Dukkemaker Kari Noreger lager ikke leketøy eller samleobjekter, men teaterfigurer som brukes på scenen.

«Jeg lager alle slags dukker og figurer, både hånddukker, stangdukker, marionettedukker, masker og dyrefigurer, for levende dyr er jo vanskelige å ha på en scene. Jeg har laget hele figurer hvor det er mennesker inni, enten 2 eller 1. Jeg har for eksempel laget dyrene i Kardemomme by, både til Kardemomme by i Kristiansand, til Nationaltheatret og til Riksteateret, så jeg har laget både løver og kameler. Og så har jeg laget Henrik Ibsen og Edvard Grieg som helfigurer som vandrer rundt på Peer Gynt stevnet i Gålå og møter publikum før forestillingen.»

Startet som billedhogger

Kari Noreger og Anna Granberg med dukker til forestillingen Ruffen og drageslottet på Nordland teater.

Vi spør Kari hvordan hun kom til å velge dette yrket, og hun forteller at hun helt fra skoletiden har holdt på med å skape og forme og tegne, særlig forme i tre og i leire.

«Jeg ville gjerne bli billedhogger og gikk på kunst og håndverkskolen i 3 år, og så begynte jeg på Riksteateret for å tjene litt penger. Da hadde jeg egentlig ikke så store ambisjoner innen teater, ambisjonen min var fremdeles å bli billedhogger. Jeg søkte på Akademiet før jeg begynte på Riksteateret, men kom ikke inn, så jeg tok en pause og jobbet på teateret, og da ble jeg bitt av teaterbasillen. Et teater er en veldig spesiell arbeidsplass Jeg trivdes med det, og de trivdes med meg, for jeg kunne bruke hendene mine til mye rart.»

Det kom godt med å være hendig og kreativ når hun var på turné med Riksteateret og de av og til måtte improvisere løsninger med knappe ressurser.

«Jeg var scenetekniker i 6 år på Riksteateret. Og i løpet av de 6 årene begynte jeg med dukker, fordi det var en dukketeaterskole der. Jeg var mer interessert i dukkemakeri enn i dukkespill, selv om jeg etter å ha jobbet med det i så mange år nå også er blitt veldig opptatt av selve spillet. Men i hvert fall endte det hele opp med at jeg i 1984 ble tilbudt å jobbe som dukkemaker på Riksteateret. Og siden har jeg vært selvstendig dukkemaker.»

Da hun sluttet som tekniker, laget hun et eget verksted i Oslo sammen med en venninne som laget båtkalesjer, og arbeidet som billedhogger ble inntil videre lagt på hyllen, men det var likevel en viktig ballast.

«Jeg ser nå i ettertid at billedhogging har fulgt meg hele tiden, for det å lage dokker til teater har mye med form og skulptur å gjøre. Det er fordi jeg hadde en bakgrunn i tredimensjonal form at jeg har greid meg så bra som dukkemaker. Jeg var faktisk godt forberedt og visste hva jeg gjorde når jeg ble bedt om å lage en figur. Så sånn var det det begynte.»

«Jeg har jobbet for mange av landets teatre. Nå, senest, i fjor, var jeg ved Nordland teater i Mo i Rana. Da laget vi en forestilling om Ruffen, en barnebok av Tor Åge Bringsverd. Det var faktisk også en av de første jobbene jeg gjorde for 30 år siden. Da laget jeg Ruffen og den flyvende hollender på Oslo Nye Dukketeater, som holdt til i Frognerparken ved Bymuseet. Og nå 30 år etter så gjorde jeg det for Nordland teater, i samarbeid med Tore Hanssen som er illustratør.»

En forestilling blir til

«Det som er spennende med teateret er jo samarbeidet, det er det som har gjort at jeg har vært der i så mange år. Vi begynner med å velge en historie fra en bok eller fra et eksisterende dramatisk verk, og så diskuterer vi hva slags type dukker og hva slags scenografi vi vil ha. Vi har flere møter mellom regissør, scenograf og dukkemaker hvor vi diskuterer frem og tilbake hvordan det skal se ut og hva slags dukker vi skal velge. Når jeg har levert skisser, blir det gjerne en runde til med noen forandringer, og så begynner mitt arbeid hvor jeg skaper alle figurene – og de må være ferdige til prøvestart, for da skal de på scenen.»

Jeg vil absolutt anbefale kunsthøgskole med formgivningsfag, for det å være dukkemaker handler om å skape god form. Det er et krevende håndverksfag. For det er ikke bare formgivningen, det er også den tekniske tilretteleggingen som teaterfigur.

Underviser i dukkemaking

På bokkafeen Bok & Bazar på Hellviktangen på Nesodden kan du møte Kari Noreger og dukkene

Kari forteller også at hun underviser i dukkemaking, det har hun gjort lenge, og hun liker godt å holde kurs.

«Jeg synes det er morsomt, og jeg lærer mye av det selv også. Det er mange flinke folk som er kunstnere og håndverkere av forskjellig slag og som har lyst til å lære om nye materialer og noen nye triks innenfor teatermaking, så det blir ofte utveksling av erfaring.»

Helgen før Pengevirke snakket med Kari holdt hun kurs for 2 svenske teaterarbeidere fra Östgötaland teater og to kostymedesignere fra Oslo.

«Jeg lager også masker. Svære masker, små masker, tettsittende masker og helmasker, og jeg holder også kurs i dette. Jeg jobber mye med å skjære ut former i skumgummi, det er et lett materiale og fint å bruke til teater.»

Vi spør hva hun vil anbefale av utdanning for den som har lyst til å bli dukkemaker.

«Jeg vil absolutt anbefale kunsthøgskole med formgivningsfag, for det å være dukkemaker handler om å skape god form. Det er et krevende håndverksfag. For det er ikke bare formgivningen, det er også den tekniske tilretteleggingen som teaterfigur. Så jeg anbefaler på det varmeste å fordype seg i formgivningsfag og tegning, fordi tegning ligger i bunnen av alt.»

Dukkespill rører meg

På spørsmål om hun har noen favorittfigur blant alle hun har laget svarer hun nei, hun blir like glad i alle, og fortsetter: «Det er et veldig fascinerende yrke, fordi det jeg skaper og det jeg former blir levendegjort på scenen, og det er like morsomt hver gang. De rører meg faktisk mer enn skuespillere. De er ikke ute på frieri, de er liksom uskyldige. Og hvis de er godt laget og hvis det er gode dukkespillere, så er det noe av det fineste jeg kan se av teater. Ikke sånn søtt rørende, men det griper, og det er av og til ganske tøft, det er ikke bare barneteater som er figurteater, det er også alvorlige forestillinger. Så den magien som dukker har, den er spesiell. Om jeg lager mummitroll til Oslo Nye Dukketeater eller en drage eller Askeladden, det er bare så spennende å se at de blir levendegjort!»

Kari Noreger er kunde i Cultura Bank