Fellesskap, en nøkkel til deling
Ida Bjørg Meldgaard, dansk Pengevirke. Oversatt av Arne Øgaard
Publisert: 26/02/2015
Jo bedre vi kjenner hverandre, desto sterkere blir lysten til å dele private eiendeler. Derfor er tanken bak Naboskab – en fysisk deleplattform med felles adgang – også at det skal gi inspirasjon til mer fellesskap.
Den gangen Kristoffer Ravnbøls morfar var barn, delte alle i gata en felles fryser. Det var like etter krigen og før økonomien og forbruket tok fart. Behovet for å låne og dele ble mindre etter hvert som kjøpekraften og det private forbruket steg.
„Mye av det her med delingsøkonomi er jo gammel vin på mye flasker. Noe vi gjorde før masseforbrukets tid. Det skal vi finne tilbake til, og det er da også det Naboskab handler om. Vi skal få tilbake noe av den gamle landsby- og fellesskapsfølelsen.“
Kristofer Ravnbøl studerer antropologi ved Universitetet i København og er partner og medstifter av Naboskab. Foreningen setter opp deleplattformer i boligforeninger i form av fysiske ‘naboskap’, som kan være metallskap, loftsrom eller rom i sykkel- og vaskekjellere. Beboerne har adgang til skapene døgnet rundt via et elektronisk låsesystem, og de kan dele alt fra verktøy, kjøkken-, sports- og sykkelutstyr til bøker og filmer. Det at det er lokalt og på beboernes premisser handler ikke bare om at det skal være praktisk. For at prosjektet skal ha suksess krever det et fellesskap hvor brukerne har kjennskap og tillit til hverandre.
„Fellesskap og deling skal gå hånd i hånd. Vi kan lett bli utrygge og tenke at naboen ikke passer ordentlig på tingene fordi vi ikke kjenner hverandre. Men jo bedre du lærer å kjenne naboen din, desto mer får du lyst til å dele. Vi blir nødt til å se synergien i lokalt fellesskap og deling. Det er inspirasjonen til det vi gjør“, sier Kristoffer Ravnbøl.
Sammen med tre venner fikk han han ideen til Naboskab. De var alle studenter og manglet ofte ting som var dyre å kjøpe og vanskelig å få leiet eller lånt. En kan ofte se dagligdagse ting som verktøy i oppgangen, men så lenge vi ikke kjenner naboen er det vanskelig å banke på døren. Derfor ble det raskt klart at skap skulle settes opp og dører sparkes inn.
Nødvendig med flere plattformer
Men hvordan får man det til i praksis? Et fysisk skap stimulerer ikke i seg selv et fellesskap, og selv om folk umiddelbart synes det er en god idé, tar det tid å endre vaner.
„Vi fant raskt ut at det ikke bare var å sette skapet opp og så forvente at folk skulle begynne å bruke det. Derfor undersøker vi hvordan vi kan forbinde dette med andre aktiviteter som styrker fellesskapet og miljøet. For eksempel en gjør-det-selv-dag, hvor folk lærer å lappe sin egen sykkel eller at temaet er avfallssortering eller det å kaste minst mulig mat.“
Naboskab er fortsatt i gang med å ta sine første skritt. Etter å ha vunnet førstepremie for beste ide på DANSIC-konferansen for sosial innovasjon i 2014, fikk de midler og en kontorplass. I 2015 er foreningen kommet i gang med to skap i Vanløse, et tredje er på vei i Østerbro, og det neste kommer på Solvang bibliotek på Amager. Det siste er i samarbeid med København kommune og et eksempel på at prosjektet er tenkt bredere for å nå ut til flere.
„Du kan låne en ting i tre dager, og innholdet i bibliotekskapet har foreningen levert selv eller fått fra sponsorer. Bidrag fra sponsorer og lokale butikker og foreninger vil gjøre det hele til en mer interaktiv deleplattform“, sier Kristoffer Ravnbøl. For tiden undersøker Naboskab sammen med København kommune hvordan offentlige prosjekter kan samtenkes med delingsinitiativer.
Ingen grenser for deling
Oppstarten har tatt tid, blant annet på grunn av de langsomme beslutningsprosessene i boligforeningene. Samtidig har de aktive i Naboskab vært fulltidsstudenter eller hatt arbeid ved siden av prosjektet. Responsen fra brukerne har likevel vært god, og mindre utfordringer, som å optimere låssystemet, er i gang. Til det siste får de hjelp av studenter fra Danmarks Tekniske Universitet.
Troen på synergieffekten mellom fellesskap og deling er intakt. „Slik jeg ser det, er det ingen grense for hva folk kan finne på å dele når de kjenner hverandre. Og det er dette potensialet i deleøkonomien som vi ønsker å få fram. Vi tror at hvis vi virkelig skal kunne endre vårt samfunn, må det komme nedenfra, altså lokalt“, sier Kristoffer Ravnbøl, som også ser verdien i lokale byttemarkeder.
Ikke bare fysiske ting kan byttes og deles, også kompetansedeling kan bli aktuelt, hvis folk vil hjelpe hverandre og bidra med sine evner. „Kanskje integrasjon kan tenkes inn i denne sammenhengen. Det er så mange potensialer i dette. Vi tilbyr en slags startpakke, og så kan brukerne utvide denne. Dette er en del av en større endring av atferd og eietenkning som vi gjerne vil sette i gang.“
Optimisme for fremtiden
Fram mot 2016 blir det arbeidet med å finne nye samarbeidspartnere, for som med andre gründervirksomheter er det en utfordring å skaffe startkapital slik at virksomheten både kan gå rundt økonomisk og vokse. Kristoffer Ravnbøl og hans tre partnere håper å kunne arbeide på fulltid med dette prosjektet. Det trengs folk både til det rent fysiske arbeidet og til å inspirere. Selv om det har vært fokus på delingsøkonomi i flere medier, er ikke dette noe folk straks hiver seg på. Det er en ny tanke for mange, selv om det er noe vi alltid har gjort.
„Å dele er en fundamental menneskelig ting som er blitt forvrengt av forbruksfokuset og tanken om at vi selv må eie det hele. Men mye tyder på at dette begynner å endre seg.“