Nr. 2015/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Illustrasjon med eksempler på samarbeidsøkonomi.

Samarbeidsøkonomi: et paradigmeskifte

Myriam Bouré, OuiShare Oslo Connector

I løpet av de siste tiårene har internett og ny teknologi gjort dyptgående endringer i måten vi lever på, samhandler, kommuniserer med hverandre, gjør innkjøp og samarbeider med hverandre.

Mer og mer informasjon blir delt og gjort åpent tilgjengelig for alle, noe som gjør det lettere for mennesker å ta nye initiativer og bli igangsettere selv, enten det er ved å leie ut et rom, en parkeringsplass, ved å prototype en gjenstand i et ‘makerspace’, ved å låne ut penger til en nabo eller en lokal virksomhet. Samarbeidsøkonomi er ikke noe nytt. Samvirkemodeller har eksistert lenge. Men ny teknologi åpner dører og får dette nye paradigmet til å pollinere hele det økonomiske systemet.

Hva er samarbeidsøkonomi? I OuiShare definerer vi det som et sett av forretningsmodeller og initiativer basert på horisontale nettverk og deltakelse av fellesskapet rundt, og det transformerer måten vi arbeider, lever og kommuniserer med hverandre på. Det er bygget på ‘distribuert makt og tillit innen nettverket, i motsetning til sentraliserte institusjoner’ (R. Botsman), og visker ut skillet mellom produsent og forbruker. Disse fellesskapene møtes og samhandler i online nettverk og peer-to-peer plattformer, så vel som i fysiske samlokaliseringer, som ‘fablabs’ og ‘coworking spaces’.

Vi kan beskrive samarbeidsøkonomi som et nytt økonomisk rammeverk basert på 5 dimensjoner:

Forbruk, læring, produksjon, finans, styresett.

Delingsøkonomi, også kjent som samarbeidsforbruk

Samarbeidsforbruk er en sømløs sirkulasjon av produkter og tjenester mellom individer gjennom deling, bytting, handel, leie, lån eller gaver, som legger vekt på tilgang fremfor eierskap og reduserer avfall.

For eksempel å leie ut et rom i leiligheten (AirBnB), en bil (Nabobil), en parkeringsplass (Vpark), tilby transport til en person (Gomore eller Blablacar) eller et produkt (Nimber), kjøp og salg av brukte produkter (Finn.no), tilby en tjeneste (Finn småjobber), kjøpe som en gruppe fra lokale produsenter (Kooperativet), etc.

Peer-to-peer finansiering

Crowdfunding og peer-to-peer bankvirksomhet muliggjør sirkulasjon av kapital mellom individer for å finansiere kreative, sosiale og nyskapende prosjekter. Komplementær valuta og ‘open value networks’ tilbyr nye former for byttemidler som bidrar til å muliggjøre verdiskaping. Å låne penger fra person til person (Lendingclub), skaffe finansiering gjennom en crowdfunding kampanje (Bidra.no), eller ved å selge andeler i en virksomhet (Newjelly), overføre penger til utlandet (Transferwise), forsikre hverandre sammen (Friendsurance), bygge våre egne lokale systemer for å bytte varer og tjenester (timebanksystemer som Timevillage, Timerepublik); kryptovaluta som Bitcoin; komplementære lokale valutaer som Bristol Pound; ‘open value’ nettverk som Sensorica eller Backfeed).

Åpen kunnskap

Åpen kunnskap gjør det mulig for enhver til fritt å bruke, gjenbruke og redistribuere kunnskap, som innhold, data, kode eller design. Dette prinsippet er grunnlaget for commons-basert peer production (som fri programvare, Creative Commons, Open Access vitenskap) så vel som åpen utdanning, åpne data og åpne styresett. Wikipedia, gratis design (open source hardware) og kode (open souce software), biblioteker (GitHub, Thingiverse), fotobibliotek (Flickr), MOOC (massive open online course, som EdX, Coursera, eller i Norge, mooc.no).

‘Makers’, åpen design & produksjon

Åpen design og produksjon demokratiserer prosessen med å designe, produsere og distribuere fysiske varer ved å kombinere åpen kunnskap med distribuert infrastruktur. De baserer seg på verktøy (som 3D-printere, laserkuttere, CNC fresemaskiner), lokaler (FabLab, Maker- & Hackerspaces, Bio-Hackerspaces), nettsamfunn og markedsplasser (som Etsy) og blir drevet av makerbevegelsen, hackerkultur og gjør-det-selv kulturen (DIY).

Åpen og horisontal styring

Åpen og horisontal styring transformerer organisasjoner, offentlige tjenester og sivilt engasjement. Flate organisasjonsstrukturer er allerede i bruk (som kooperativer, sosiokrati og holacracy), men nye initiativer basert på ‘open value’ nettverk og ‘open enterprises’ går nå mye lenger og inkluderer også deltakende budsjettering (alle får være med på å stemme over hvordan et budsjett skal disponeres), eller andre typer belønninger for bidragsytere (som Backfeed, LiquidO fra Cocoon Projects, eller Co-budget fra Enspiral). Også plattformer for sivilt engasjement (crowdfunding, som Spacehive), initiativer med åpne styresett og eksperimenter i flytende demokrati (The Web Party & Democracy OS i Argentina) åpner dørene for at et mer desentralisert politisk system skal kunne vokse frem.

Samarbeidsøkonomi har en dyp endringseffekt på samfunnet vårt. I tillegg til de økonomiske fordelene gjenoppdager menneskene en følelse av fellesskap og solidaritet. Og også følelsen av allmenningene, naturlige og menneskeskapte systemer, som ikke eies av en definert aktør, og at alle fritt kan bidra og bruke det. Bofellesskapsprosjekter oppstår overalt (se Gaining by sharing i Stavanger, eller Hurdal økolandsby), og beviser i mikroskala hvordan alle de 5 dimensjonene kan samspille. I et bofellesskap som en bygning kan du ha en felles hage, en innkjøpsgruppe, et felles verksted og felles verktøy. Vedlikeholdet finansieres gjennom crowdfunding. Et beboerdrevet bofellesskap drives vanligvis etter demokratiske prinsipper. Du kan til og med se peer-to-peer utdanningssystemer vokse frem; én nabo vil lære en annen å bake brød, for eksempel.

Fremtiden vil bli desentralisert. Nå finnes det plattformer som gjør det mulig å leie ut leiligheten, bilen, parkeringsplassen eller tilby skyss med bil. Men fremdeles er de fleste store plattformene i samarbeidsøkonomi sentralstyrt. Tjenestene er distribuert, men ikke makten. Plattformene er fremdeles eid av ganske få aktører som tar beslutninger, men denne makten er i ferd med å gå i oppløsning, og distribuerte modeller vokser allerede frem, som La’zooz i bilskyssmarkedet, som kanskje en dag kan ta over for Blablacar, eller i lokale matvaresystemer kunne Open Food Network sette en stopper for The Food Assembly. Dessuten er sentrale valutaer ofte en flaskehals, mennesker tror de trenger penger for å ha makt til å gjøre ting. Det er ikke sant. Inntil nylig var både produksjonen (sentralbanken) og distribusjonen (bankene) av penger sentralisert. Men pengene er først og fremst et byttemiddel, et symbol som gjør at vi kan bytte vår tid. Vi bytter tiden vår mot penger i vårt daglige arbeid og bruker pengene vi har tjent til å kjøpe mat, betale husleie, osv. Vi kunne brukt andre byttemidler enn de offisielle valutaene som kryptovalutaer, komplementære lokale valutaer osv. Komplementær valuta blomstrer overalt og setter mennesker i stand til å overvinne knappheten på byttemidler så de kan delta i økonomisk aktivitet.

Å bygge et samarbeidssamfunn betyr også å distribuere makten, ‘empowering people’, både når det gjelder å delta i beslutningstaking og tilgang på byttemidler.


Artikkelen er oversatt fra engelsk av Jannike Østervold. I de tilfellene der vi ikke har funnet noe godt, norsk uttrykk, kanskje fordi det ennå ikke finnes noe (?) er de engelske betegnelsene beholdt.