Nr. 2019/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar

Clive Spash

Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Nord universitet

Clive Spash har hatt stor innflytelse på utviklingen av økologisk økonomi. I mer enn 30 år har han forsket på hvordan det er mulig å løse miljøproblemer knyttet til sur nedbør, luftforurensning i byer, utslipp av klimagasser og reduksjon av biologisk mangfold.

Gjennom dette arbeidet ble han mer og mer klar over at tradisjonell miljø- og ressurs­økonomi ikke var tilstrekkelig. For å løse utfordringene er det nødvendig å utvikle modeller som overskrider økonomiens paradigmatiske grenser ved å inkludere flere fagområder, blant andre naturvitenskap, samfunnsvitenskap og psykologi.

Vitenskapsfilosofi

Samtidig som Spash åpner for pluralisme mener han det er nødvendig å definere kriterier som gjør det mulig å avgjøre hvilke forklaringsmodeller som er gyldige og hvilke som må forkastes. For å komme videre er det nødvendig med en vitenskapsfilosofisk avklaring som gjør det mulig å finne konkrete metoder for hvordan de ulike fagområdene kan samarbeide om utvikling av meningsfull kunnskap. I følge Spash representerer kritisk realisme en vitenskapelig tilnærming som åpner for en interdisiplinær utvikling av økologisk økonomi. Et kjennetegn ved kritisk realisme er at fokus blir rettet mot identifisering av strukturer og mekanismer som beskriver de fenomenene en ønsker å forklare.

Etikk og økologisk økonomi

Tradisjonelt har økonomi hatt en entydig kobling til nytteetikk der bare verdier som kan regnes om i penger trekkes inn i beslutningsprosessene. Konsekvensen av at natur og kultur blir en del av økonomien er at reduksjon på ett område, f.eks. natur i ubalanse, kan kompenseres med økning på et annet, f.eks. teknologisk utvikling. Spash stiller seg kritisk til en slik tilnærming og argumenterer for at det er nødvendig å ivareta økonomisk, økologisk og sosial bærekraft samtidig. Det vil si at natur og kultur har en egenverdi, som ikke kan erstattes eller kompenseres av økonomisk vekst.

Growth economy is leading to an inevitable series of ongoing crises, creating harm, death and destruction

Spash 2017a

Et nytt grunnlag for økologisk økonomi

Det er flere årsaker til at Spash er kritisk til å knytte økologisk økonomi for nært opp til det dominerende økonomiske paradigmet;

  1. Det blir vanskelig å fange opp komplekse problemstillinger,
  2. Det oppstår motsetninger som er vanskelig å håndtere,
  3. Økologisk økonomi blir underordnet tradisjonell ressursøkonomi,
  4. Vanskelig å definere økologisk økonomi som et nytt paradigme og sist men ikke minst,
  5. Kunnskapsutvikling innenfor faget blir forhindret fordi en må akseptere betingelser som er i strid med viktige prinsipper i den økologiske virkeligheten.

I overensstemmelse med kritisk realisme bygger økologisk økonomi på en forutsetning om at teorier og modeller må være forankret i den fysiske virkeligheten. Fordi helheten utgjør mer enn summen av delene gir ikke studier av delene en fullgod forklaring på hvordan alt henger sammen.

Grunn og dyp økologisk økonomi

I artikkelen The shallow or the deep ecological economics movement (2013) skiller Spash, inspirert av Arne Næss, mellom grunn og dyp økologisk økonomi. Økologisk økonomi, som opprinnelig var en bevegelse som fokuserte på samspillet mellom økonomi og økologi, har utviklet seg i tre retninger; miljøpragmatisme, ny ressursøkonomi og sosial økologisk økonomi.

Miljøpragmatistene benytter markedsøkonomiens metoder for å redusere de negative konsekvensene av økonomisk virksomhet. Forskere som arbeider med økosystemtjenester og økologisk fotavtrykk, passer inn i denne kategorien. Miljøpragmatisme viser kun til konkrete virkninger av ulike tiltak basert på markedsøkonomiens prinsipper.

Ny ressursøkonomi plasserer økologisk økonomi som underordnet tradisjonell ressursøkonomi, kjennetegnet av abstrakte matematiske modeller. Ny ressursøkonomi har et tydelig fokus på miljø og påpeker at målet om bærekraftig utvikling kan nås gjennom utvikling av økonomiske modeller der naturen får en markedsverdi og trekkes inn i bedriftenes regnskapssystemer. Det vil si at naturen blir gjort om til en vare. Ideen er at dersom prisene blir satt riktig, vil aktørene bli ledet i retning av ønsket atferd.

Sosial økologisk økonomi

Sosial økologisk økonomi bygger på andre forutsetninger enn de som preger etablert økonomi;

  • For det første ved å bygge på en holistisk forståelse der samfunnet er mer enn summen av enkeltindivider
  • For det andre ved å akseptere at økonomiske, økologiske og sosiale systemer påvirker hverandre gjensidig og er i stadig utvikling
  • For det tredje åpner sosial økologisk økonomi for verdimangfold som inkluderer kulturelle og miljørelaterte verdier
  • For det fjerde bygger sosial økologisk økonomi på samarbeid på tvers av ulike fagområder.

Spash konkluderer med at miljøpragmatisme og ny ressursøkonomi representerer grunn økologi, mens sosial økologisk økonomi er forankret i dypøkologi.

Vekst

Selv om forskning på miljøproblemer knyttet til vekst har vært økende finnes det lite forskning på virkninger av vekst på bedriftsnivå. I et markedsøkonomisk system blir vekst beskrevet som en nødvendig forutsetning for en sunn utvikling i næringslivet. Stikk i strid med denne oppfatningen fant Spash, (sammen med kollegaer) at vekst i mange tilfeller førte til tap av kontroll og frihet fordi eksterne aktører fikk økt innflytelse. Vekst hadde også negativ innvirkning på innovasjon fordi de ansattes kreativitet var mer knyttet til inspirasjon og ideer enn til økonomisk belønning.

Reciprocity and redistribution as forms of social integration and coordination are far older than market exchange

Spash 2017a

Personlige relasjoner og kontakt mellom de ansatte er dermed viktigere enn økonomisk vekst for motivasjon. Målet for bedrifter som ikke fokuserte på vekst var at de unngikk konkurranse ved å utvikle produkter for et avgrenset markedssegment. Resultatene fra studien viser også at ledere i bedrifter som ikke har vekst som målsetning mener at det er mulig å oppnå kontroll og frihet, innovasjonskraft og motivasjon blant ansatte på andre måter enn gjennom en evig kamp om økende markedsandeler og økende avkastning.

Fremtidens økonomi

Spash og Smith påpeker i artikkelen Of ecosystems and economics: re-connecting economics with reality (2019) at de fem viktigste årsakene til redusert biodiversitet og ubalanse i økosystemene er; overforbruk av jord, forurensning, klimaendring, ressursmangel og spredning av fremmede arter. Alle årsakene skyldes prinsippet om økonomisk vekst, økende forbruk av ressurser, globalisert økonomi og ny teknologi. De stiller kritiske spørsmål ved det eksisterende økonomiske systemet og gir ideer til hvilket samfunn vi ønsker. Grønn økonomi og grønne revolusjoner gir liten grunn til optimisme fordi de aksepterer de grunnleggende strukturelle forutsetningene i etablert økonomi. Veien ut av den sosiale og økologiske krisen forutsetter en radikalt ny økonomi, som bygger på kunnskap om hvordan økosystemene fungerer og forståelse for hvordan strukturelle mekanismer i samfunnet fungerer.

Fremtidens økonomi er desentralisert og knyttet nærmere opp til lokal kultur og natur. De verdiene som opprettholder og fornyer samfunnet er like viktige som tilgang til materielle ressurser og energi. Sosial økologisk økonomi fokuserer mer på tilfredsstillelse av grunnleggende menneskelige behov enn på profittmaksimering og økonomisk vekst.