men det var oppmuntrende å oppleve mange engasjerte ungdommer, som ønsket en sterkere kontakt mellom akademia og virkeligheten. Noen av oss avsluttet det hele med en felles middag, og da oppstod mange gode og virkelighetsnære samtaler.