Økobønder og økologiske matvarer

For 12 år siden kjøpte du en gammel gård for å bli økobonde. Hva har forandret seg siden da?
«Det økologiske landbruket har blitt mye mer effektivt disse tolv åra. Gårdene i området jeg holder til har blitt veldig mye større på noen få år og også mer profesjonelle. De fleste av oss har økt produksjonen og investert ganske mye for å henge med på den teknologiske utviklingen, som er viktig også for økologiske bønder.»

Økologiske produkter blir mer og mer synlig i dagligvarebutikkene. Har dere økobønder endret norske matvaner?
«Jeg vil absolutt påstå det. Foreldra mine starta med økologisk på hjemgården min i 1996, og siden da har det vært en enorm endring av hva folk etterspør av økologiske matvarer. Når en ser på hva det totalt omsettes økovarer for i Norge så har det steget – og stiger – veldig mye.»

Hva tror du må til for at Norge klarer å holde på posisjonen som økovareprodusent?
«Det som blir viktig framover er å klare å produsere så mye som mulig av det vi kan produsere økologisk for det norske markedet så det ikke blir tatt over av utenlandske økovarer. Jeg er helt sikker på at vi må henge med tida og investere i ny teknologi og ha gode miljøer for at økobønder skal klare å utvikle seg og få til en god produksjon. Matvarekjedene har også et stort ansvar for å være gode til å selge varene våre.»

Hvordan føler du samarbeidet deres er med dagligvarebutikkene?
«Jeg opplever det som greit, men jeg er veldig spent på hvordan det blir videre. Vi ser at innenfor noen segmenter, som økologisk melk, er det noen kjeder som ønsker å selge den til konvensjonell pris, og det opplever jeg som et problem. Økologiske varer skal koste mer, for du får mer for pengene, du kjøper en vare som er produsert på en dyrere måte. Jeg tenker det er viktig at forbrukeren ikke blir lurt og vender seg til at økologisk er like billig som konvensjonelt, for da tror jeg at vi lurer oss selv. Økologisk skal koste mer, det syns jeg er veldig viktig. Det skal ikke koste for mye, men det skal koste mer.

Merprisen vi får inn skal dekke inn den kostnaden vi har med å produsere. Du betaler jo for bedre dyrevelferd og for at det ikke skal være produsert med sprøytemidler. Det må forbrukeren være villig til å betale for ellers så faller alt sammen.»

Hvilken mulighet ser du for økologisk landbruk, og hvilket ansvar føler du følger med?
«Jeg opplever veldig gode muligheter, markedet er jo i vekst og vokser ganske kraftig. Vi har ansvar for å balansere ønsket om økt volum med det som er fornuftige naturlige forutsetninger for hver gård. Det er viktig at vi klarer å balansere det ønsket som bonden har, det å produsere mer, og det å produsere på en fornuftig måte.»

Tror du at etterspørselen etter økologiske varer vil fortsette å stige?
«Jeg ser ingen grunn til at det ikke skal det, forbrukerne i Norge blir mer og mer opplyst. Mange, da særlige barnefamilier, opplever jeg som veldig opptatt av at barna skal spise økologisk, og derfor tenker jeg at det er en viktig trend som vi bønder må se på som en mulighet».

Klimaendringer og økologisk landbruk

Tror du klimaendringer framover vil påvirke økologisk landbruk?
«Det er jeg ganske sikker på, men økologisk landbruk har gode forutsetninger for å takle det like bra som det konvensjonelle, kanskje også bedre. Mer variasjon i produksjonen på hver gård vil møte klimaendringene bedre enn gårder som for eksempel har en ren kornproduksjon. Mange av oss dyrker både korn og gras, og det gjør at vi kan veksle mellom å ha gras på de arealene som er mest utsatt for erosjon eller flom. Det gjør at jorda får en større evne til å ta til seg regn.»

«Klimariktig» landbruk har blitt et stikkord. Hvilket ansvar føler du hviler på forbrukerne i forhold til bøndene?
«Forbrukerne må tenke på at matsikkerhet skapes lokalt og at de må være flinke til å kjøpe norskproduserte matvarer. Hvis vi ikke klarer å holde på en lokal matproduksjon, blir vi avhengige av andres matproduksjon, i en tid der kanskje en del land kommer til å få veldig store problemer med å klare å produsere det de før har gjort på grunn av klimaendringer. Et typisk eksempel på dette er den langvarige tørken i Central Valley i USA. Det har gjort at matproduksjonen der er veldig mye lavere enn den var for ikke mange år siden».

Hvordan føler du at klimaendringene kan påvirke Norge, og hva kan eller gjør du for å forberede deg?
«Jeg prøver så godt jeg kan å ha variert vekstskifte og ha god orden på grøfting, og jeg tenker det er viktig å fortsette mye av det gode arbeidet som vi gjør. Men klimaendringene handler om så mange ting, som at vi i framtiden som bønder kanskje bør være energinøytrale og jobbe hardt med å klare å redusere utslipp både fra husdyrgjødsel eller gjødsling generelt, også fra drøvtyggere, noe som er vanskelig å få til. Produsere mer av det vi trenger av energi på gårdene er og veldig viktig. Om et par års tid planlegger jeg å montere solceller på et stortak på gården for å bli mer selvforsynt med elektrisitet.»

Råd til framtidens agronomer

Hva anbefaler du for nyutdannede agronomer i dag?
«Å tenke gjennom hva som passer deg som menneske, hva slags produksjon som passer deg og hva slags hverdag du ønsker. Hvilke naturlige forutsetninger som ligger til din gård, det er noe av det aller viktigste. Det gjelder å sette seg ambisiøse, men langsiktige mål, men også delmål som er oppnåelige. Det er også viktig å tenke gjennom hva det vil være marked for i framtiden. Ofte i landbruket er det slik at det kan være smart å satse på andre produksjoner enn det som er mest populært å satse på akkurat der og da. Å være langsiktig og tro mot sine tanker og ideer, ikke hoppe mye mellom hva du skal produsere tror jeg er veldig fornuftig.»